Strategier mot lakselus

Effekt mot lus

Hva sier litteraturen?

Ulike kontrollstrategier mot lakselus vil ha ulike konsekvenser for lusenivå, antall lusebehandlinger, fiskevelferd, dødelighet og resistensutvikling mot behandlingsmidler. Produksjon av luselarver i sårbare perioder vil kunne påvirke utvandrende laksesmolt og ville bestander av sjøørret.

Simuleringene viser at, foruten biomassereduksjon, det primært er null-lus-produksjon og lavutslippsteknologi, storsmolt/kortere produksjonstid i åpne merder i sjø og strategisk fordeling av tiltakene som gir tilstrekkelig effekt på reduksjon av lusenivået. For PO3 tyder modeller på at en kan komme i grønn status ved strategisk å lukke ca. 1/3 av lokalitetene, dvs. innføre null-lus/lavutslippsteknologi på disse lokalitetene. En kan også oppnå reduksjoner i lusesmitte ved innfasing av andre tiltak, som snorkelmerder og annen lavutslippsteknologi, som ikke ble direkte undersøkt i disse simuleringene. Felles utsett, tidligere utslakting og brakklegging og andre tilpasninger av produksjonssyklus kan også potensielt gi reduksjoner i lusesmitte (3). Flere simuleringer har vist at bruk av storsmolt kan føre til reduserte luseutfordringer, men dette er såfremt at en bruker tiden mellom utsettene til brakklegging, altså at en ikke utnytter MTB fullstendig (4,7). Konvertering til null eller lavutslipps produksjon og storsmolt/kortere produksjonstid i sjø er tiltakene som gir størst effekt mot lus, der en for null/lav-lusproduksjon bør velge ut lokalitetene strategisk, altså at innsatsen først bør legges ned på lokalitetene som betyr mest for smittespredningen av lus (3,4).

Kort om studiet	Effekt funnet
Network analysis reveals strong seasonality in the dispersal of a marine parasite and identifies areas for coordinated management (1)	En biofysisk modell ble brukt til å simulere spredning av luselarver på vår og vinter fra 537 oppdrettsanlegg langs kysten i Norge i perioden 2009 til 2014. Luselarvene som blir frigjort fra lakselus infisert oppdrettslaks spres med vannstrømmer, der både styrke og retningen påvirker spredning, og det dannes et spredningsnettverk mellom anleggene. Hvor langt luselarvene spres bestemmes også av utviklings- og overlevelsestid, der temperatur og predasjon er viktige faktorer. Resultatene fra simuleringene viste at lusespredning og spredningsnettverk varierte i stor grad mellom årstider. Spredning av luselarver er lengre om vinteren enn om våren, og vinternettverk viste flere forbindelser, samtidig har vinternettverkene gjennomsnittlig svakere forbindelser enn vårnettverkene. Basert på konnektivitet (forbindelser) kan kysten deles inn i 12 lusespredningssoner.
Forslag til produksjonsområder (11)	Rapport på utarbeidet forslag til inndeling av norsk laks– og ørrettoppdrett i 11-13 produksjonsområder bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Forslag til PO’er er basert på konnektivitetsmatrise som danner grunnlaget for både klyngeanalysen og evaluering av forslag til områdeinndeling. Matrisen er beregnet på grunnlag av 591 lokaliteter og strømfelt fra april til juli 2013 (120 døgn). Flere faktorer kan påvirke analysen, det ble konkludert med at konnektivitetsmatrisen er representativ.
Identifying ‘firebreaks’ to fragment dispersal networks of a marine parasite (12)	Studien testet om introduksjon av branngater (områder uten oppdrettsanlegg) kan hindre forbindelse og spredning av luselarver mellom områder/nettverk. Studien identifiserte en effektiv branngate med færre en 25-anlegg som vil ha effekt hele året. Våren er en kritisk periode for laksesmolt som migrerer ut. Ved å ta bort 13 og 21 anlegg ved 61 og 67 °N kunne 3 uavhengige lusesoner i Norge ha blitt etablert.
Applied connectivity modelling at local to regional scale: The potential for sea lice transmission between Scottish finfish aquaculture management areas (13)	Konnektivitetsanalysene viser storskala spredning mellom forvaltningsområdene i Skottland. Analysene identifiserer hvilke områder som produserer og mottar lakselus. Resultatene tyder på at Skottland ikke har konnektivitet til Shetland, og at anleggene på Shetland påvirker hverandre. Resultatene fra studien gir informasjon for å utvikle effektive parasittkontrollstrategier som kan benyttes for å bedre kontroll på lakselus.
Strategi Lakselus 2017: Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland (7)	Et samarbeidsprosjekt mellom alle oppdrettsaktørene i Rogaland, Norsk Regnesentral, Veterinærinstituttet, Proactima og Blue Planet AS. Hovedmålet i prosjektet var å dokumentere hvordan man innenfor produksjonsområdet Rogaland, kan lykkes med å holde vedvarende lave lusenivå, ved å kombinere økt fokus på forebyggende tiltak og målrettet bruk av felles behandlingstiltak, basert på online-smitte verktøy og scenario simuleringer. Resultatene i prosjektet viste: – Det kan være ugunstig med anlegg som ligger nærme land da kopepoditter trekkes mot land. – Soneringen som er valgt i Rogaland kan ha negativ effekt på lusesmitte. Sonering kan ha andre effekter i andre områder. – Utsett at storsmolt på alle anlegg vil kunne gi en teoretisk reduksjon av lusebehandlinger med omtrent 30-50 %. Dette innbefatter at smolten settes ut på samme tid som før, men slaktes tidligere med påfølgende lengre brakkleggingstid. – Om behandling forsinkes med seks dager slik at den utføres sju dager etter i stedet for én dag etter overskridelse av tiltaksgrensen, øker behandlingsbehovet med 10–15 %. Det er derfor viktig med tilstrekkelig behandlingskapasitet, samt hyppige og pålitelige tellinger, og kanskje også et pålitelig prognosesystem for framtidig luseutvikling. – Ved å innføre en temperaturavhengig tiltaksgrense som er høyere når det er kaldt i vannet og lavere når det er varmt, kan behandlingsbehovet reduseres med 5–10 %. – Hvis en kan halvere påslaget av kopepoditter de første seks månedene i sjø på alle anlegg, f.eks. ved bruk av luseskjørt, reduseres behandlingsbehovet med 40–60 %. – Hvis en både kan halvere påslaget av kopepoditter de første seks månedene i sjø ved bruk av forebyggende metoder, og samtidig innføre 500 g storsmolt på alle anlegg, kan behandlingsbehovet reduseres med omkring 70–90 %.
Evaluation of aquaculture management zones as a control measure for salmon lice in Norway (6)	I denne studien blir koordinert brakklegging som kontrolltiltak mot lakselus evaluert ut fra en regresjonsanalyse. Det var forventet at koordinert brakklegging skulle redusere forekomsten av lakseluslarver etter brakkleggingsperioden, samt at det eksterne infeksjonspresset fra omkringliggende oppdrettsanlegg skal reduseres. To soner ble evaluert i studien, Hardanger og Vikna. Funnene var at infestasjonspresset var høyere inne i sonen sammenlignet med utenfor og at smittepresset økte med økende biomasse gjennom produksjonssyklusen. Samlet sett viser studien at selv om intensjonen med koordinert brakklegging og soneinndeling er å redusere lakseluspresset, er praksisen utfordrende og mindre effektiv enn forventet, spesielt på grunn av påvirkningen fra grensende soner.
Development and dispersal of salmon lice (Lepeoptheirus salmonis Krøyer 1837) in commercial salmon farming localities) (5)	Lusepress var studert i området Frøya i Midt-Norge i perioden 2013-2018. I området har koordinering av produksjonssykluser og brakkleggingsperioder vært etablert siden 2013. Informasjon fra lusetellinger og antall og type behandlinger ble hentet inn fra oppdrettsselskapene. I løpet av brakkleggingsperioden ble det ikke funnet planktoniske lus av verken lakselus eller skottelus (Caligus elongatus), og en synkronisert brakklegging i dette området var i stand til å dempe en eskalerende lusesituasjon.
Endret lokalitetsstruktur i PO3 (2)	I en biofysisk modellering og nettverksanalyse for spredning av lakselus, PD og ILA mellom lokaliteter ble det anslått at flytting av produksjon fra særlig smittespredende lokaliteter til mindre smittespredende lokaliteter, kan redusere den totale smitten mellom lokalitetene. Fjerning av tilfeldige lokaliteter hvor man flytter biomassen til de resterende lokalitetene vil redusere smittepresset, men ikke like effektivt som ved en strategisk flytting av biomasse fra de “verste” til de beste lokalitetene med tanke på smittespredning. Flere scenarioer ble testet, der et som ble testet med Havforskningsinstituttet sine modeller indikerte at smitten mellom lokalitetene kan reduseres med 46% for lakselus og 30% for virus, ved å redusere fra dagens 135 lokaliteter ned til 100 matfisklokaliteter uten at den totale produksjonen i produksjonsområdet ble redusert. Veterinærinstituttets lusemodell viste at ved å tilfeldig fjerne halvparten av alle lokaliteter og refordele biomassen til andre lokaliteter i PO3, vil gi ca. 20 % færre voksne hunnlus, 20 % færre andre mobile lus, og 20 % færre behandlinger i hele området. Denne effekten blir større, dersom de lokalitetene som lukkes er strategisk valgt med tanke på hvor mye de bidrar med spredning. Resultatene tyder på at det kan være et stort potensial for å redusere smitten mellom lokaliteter ved å redusere antall lokaliteter i PO3 og samtidig opprettholde produksjonen.
“FRA RØD TIL GRØNN KYST “, Kunnskapsinnhenting for bærekraftig omstilling av havbruksaktiviteten i Vestland (3)	Vestland fylke (PO3 og PO4) fikk rødt trafikklys i 2018/2019 (PO4) og 2020/2021 (PO3 og PO4), samtidig har området hatt høyest dødelighet, mest sykdom og store utfordringer med lus. I prosjektet er det utført simuleringer for enkelte områder i PO3 og PO4 for å finne hva som skal til for å oppnå grønn status i PO3. Modeller indikerer at utslippene må ned med mer enn 60 % for å oppnå grønn status i PO3. Simuleringer gjennomført i prosjektet viste at: – Kortere produksjonstid i sjø og ulike former for null-lus konsept (lukket/semilukket eller nedsenket drift) gir størst reduksjon av luseutslipp og/eller behov for avlusinger. Det er da avgjørende at tiltaket settes inn på strategisk utvalgte lokaliteter øker effekten. Simuleringene viser at null-lus- produksjon på 20-30 % på strategisk utvalgte lokaliteter i kombinasjon med andre tiltak er trolig nok til å komme i grønt. For å få samme effekt med tiltak på tilfeldige anlegg, måtte cirka 60% ha blitt null-lusanlegg. – Ved bruk av null-lus konsepter kan en oppnå lavere lusenivå gjennom hele året, mens bruk av stor smolt og koordinert brakklegging kan gi mer sesongavhengige effekter. – Koordinering av produksjonen i brakkleggingssoner kan gi lavere lusetall første året, men større utfordringer med høyt lusenivå og hyppige avlusninger andre år i sjø. For å få økt bruk av null-lus teknologi kreves det innovasjon i offentlige reguleringer og virkemiddelbruk. I tillegg er null-lus-konsepter relativt umodne konsepter og innebærer økt økonomisk, biologisk og teknisk risiko for oppdretter. Samtidig har dialog med oppdrettere/fagpersoner som har fulgt null-lus konsept informert om gode resultater på lus og dødelighet kan oppnås.
LuseKontroll: Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus (4)	I prosjektet ble det utført simuleringer for både enkeltanlegg og for et nettverk. For scenariosimuleringer av et nettverk ble området Nordfjord valgt, og det ble beregnet at for å oppnå lav påvirkning på villaks i henhold til trafikklyssystemet må lusenivået komme til under ca. 0,3 millioner voksne hunnlus om våren. Scenariosimuleringer for enkeltanlegg viste at redusert effektivitet av lusebehandlinger fører til at det må behandles hyppigere, men også til at gjennomsnittlig lusenivå blir høyere. Ved å optimalisere timingen av en svært effektiv behandling kan smittepresset under utvandringsperioden for villfisk reduseres. For totalt behandlingsbehov og gjennomsnittlig lusenivå under produksjonssyklusen har timing mindre å si. Scenariosimuleringer i et nettverk av anlegg med Nordfjord som eksempelområde viste: – Ny sonestruktur med koordinert brakklegging i større områder av Nordfjord, i gjennomsnitt gir lavere lusenivå og færre lusebehandlinger, men uakseptabelt høyt lusenivå om våren i partallsår. – Utsett av fisk på 1 kg eller større ga under 0,3 millioner hunnlus om våren i partallsår. Forutsetninger var at produksjonen kunne times sånn at påvirkningen på villfisk ble minimert og at produksjonen ikke ble økt. – For å nå målsetningen om under 0,3 millioner hunnlus om våren må mer enn 50 % av tilfeldig utvalgte anlegg lukkes. Med strategisk lukking av anlegg som bidrar mye til smitteproduksjon og -spredning kan trolig målet oppnås ved lukking av færre anlegg. – Koordinert våravlusning med en svært effektiv lusebehandling i partallsår kombinert med lavere terskel for å avluse om våren og sommeren ga vesentlige reduksjoner i lusenivået. Strategien innebar imidlertid også økt behandlingsfrekvens. – Luseskjørt eller andre barrierer som stoppet halvparten av luselarvene fra omkringliggende anlegg ga vesentlig færre behandlinger, men bidro lite til å gi færre lus om våren i partallsår.
Investigation of shortened sea phase effect on salmon lice (8)	Målet var å undersøke om kortere sjøfase har en positiv effekt på lakselus gjennom å analysere ukentlige lusetall fra PO7 og 8 i perioden 2012-2021. I studien ble det modellert en kortere sjøfase ved at den første delen av produksjonen var i et indre fjordsystem. Etter 7-9 måneder ble laksen flyttet til en mer eksponert kystlokalitet, hvor den sto frem til slakt. Ulike driftsstrategier ble sammenlignet ved at både ukentlige data fra produksjonssykluser med forkortet sjøfase og data fra helårsproduksjoner, både i fjordene og langs kysten ble analysert. Registrerte lusetall ble plottet opp mot ulike forklaringsvariabler for å undersøke om de påvirket lusetallene. Resultatene viste lavere lusetall på oppdrettslaks med kombinasjonsdrift sammenlignet med helårsproduksjoner i fjordene eller på kysten.