• For å sikre god effekt må rensefisken som settes ut ha god helse- og ernæringsstatus. 
• For rognkjeks er det vist at det er mulig å forbedre lusebeiting av rognkjeks ved hjelp av levende fôrkondisjonering før overføring til sjø, samt med selektiv avl (7). 
• Akklimatisering av rensefisk før utsett er vist å kunne gi økt effekt på lusebeiting (5), og kan derfor være et tiltak. 
• Det er viktig at lusenivåene er lave ved utsett av rensefisk, og spesielt ved utsett av villfanget leppefisk. Dette skyldes at det kan ta opptil 3 uker før leppefisken er akklimatisert til miljøet i merd og begynner å fungere som rensefisk (3). 
• For å følge opp lusebeiteeffekten anbefales det å vurdere mageinnhold, utvikling av lusetall på merdnivå og eventuelt sammenligne med merder uten rensefisk (5). 
• Det er dokumentert at effekten av rognkjeks er tett knyttet til vekt, hvor rognkjeks mindre enn 100 gram har best effekt. Det er derfor ønskelig at rognkjeksen ikke vokser for raskt, men samtidig opprettholder god ernæringsstatus (7). 
• Det anbefales å lage «møteplasser» for laks og rensefisk, for eksempel ved at plassering og utforming av skjul legger til rette for tett samhandling mellom laks og rensefisk. 
• Vær oppmerksom på at andre forebyggende tiltak kan påvirke denne samhandlingen. For eksempel hadde luseskjørt negativ innvirkning på effekten av grønngylt. Dette kan være relatert til at laks og grønngylt fordeler seg forskjellig i merder med skjørt som fører til at grønngylten får færre muligheter til å beite lus fra laksen (8). 
• ROV bør benyttes aktivt for å undersøke samhandling mellom laks og rensefisk, og dersom det er lite samhandling, bør tiltak med justering av skjul eller lignende settes inn. 
• I en studie ble det sett økt effekt av rensefisk ved at laks med høyere lusetall oftere hoppet opp i nøter med rensefisk. Å fange laks passivt i nøter kan brukes som en selektiv avlusing, enten med rensefisk eller med andre behandlingsmetoder (1), men tiltaket må testes ut i større omfang med tanke på velferd før bruk.

Velferd
Rensefiskkampanjen i 2018 og 2019 viste at dødeligheten av rensefisk var høy (9). Det ble satt ut 33,9 millioner rensefisk i 2023 og det registrerte tapet, der både dødelighet og destruert fisk inngår, var 14,7 millioner (15). Siden rensefiskkampanjen har bruk av rensefisk, og særlig villfanget rensefisk, blitt betydelig redusert. Erfaringsinnhentingen gjennom lusepraksis har vist at mange reduserer bruk av rensefisk av hensyn til velferd, spesielt på enkeltlokaliteter hvor det er vanskelig med forsvarlig hold. Det er også blitt opparbeidet større kunnskap om de ulike artenes behov de siste årene, og det har kommet strengere krav til utfisking før håndteringsoperasjoner.  Det foreligger imidlertid ikke et tilstrekkelig nøyaktig tallgrunnlag, blant annet knyttet til overlevelse og andel destruert rensefisk, som gjør det mulig å vurdere i hvilken grad denne omstillingen har resultert i betydelig forbedret velferd (15). For at bruk av rensefisk skal være etisk forsvarlig må en ha en aktiv tilnærming til ivaretakelse av rensefiskens særegne behov før utsett og under produksjonssyklus for å ivareta velferd. Det er også behov for et bedre tallgrunnlag basert på avliving, dødelighet og dødelighetsårsaker for å kunne vurdere om en har velferdsmessig forbedring over tid på artsnivå (15).

For å sikre god velferd må lokaliteter vurderes med hensyn til egnethet før utsett av rensefisk. Sterk strøm kan påvirke rognkjeks negativt, da rognkjeks er dårlige svømmere og svømmekapasitet er påvirket av strømforholdene. Forsøk i svømmerespirator viste at ved sterk strøm (over 70-110 cm/sek) sliter rognkjeks med å holde seg fast til overflater (3). Vurderinger opp mot lusepress bør undersøkes da utgang på grunn av påkjenning under håndtering og behandling av laks har vist å være hovedårsak til dødelighet i sjø (10, 11). Lokaliteter som erfaringsvis har stort lusepress, bør vurdere andre forebyggende og kontrollerende tiltak enn rensefisk. Risiko for AGD bør også vurderes, da rensefisk også er mottakelig for AGD. 

Før utsett må skjul og fôringsstasjoner være satt ut og tilpasset den arten som skal settes ut. Det anbefales å plassere skjul i en V-formet korridor slik at laksen ledes inn mot rensefisken, og fôring av rensefisk i nærheten av skjul kan være fordelaktig (3). Rognkjeks bør ha tilgang på «stive» skjul som gjør at de kan feste seg med sugekoppen og hvile. Mottakskontroll med forsvarlig avliving av svekkede og skadede individer bør gjennomføres i forbindelse med utsett. I etterkant av utsett kan rensefisken søke ned og det er viktig å ta hensyn til dette ved røkting, for eksempel gjennom å sette ut ledeskjul fra dødfiskhåv opp til skjulene. Det anbefales å benytte kamera for å redusere risikoen for at levende rensefisk suges inn i liftup-system. Studier har vist at underernæring er utbredt og trolig blir ikke næringsbehovene til rognkjeks dekket i merder i sjø (11). Fôrtype og fôrstrategi bør tilpasses den enkelte art, og det finnes gode tips i håndbøkene fôring av rognkjeks (4, 5) og leppefisk (3).  Forsøk viser at risikoen for redusert velferd øker med tiden rensefisken har stått i sjø, og det er derfor viktig med regelmessig overvåkning av velferd (7,11). Det må derfor planlegges for at lokaliteten både har kompetanse og kapasitet til å følge opp velferden til rensefisken gjennom hele utsettet.

I forkant av avlusing skal rensefisk fiskes ut. Håndtering i forbindelse med utfisking gir risiko for skader og nedsatt velferd, og det bør vurderes om rensefisken skal avlives i forbindelse med utfiskingen. Det er også beskrevet at  stress som følge av håndtering kan gjøre rognkjeks mer mottagelig for annen sykdom (11). Utfisking kan være vanskelig når rensefisken er syk og aktiv fanging av rensefisk med ROV med håv kan være aktuelt. Dersom det skal suppleres med ny rensefisk bør det i så fall først utføres en risikovurdering av fiskehelsepersonell med hensyn til helse og -velferdssituasjonen på anlegget.