Erfaringer fra næringen

Viktigste tiltak for å oppnå bedre lusekontroll

Under dialogmøter ble det gjennomført en undersøkelse der respondentene ble spurt om å svare på hvilke 3 tiltak som vurderes som viktigst for å nå målet om lusekontroll. Tiltaket som ble rangert høyest var bedre sonestruktur, og deretter kortere tid i sjø og krav om minst to forebyggende tiltak per lokalitet. Redusert biomasse/antall fisk i sjø, semilukket tiltak og koordinerte avlusinger ble rangert likt og som det 4. viktigste tiltaket. Deretter kom lavere tiltaksgrense før strengere myndighetskrav, lengre brakklegging og utslippsgrense på lus som var likt rangert. Til slutt kom lavere slaktevekt.

Ut fra erfaringsinnhenting gjennom intervjuer svarte flere at de har en strategi mot lus der de kombinerer flere tiltak. Det er viktig å evaluere om strategien fungerer, og for å få til en god evaluering må oppsett være designet slik at det er mulig å hente ut data på effekt. Relevant data fra lokaliteter med tiltak må logges og det bør gjennomføres evalueringer av lusesituasjonen etter endt generasjon og vurdere hva som har fungert og ikke. For å oppnå gode resultater bør lokalitetsspesifikke strategier etableres siden mange av de forebyggende og kontrollerende tiltakene er best egnet under gitte forhold.  

Samarbeid mellom aktører erfares som viktig for å bedre luseutfordringene. Noen opplever at erfaringer deles åpent, mens andre erfarer at det deles til en viss grad. I flere områder er det få felles strategier, det kan være utfordrende å bli enig om tiltak og gjøre forpliktende tiltak i fellesskap. Når det lages felles retningslinjer er det lett at formuleringene som skrives er runde og at det er lett å avvike fra dem. 

For å bedre lakselus situasjonen kreves det god kontroll på lusetallene, noe som flere opplever at det tidvis ikke er.  Mange erfarer at det kan være forskjell mellom siste telling og inntellinger i forbindelse med behandling, og at differansen er så stor at stadieforskyvning ikke kan være hele årsaken. Det påpekes at usikkerheten i lusetallene ikke kommer at feiltelling, men fordi utvalget er usikkert. Dette er utfordrende når lav tiltaksgrense er en av strategiene mot lus. Lusetallene og smittepresset kan derfor være høyere enn det man forventet ut fra tellingene og man kommer i gang med avlusing senere enn man ønsket.  Det blir også påpekt at luseutslippene mellom ulike lokaliteter varierer i stor grad ut fra strømbilde og lusepress, men også ut fra antall fisk på lokaliteten, og at det burde vært utslippskvote på lus istedenfor en lusegrense på 0,5 kjønnsmodne per lokalitet.

Flere har selskapsspesifikke strategier mot lus som samtidig styrker fisken. Utsett av storsmolt, løsninger der fisken er beskyttet mot lus i en periode etter utsett, eller robust smolt som har stått i lang tid i ferskvannsanlegget på lavere temperatur. Noen selskap har strategier om å bruke lusesterk rogn eller probiotika før utsett. Det kan være vanskelig å ha slike driftsspesifikke strategier som felles strategier mellom oppdrettsselskapene i område. 

Soner og vannslektskap
God felles brakklegging og tilstrekkelige branngater fra områder med stor fisk til områder med nyutsatt fisk er viktig for å nullstille et område før utsett av smolt. Noen har erfart at luseutfordringene har økt som følge av endret sonestruktur, og mange vurderer at optimalisering av soner er en strategi som vil bedre lusesituasjonen. Arbeid med soner er en langsiktig strategi og aktører kan måtte være villig til å gå ned i produksjon i kortere perioder for å få det til.  Ved optimalisering av soner er det viktig at man ikke kun tar hensyn til geografisk inndeling, men ser på hvordan strømmen påvirker. Ved bruk av modelleringer kan mer kunnskap om smitte mellom lokaliteter oppnås, og det kan settes inn tiltak på lokaliteter som spres smitte i stor grad. Samtidig er noen usikker på hvor stor effekt soner og tiltak innad i soner vil ha siden luselarver spres over store avstander i perioder av året. Flere simuleringer har vist at sonering kan føre til lavere lusepress i starten av produksjonen, men at på slutten at produksjonen når det er stor biomasse i sonen blir lusepresset stort. I denne fasen kan det være nødvendig å ha høy behandlingskapasitet.  

Kortere produksjonstid i sjø
Det oppleves at utsettstidspunkt blir strekt.  For eksempel er det i mange vårsoner vanlig å sette ut fisk fra desember til juni. Dette gjøres for å optimalisere produksjonen, og bedre utnytte storsmolt strategi med hensyn til biomasseutnyttelse. Når utsettsintervallet strekkes vil det etableres et høyt lusepress over lengre tid, noe som spesielt kan påvirke lokaliteter med utsett av tradisjonell smolt. 

Det er i stor grad enighet om at å korte ned tid i sjø er et viktig tiltak for å redusere lusepresset. Flere påpeker også at biomassen i sjø må reduseres for å redusere utfordringene med lus. Flere mulige strategier nevnes for å redusere tid i sjø:

• Større smolt. Det er varierende hva som menes med storsmolt, men ut fra erfaringsinnhentingen er det fra cirka 200 til 1100 gram. Ved utsett av storsmolt står den kortere tid i sjø og flere opplever at antall behandlinger går ned. Flere som benytter storsmolt legger om produksjonen slik at det i realiteten ikke blir mindre biomasse i sjø selv om smolten som settes ut er større. Ved en slik strategi vil trolig ikke det totale lusepresset reduseres. 
• Tidligere uttak av slaktefisk for å få ned biomasse i sjø. Det blir påpekt at for å få redusert utfordringene med lus så må en litt lavere slaktevekt aksepteres. Samtidig blir det påpekt at det er viktig å ta ut svekket fisk, både med hensyn til fiskevelferd, men også fordi den ofte blir stående med høyere lusetall i påvente av en bedre helsesituasjon slik at avlusing kan gjennomføres. 

Lavutslipps og lukkede systemer
Semilukket drift er erfart å gi en veldig god skjerming mot lus som har ført til færre eller ingen behandlinger mot lus. Det er erfart at på lokaliteter der det både har vært åpne merder og semilukket drift har semilukkede enheter unngått økende lusetall og behandling, mens det har vært behov for behandling i åpne merder. Samtidig blir det påpekt at lukket/semilukket teknologi gir større risiko både biologisk og økonomisk,  og er en «uferdig teknologi». Flere aktører satser på nedsenket drift der lokalitetsforholdene er egnet,  en fordel er at det er enklere å få skalert opp nedsenket drift kontra for eksempel lukket teknologi da produksjonskapasiteten så langt ser ut til å være større og kostnaden lavere. Samtidig blir det påpekt at ikke alle lokaliteter er egnet for nedsenket drift ut fra topografiske forhold. 

Forebyggende og kontrollerende tiltak 
Gjennom intervjuer med næringen kommer det frem at forebyggende og kontrollerende strategier for å redusere antall lusebehandlinger er utbredt. Flere tiltak er i bruk, som for eksempel laser, skjørt, dypfôring og rensefisk. Samtidig tester flere «nyere» og mindre utprøvde tiltak som ultralyd og strømgjerde. Nøkkelen for å få forebyggende og kontrollerende tiltak til å fungere er å velge tiltak basert på lokalitetens miljøforhold, og å kombinere flere metoder. For eksempel har mange erfart at det er veldig lokalitetsavhengig hvilken effekt skjørt gir, og ved å bruke skjørt på egnede lokaliteter kan skjørtene ha en god påslagshemmende effekt som fører til at tid til første avlusing forskyves. I Nord har flere laser som kontrollerende tiltak som strategi mot lus, og har erfart at tiltaket kan føre til at antall behandlinger reduseres. De siste årene har flere erfart at nedsenket drift kan redusere behovet for behandling og mange har samtidig hatt høy overlevelse gjennom produksjonen i sjø. 

Det er varierende strategier om bruk av rensefisk. Mange har valgt å redusere bruk av rensefisk med hensyn til velferd og har opplevd økt lusepress i takt med nedtrapping av rensefisk i området. Noen har testet bruk av rognkjeks og har opplevd en viss effekt, men at andre kompliserende effekter som sykdom og velferd, samt myndighetskrav til utfisking gjør at vi har gått bort fra dette. Samtidig har noen som strategi å fortsette å bruke rensefisk på lokaliteter som er egnet. 

Behandlingsstrategier
Mange har lavere tiltaksgrense for avlusing som en strategi. Flere velger å gå i gang med behandling på 0,2 kjønnsmodne enten på anleggsnivå eller på merdnivå, andre har lavere tiltaksgrenser. I noen områder har flere aktører gått sammen og satt en felles strategi med lavere tiltaksgrense, enten i perioder som for eksempel ved å forlenge våravlusingsperioden eller fast gjennom året. Noen har 0,2 kjønnsmodne som tiltaksgrense, men har litt mer rom for vurderinger gjennom vinteren. Enkelte aktører har erfart at når de går inn på lave nivå av bevegelige og kjønnsmodne, holder lusetallene seg nede lengre og de har fått ned antall tette behandlinger.  Noen har strategier med å nullstille et område med å kjøre felles avlusinger, for eksempel inn mot vinter. 

Å arbeide med optimalisering av behandlinger er viktig, både for å bedre velferd, men også effekt. Dette krever god logging av data under behandling og evaluering, samt å sette inn forbedringstiltak. Det er viktig å behandle med rett kapasitet til rett tid, samt å ha tilstrekkelig kapasitet til å gå inn til riktig tid, altså før lusetallene blir for høye. Under behandling er det viktig at brønnbåtene/avlusingsenhetene faktisk samler opp lusa i forbindelse med behandlinger eller slaktetransport for å redusere resmitte. Flere påpeker at bruk av oppsamlingsnot (Catchlice) er et godt tiltak for å samle opp lus under trenging i forbindelse med behandlinger eller slakteleveringer. Det er ulike strategier når det gjelder bruk av ferskvann til behandling mot lus, der noen har strategier der de forholder seg strengt til anbefalingene til Mattilsynet, mens andre benytter metoden oftere av hensyn til fiskevelferd og effekt.

Det blir opplyst om at IMM- metodene kan ha negative effekter på fisk, og flere mener det er behov for flere effektive bademiddel siden legemiddelbehandlinger vurderes som mer skånsomme for fisken ved enkeltbehandlinger samt at høy effekt gjør at en kan oppnå lengre tid mellom behandlinger slik at fisk får restituert. Det er også opplyst om at en tidligere brukte legemidler koordinert for å «nullstille» inn i vinteren men at det er utfordrende å oppnå en slik effekt med de legemidlene en har tilgang til i dag. Terskelen for å få godkjenning av nye legemidler er høy av hensyn til miljøet. Noen bruker Slice strategisk som påslagshemmer på liten fisk og oppgir å ha hatt god erfaring med det, mens har opplevd å få svært lav effekt av Slice og har gått bort fra bruken.