Skjørt
Fiskevelferd
Hva sier litteraturen?
Den mest beskrevne velferdsutfordringen ved bruk av skjørt er varierende nivå av løst oksygen (DO) (1). Siden skjørt påvirker vannstrømmen rundt merden, kan dette påvirke den naturlige vannutskiftingen som kan føre til lave oksygennivå (4,8). Samtidig viser noen studier tilstrekkelig oksygen på innsiden av skjørtene (7,14). Gjennom innhenting av erfaringer fra næringen var utfordringene som ble knyttet til bruk av skjørt, lave eller varierende oksygennivåer, deformasjon av skjørt, dårlig gjellehelse, og hos noen redusert tilvekst. Oksygen ble vurdert som spesielt utfordrende i sluttfasen av produksjonen når biomassen er høy. Noen hadde erfart at bruk av skjørt førte til forurensing på innsiden av skjørtet, andre at raudåte kan akkumulere i skjørtet. Flere har erfart utfordringer med gjellehelse ved bruk av skjørt (8). Mange av utfordringene knyttet til bruk av skjørt er relatert til at skjørtet kan føre til begrenset vannutskifting (1). Skjørt kan påvirke vannstrømmen og føre til redusert flyt av vann som igjen kan føre til at partikler, amøber og alger akkumuleres i den øverste delen av merden (9). En bekymring ved bruk av skjørt er lavere nivå av løst oksygen og i en studie førte svingninger ned til moderat hypoksi til akselerasjon av AGD sykdom (10).
Litteratur | Velferdspåvirkning |
---|---|
Skirt around a salmon sea cage to reduce infestation of salmon lice resulted in low oxygen levels (6) | I en studie var det planlagt å undersøke effekt mot lus i et forsøksoppsett der to kommersielle sjømerder hadde 3 meter dype skjørt og resterende 4 merder var uten. Studien ble gjennomført midtsommers, når både lusepresset og sjøtemperaturen er høy. Oksygenmetning ble målt på innsiden og utsiden av merdene. Påmontering av skjørt førte til at oksygennivåene målt inni skjørtet falt og forsøket ble avsluttet av hensyn til dyrevelferd. En stor andel av fisken sto høyt og bidro trolig til at oksygennivået i merd med skjørt falt. |
Lice shielding skirts through the decade: Efficiency, environmental interactions, and rearing challenges (1) | Bruk av skjørt kan påvirke fiskevelferden og produksjonen. Mange av utfordringene knyttet til bruk av skjørt er knyttet til at skjørtet kan føre til begrenset vannutskifting og trolig et lavere nivå av løst oksygen. Prosesser som bevegelse, fordøyelse, vekst og reproduksjon er avhengig av oksygen. Lave nivåer av løst oksygen kan påvirke vekst, føre til stress og øke mottakelighet for sykdom, og ved svært lave nivåer føre til død. Studier har vist at syklisk hypoksi kan føre til at AGD akselereres. |
Luseskjørt – dokumentasjon av praktisk bruk og nytte (3) | Skjerming med 6 og 10 meters dype planktonduker mot påslag av lakselus ble testet i seks forsøksoppsett. I forsøkene ble det ikke observert betydelig lave oksygennivå eller en negativ påvirkning på laksens helse som følge av bruk av skjørt. Det anbefales god overvåking av oksygen, spesielt ved bruk av planktonduk kombinert med stor fisk/høye biomasser. |
Cyclic Hypoxia Exposure Accelerates the Progression of Amoebic Gill Disease (10) | AGD forårsaket av amøben Neoparamoeba perurans fører til gjelleskade i form av hyperplasi og fusjon av lameller. I denne studien ble det undersøkt om syklisk eksponering for moderat hypoksi fører til at fisk lettere får AGD og påvirker utvikling og prognose av AGD i post-smolt. Forsøket viste at syklisk eksponering for moderat hypoksi førte til at sykdomsprosessen akselererte. 7 dager etter smitte var både antall amøber på gjellene og akkumulert dødelighet nesten 2 ganger høyere i gruppen utsatt for moderat hypoksi, sammenlignet med gruppen med normale oksygennivå. |
Skirts on salmon production cages reduced salmon lice infestations without affecting fish welfare (7) | Lus, oksygennivå og fiskevelferd ble sammenlignet i 3 merder med og 3 merder uten skjørt, på en lokalitet i Nordland fylke i perioden mai til september. Skjørtene som ble benyttet var planktonskjørt som gir noe utveksling av vann og oksygen. Oksygennivåene på innsiden av skjørtene var på det meste 35 % lavere sammenlignet med kontrollmerder. Det ble ikke observert forskjeller i velferdsscore eller dødelighet mellom merder med og uten skjørt. Det ble også vurdert at nivåene ikke utgjorde en risiko for velferd, siden det ikke var under 70 % metning. |
Dynamics of dissolved oxygen inside salmon sea-cages with lice shielding skirts at two hydrographically different sites (5) | Studie med kvantifisering av effekten av luseskjørt på 5 lokaliteter. I studien hadde merder enten 6 meter eller 10 meter dype skjørt eller ingen skjørt (kontrollmerder). En signifikant reduksjon av nye påslag av lakselus ble registrert. Effekt av skjørt, som forebyggende tiltak, ble estimert til 30 % ukentlig reduksjon av pre-adult og voksne hanner. Det ble ikke funnet forskjeller i effekt mellom merder med 6 og 10 meters dype skjørt, men de hadde kun data fra en lokalitet med både 6 og 10 meters dype skjørt. |
Hvordan forholder oppdrettere seg til skjermingsteknologi mot lakselus? (8) | Gjennom dybdeintervju med 13 oppdrettsaktører (Driftsledere, fiskehelsepersonell, områdeledere og prosjektansvarlige) fra regionene sør, midt og nord langs norske kysten er det innhentet informasjon om bruk av skjermingsteknologi. Informantene opplyste om utfordringer knyttet til bruk av skjørt var oksygen, deformasjon av skjørt, dårlig gjellehelse, og hos noen redusert tilvekst. Oksygen ble vurdert som spesielt utfordrende i sluttfasen av produksjonen når biomassen er høy. Noen hadde erfart at bruk av skjørt førte til forurensing på innsiden av skjørt, andre at raudåte kan akkumulere i skjørt. Flere har erfart utfordringer med gjellehelse ved bruk av skjørt og noen at appetitt blir redusert. |
Environmentally responsive parasite prevention halves salmon louse burden in commercial marine cages (19) | Dynamisk bruk av forebyggende tiltak basert på miljøbetingelser ble testet ut i kommersiell skala. Skjørt ble benyttet når det ikke var en haloklin til stede, lys og fôring ble benyttet for å holde laksen nede fra området hvor det er mest infektive kopepoditter. Det var ingen forskjeller i fiskevekt eller kondisjonsfaktor mellom forsøks- og kontrollmerder, men i forsøksmerd (dynamisk bruk av forebyggende tiltak) var velferdsscore signifikant lavere. Gjennomsnittlig total gjellescore var 0,39 ± 0,63 i kontrollmerder og 0,41± 0,66 i merder med dynamisk bruk av forebyggende tiltak. |
Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV) (21) | Bruk av skjørt vurderinger av effekt på fiskehelse: – Luseskjørtet dekker kun den øverste delen av noten og ved ugunstige forhold som lavt oksygen, uvær og deformasjoner kan fisken trekke ned. – Erfaringen fra intervjudeltakerne var at luseskjørt ikke forårsaket økt sårdannelse hos fisk. – Besvarelsene på hvilken betydning bruk av skjørt har for gjelleproblematikk ga sprikende svar, og det var erfart gjelleutfordringer i forbindelse med bruk av skjørt både i Vest-(størst utfordring), Midt-, og Nord-Norge. Det var usikkerhet om forekomsten av AGD økte i merder som følge av luseskjørt. |
Hva sier næringen?
Det er variasjon mellom erfaringene fra nord, midt og vest på om, og hvilken grad bruk av skjørt påvirker fiskevelferden. Samtidig er det erfart at velferd ved bruk av skjørt kan være lokalitetsavhengig. Noen har erfart at datainnsamling over tid har gitt kunnskap om hvilke lokaliteter skjørt vil fungere og ikke, og bruker ikke skjørt på lokaliteter som erfaringsmessig gir velferdsutfordringer. Fra Nord-Norge er det erfaringer med at skjørt ikke har ført til helseutfordringer.
Erfaringer viser at bruk av skjørt kan påvirke merdmiljøet, da spesielt ved at oksygennivået kan droppe ved høy tetthet og/eller høy temperatur. Noen har erfart at appetitt kan påvirkes ved bruk av skjørt. For å bedre miljøet i merden bruker noen omrøring. Salinitet kan også påvirke merdmiljøet ved bruk av skjørt. Flere har erfaringer med at ferskvannstilsig, i forbindelse med for eksempel snøsmelting, kan gi utfordringer ved bruk av skjørt fordi formen på skjørtene kan endre seg til timeglassfasong. Enkelte erfarer at skjørt kan være skjermende for liten fisk på strømsterke lokaliteter på vinterstid.
I Midt og Vest har man i stor grad redusert bruken av skjørt, her blir det gjerne kun brukt i perioder av produksjonen eller faset ut grunnet utfordringer med gjellehelse. Erfaringer viser at bruk av skjørt har negativ påvirkning på gjellehelse og enkelte har erfart at AGD påvises tidligere og utvikler seg raskere ved bruk av skjørt. I nord er det erfaringer med at det kan være ugunstig å bruke skjørt ved Tenacibaculum utbrudd, men det er behov for mer kunnskap om effekt av skjørt ved sårutfordringer. Det er også sett sammenhenger med bruk av skjørt og dårligere tilvekst. Perlesnormanet har vært en stor utfordring de siste årene (2022-2024) og enkelte har erfart at skjørt kan gi beskyttelse mot skader. Men oppdrettere har også gitt innspill på at hvis perlesnormaneten først kommer inn i skjørtet kan konsekvensene bli store.