En kort oppsummering av funn fra rensefiskskolen er tatt med, og for vitenskapelig litteratur fra 2020 og tidligere vises det til RENSEFISKSKOLEN. Nyere litteratur er tatt med i litteraturoversikten. 

Gode vurderinger med hensyn til lokalitetens egnethet både i forhold til miljøforhold og lusepress bør gjennomføres før utsett. Sterk strøm kan påvirke rognkjeks negativt, da rognkjeks er dårlige svømmere og svømmekapasitet er påvirket av strømforholdene. Forsøk i svømmerespirator viste at ved sterk strøm vil rognkjeks jevnlig slippe taket og ikke klare å svømme mot strømmen, og vil da i praksis havne bak på noten ved lokaliteter som har vannstrøm over 25-35 cm/s (18). Vurderinger opp mot lusepress bør undersøkes da utgang på grunn av påkjenning under håndtering og behandling av laks er vist å være hovedårsak til dødelighet i sjø. 

Forsøk viser at risikoen for redusert velferd øker med tiden rensefisken har stått i sjø (7,11). Det er trolig mange faktorer som virker inn, men mekanisk avlusing har blitt beskrevet som en viktig negativ faktor, spesielt for rognkjeks (7). Det beskrives også at underernæring fremdeles er utbredt hos rognkjeks og trolig blir ikke næringsbehovene dekket fullt ut i merder i sjø (11). Det har de siste årene blitt publisert flere verktøy som kan hjelpe med å overvåke velferden og ernæringsstatus til rensefisk over tid (4,5,19). Det finnes flere prosjekter som har kartlagt sammenhengen mellom fôrsammensetning, fôrtype og velferd, både for rognkjeks og berggylt (19–22). 

Litteratur	Velferdspåvirkning
Rensefiskskolen – bruk og hold av leppefisk (3)	Miljøforhold – Leppefisk er arter som er tilpasset varmere vann. Det er forskjeller mellom leppefiskarter for toleransenivå for flere miljøparameter og de har også noe forskjellig dybdepreferanser.  – Berggylt har god toleranse for endring i salinitet og lokaliteter som ligger i brakkvannsområder kan være egnet for berggylt. Korttidseksponering av berggylt til ferskvann kan gi langvarig stressreaksjoner og osmotisk stress.  – I merd blir leppefisk utsatt for ulike temperaturer og har ikke mulighet til å tilpasse seg dette på samme måte som i det fri. Studier viser at aktiviteten til oppdrettet berggylt var betydelig redusert når temperaturen var under 10 °C. Bergnebb har i forsøk vist tegn til en dvaletilstand ved lav temperatur. Når sjøtemperatur er lav vil appetitten til leppefisken gå ned, men de vil fremdeles spise litt. Det er viktig å ta hensyn til at leppefisken er tilpasset til å spise hele tiden siden de ikke har magesekk som kan fylles.  – Ved overgang til merd kan tilvenning til nytt fôr og strømforhold i merden være en utfordring.  – Leppefisk er gode til å finne hull i not som kan føre til rømming. Samtidig må maskestørrelse være tilpasset arter.  – Adferden til leppefisk vil endres gjennom året og plassering av skjul bør tilpasses dette.  Sykdom – Ved påvist sykdom og/eller dødelighet på rensefisk i merd, bør fiskehelsepersonell risikovurderes om rensefisken bør fiskes ut fra merden.
Rensefiskskolen – bruk og hold av rognkjeks (3)	– Studier har vist at effekt og akklimatisering kan påvirkes av temperatur. Rognkjeks oppdrettet på 9,5 °C ble overført til kar på 4,2 °C (lav temperatur), 14,2 °C (høy temperatur) og referansekar på 9,5 °C. Analyser av blodparameter viste at rognkjeks taklet bedre stress i forbindelse med den høyeste temperaturen enn den laveste. – Ved varme sjøtemperaturer (16-18 °C), kan risikoen være høyere for katarakt, unormal adferd og høy dødelighet hos rognkjeks, samt at det er erfart at risikoen for bakteriesykdommer er høyere.  – Rognkjeks er dårlige svømmere og svømmekapasitet er påvirket av strømforholdene. Forsøk i svømmerespirator visste at ved sterk strøm (over 70-110 cm/sek) sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater. – Miljøforholdene på lokaliteten bør vurderes i forhold til egnethet for rognkjeks.  – Forsøk tyder på at miljøforhold i merd som er gunstige for laks også er gunstig for rognkjeks (og leppefisk). Ved redusert oksygenmetning hadde rognkjeks markant redusert aktivitet.  – Forsøk viser at rognkjeks tåler korttidseksponering i ferskvann (0 ‰) i minimum 5 timer og lav salinitet (15 ‰) i minimum 10 dager.  – Lokaliteter med rognkjeks bør benytte operative velferdsindikatorer og gjennomføre forbedringstiltak og dele erfaringer.  – Det må legges til rette for fôring av liten fisk.  – Notvask påvirker adferden til berggylt og rognkjeks ved at begge arter viser signifikante endringer i adferd før og etter notvask.
Oppfølging av rognkjeks i sjø- Håndbok (4)	Håndbok utviklet i forbindelse med FHF-prosjektene DOKUMENTAR og EFFEKTIV. Håndboka inneholder praktiske råd knyttet til oppfølging av velferd av rognkjeks i merd inkludert velferdsscoring, obduksjon og prøveuttak. Det finnes også digitalt feltskjema som kan lastes ned for å dokumentere velferden over tid, samt på merdnivå og lokalitetsnivå.
Oppfølging av ernæringsstatus hos rognkjeks i merd og tilpasning av fôringsstrategier- Håndbok (5)	Håndbok utviklet i forbindelse med FHF-prosjektet STRATEGI. Håndboka gir en oversikt over fordeler og ulemper med ulike fôringsstrategier og hvordan rognkjeksen siden ernæringsstatus best kan følges opp i praksis.
Sea lice prevention strategies affect cleaner fish delousing efficacy in commercial Atlantic salmon sea cages (8)	I studien som foregikk på en lokalitet om høsten over 2 måneder ble 4 forebyggende tiltak undersøkt i henhold til effekt mot lus, fysisk påvirkning på rensefisken og adferd. Tiltakene som ble testet var (1) bare grønngylt, (2) grønngylt og funksjonelt fôr, (3) grønngylt, funksjonelt fôr og dype lys og fôr, (4) grønngylt, funksjonelt fôr, dype lys og fôring og skjørt.  Det ble ikke sett forskjeller på finner, hud, munn, øyner, og k-faktor mellom merder med ulike forebyggende tiltak.
Causes of Mortality and Loss of Lumpfish Cyclopterus lumpus (10)	Data ble samlet inn og analysert fra bruk av rognkjeks fra forsøksfasilitetene til Gifas i perioden 2013 – 2020.  Resultater fra analysene viste at dødelighetsårsaker varierer både innad og mellom forsøksenheter. I klekkeri og i små-skala sjømerder var primærårsaken til dødelighet infeksiøse, mens i større sjømerder var dødeligheten hovedsakelig forårsaket av håndteringer som transport, sortering eller mekaniske avlusing.
Welfare and survival of lumpfish (Cyclopterus lumpus) in Norwegian commercial Atlantic salmon (Salmo salar) production (11)	Velferd og overlevelse for rognkjeks ble overvåket på 4 kommersielle oppdrettslokaliteter i 6 til 12 måneder i 2019 til 2021. Hovedfunnene var at velferden til rognkjeksen ble redusert i overvåkingsperioden, hovedsakelig grunnet øye og hudskader. Dødeligheten var lav de første månedene etter utsett i sjø, men økte deretter. Mekanisk avlusing ble vurdert som den årsaken som påvirket velferd og dødelighet i stor grad. Sykdom så ut å komme som følge av at rognkjeksen var svekket. Underernæringen var utbredt under hele overvåkingsperioden og trolig blir ikke næringsbehovene til rognkjeks dekket i merder i sjø. Publikasjonen er tilknyttet FHF-prosjektene EFFEKTIV og DOKUMENTAR.
Velferd hos rensefisk – operative velferdsindikatorer (OVI) – RENSVEL (19)	Hovedmålet med prosjektet var å utvikle operative velferdsindikatorer (OVI) som kan brukes for å sikre god velferd hos berggylt og rognkjeks. Resultatene viser at rognkjeks og berggylt både responderer forskjellig på stress og har ulike behov, samt at de responderer forskjellig fra laks. Berggylt og rognkjeks reagerer på akutt stress, men uttrykket i den den primære stressresponsen er (plasmakortisol) er forskjellig i nivå og varighet. Hos berggylt er plasmakortisol tre til fire ganger høyere hos berggylt sammenlignet med rognkjeks ved eksponering av en stressor. Rognkjeks viser liten grad av stressrespons, men tilsynelatende manglende stressrespons kan være evolusjonære tilpasninger til stress og fare. LABVIer som er egnet for dokumentasjon av stress er plasmakortisol, klorid, og magnesium. Laktat er egnet som LABVI kun hos berggylt. OVI er som kan benyttes for dokumentasjon av stress hos både rognkjeks og berggylt er finneslitasje, katarakt og vekst. Ut fra resultatene i prosjektet ser berggylt med ca. 11 cm kroppslengde ut til å ha kritisk svømmekapasitet i området 20-30 cm/sek (basert på fiskene som svømte). Dette tilsvarer 1,5-2,5 fiskelengder/sekund.