Skjørt
Effekt av tiltaket
Hva sier litteraturen?
Studier viser fra svært god til lav og ingen effekt av skjørt som forebyggende tiltak (1). En studie har vist at 6 og 10 meters skjørt kan gi forskjell i effekt mot lakseluspåslag, der gjennomsnittlig effekt var på 49 % reduksjon med 10 meters skjørt og 28 % med 6 meters skjørt (3). Dataene på effekt ved ulike skjørtdybder kommer fra kun en lokalitet, og er ikke tilstrekkelig til å si noe sikkert om eventuelle forskjeller i effekt av skjørt basert på dybde (1). Studier som har undersøkt effekt av skjørt sammen med andre forebyggende tiltak fant lavest lusenivå i merder som benyttet både rensefisk, funksjonelt fôr, dype lys, fôring og skjørt (11). Et annet studie viste at skjørt kan føre til mindre samspill med grønngylt, fordi laksen valgte å gå dypere i merder med skjørt (12).
| Litteratur | Oppsummering effekt |
|---|---|
| Bruk av “luseskjørt” for å redusere påslag av lakselus Lepeoptheirus salmonis (Krøyer) på oppdrettslaks (13) | Hypotesen om at planktonduk med dybde på 10 meter og en maskevidde på 0,35 mm vil redusere infeksjon av lakselus ble testet. 3 av 6 merder hadde skjørt (annenhver merd med og uten) i 7 måneder. Det var ikke signifikant forskjell på nivå av skottelus i merder med og uten skjørt, men det var registrert signifikant lavere gjennomsnittlig antall lakselus på laks i merder med luseskjørt sammenlignet med uten. For lakselus var effekten lovende, med 70 % mindre lus i merder med skjørt, men lusepresset var lavt under studien. |
| Luseskjørt – dokumentasjon av praktisk bruk og nytte (3,14) | Skjerming rundt oppdrettsmerder med 6 og 10 meter dype planktonduker mot påslag av lakselus ble testet, i seks forsøksoppsett. I fem av forsøkene ble noen merder per lokalitet kledd med 6 og/eller 10 meters skjørt og i det siste forsøket ble alle merdene på en lokalitet kledd med 10 meter dype skjørt. Lusepåslag ble i de 6 forsøkene undersøkt ved regresjonsanalyse. Analysene viser at både bruk av 6 og 10 meter dype skjørt har en signifikant effekt (p<0,05), men at effekten av 10 meter skjørt er størst. Ved bruk av 10 meter dype skjørt ser en at en får gjennomsnittlig reduksjon i antall fastsittende lus med 49 % (varierer mellom 30 og 62 %). For 6 meter skjørt er effekten gjennomsnittlig 28 % (varierer mellom 7 og 44 %). |
| Deformasjon av not og Permaskjørt og krefter på fortøyning (15) | Modellforsøk for å undersøke hvordan et skjørt vil kunne påvirke krefter på fortøyning, notdeformasjon og vannstrømninger inni og rundt merden. Ved høye strømhastigheter (Vc > 40 cm s-1, full skala) kan skjørtets evne til å skjerme mot lus bli redusert, fordi skjørtet blir presset bakover og opp mot overflaten. Da vil lus lettere kunne passere under duken og inn i merden. Ved fortøyningsanalyser er det viktig å inkludere bruk av skjørt, på grunn av økningen i drag-krefter som følge av et påmontert skjørt. |
| Strategi Lakselus 2017: Enhetlig proaktiv lusestrategi Rogaland (16) | Hovedmålet i prosjektet var å dokumentere hvordan man kan opprettholde lave lusenivå i produksjonsområdet Rogaland, ved å kombinere økt fokus på forebyggende tiltak og målrettet bruk av felles behandlingstiltak, basert på online smitteverktøy og scenariosimuleringer. Resultatene for forebyggende tiltak i prosjektet viste: – Ved bruk av forebyggende tiltak, for eksempel skjørt til å halvere påslaget av kopepoditter de første seks månedene i sjø på alle anlegg, kan behandlings-behovet reduseres med 40–60 %. – Ved bruk av forebyggende metoder, og samtidig innføre 500 g storsmolt på alle anlegg, kan behandlingsbehovet reduseres med omkring 70–90 %. |
| Permaskjørt kan redusere påslag av lakselus – analyse av feltdata (17) | Studien er basert på statistiske analyser fra 17 forskjellige lokaliteter som brukte permaskjørt. Det var stor forskjell i effekt mellom lokalitetene, der noen lokaliteter hadde stor effekt, mens andre hadde liten-ingen effekt. Resultater fra studien viser at lusetall fra merder påsatt skjørt før registrert lusepåslag var signifikant lavere enn lusetall fra både merder uten skjørt og merder påsatt skjørt etter at det var kommet lus i merden. På merdnivå kan skjørt redusere lusepåslag med 18 % når skjørt settes ut før lusepåslag. På lokalitetsnivå hvor hele lokaliteten bruker skjørt, kan lusepåslag reduseres med 54 % (variasjon fra 0-80 %). |
| Reduced exposure of farmed salmon to salmon louse (Lepeophtheirus salmonis L.) infestation by use of plankton nets: Estimating the shielding effect (4) | Studie med kvantifisering av effekten av luseskjørt på 5 lokaliteter. I studien hadde merder enten 6 meter eller 10 meter dype skjørt eller ingen skjørt (kontrollmerder). En signifikant reduksjon av nye påslag av lakselus ble registrert. Effekt av skjørt, som forebyggende tiltak, ble estimert til 30 % ukentlig reduksjon av pre-adult og voksne hanner. Det ble ikke funnet forskjeller i effekt mellom merder med 6 og 10 meters dype skjørt, men de hadde kun data fra en lokalitet med både 6 og 10 meters dype skjørt. |
| Skirts on salmon production cages reduced salmon lice infestations without affecting fish welfare (7) | Lus, oksygennivå og fiskevelferd ble sammenlignet i 3 merder med og 3 merder uten skjørt, på en lokalitet i Nordland fylke i perioden mai til september. Skjørtene som ble benyttet var planktonskjørt som gir noe utveksling av vann og oksygen. Skjørtene hadde 1 meter høy kant over vannlinjen, for å hindre vannsprut fra bølger. Gjennomsnittsvekt på fiskegruppene i forsøksperioden var mellom 400 – 760 gram. Effekten av luseskjørt varierte i forsøksperioden, men på siste lusetelling før forsøket ble avsluttet ble det funnet 80 % mindre lus i merder med skjørt, sammenlignet med kontrollmerder. |
| Strategi lakselus 2017: faglig sluttrapport for prosjekt 901453: dokumentasjon av lusebeskyttelse med ‘’midt-norskringen’’ (18) | Effekt av 5-9 meters dype skjørt ble undersøkt på 3 lokaliteter, der to av lokalitetene hadde kontrollmerder, mens alle merder hadde skjørt på den tredje lokaliteten. Resultatene viste at det ikke var sikre holdepunkter for at skjørtene ga vesentlig effekt mot påslag av lus. |
| Efficiency and welfare impact of long-term simultaneous in situ management strategies for salmon louse reduction in commercial sea cages (11) | Effekt og velferd av forebyggende tiltak ble undersøkt i en studie over 13 måneder. Alle 12 merdene hadde rensefisk, så ble det bygget på med flere og flere tiltak: 9 merder ble i tillegg fôret med funksjonelt fôr, hvorav 6 av merdene også hadde dype lys og dypfôring og 3 av merdene hadde i tillegg til øvrige tiltak også skjørt. Det var lavest nivå av lusepåslag i merdene med alle tiltakene. De forebyggende tiltakene viste ikke påvirkning på fiskens velferd i seg selv, men dårligere velferd ble observert etter mekanisk avlusing. Studiet viser at flere forebyggende tiltak kan benyttes samtidig. |
| Hvordan forholder oppdrettere seg til skjermingsteknologi mot lakselus? (8) | Gjennom dybdeintervju med 13 oppdrettsaktører (driftsledere, fiskehelsepersonell, områdeledere og prosjektansvarlige) fra regionene sør, midt og nord ble det innhentet informasjon om bruk av skjermingsteknologi. Det største hinderet for å bruke skjørt var ansett å være strømforhold på lokalitet, men også salinitet var en viktig miljøfaktor. Erfaringene med tanke på effekt var varierende, fra ingen effekt til god effekt. De som har erfart effekt viste til at skjørt kan føre til at første avlusing utsettes eller til at færre avlusinger må gjennomføres. Flere påpekte at lengden på luseskjørt var avgjørende for effekt. |
| Lice shielding skirts through the decade: Efficiency, environmental interactions, and rearing challenges (1) | Oppsummerende artikkel om skjørt som forebyggende tiltak mot lakselus. Luseskjørt har vært aktivt benyttet som forebyggende tiltak det siste tiåret. På tross av dette finnes det ingen standardisert måte å bruke de på, så både type, dybde og prosedyrer for bruk varierer mellom lokaliteter. På tross av utstrakt bruk finnes relativt lite vitenskapelig litteratur på effekt og hvordan skjørt påvirker fiskevelferd. Det er stor variasjon på rapportert effekt, fra ingen til svært god. I de fleste studier på effekt av skjørt har det blitt brukt permeable skjørt. Det er ingen studier som sammenligner permeable og ikke-permeable skjørt på samme lokalitet. Resultatene fra studier med permeable skjørt er ikke nødvendigvis representative for ikke-permeable skjørt. En temperatur eller salinitetsgradient kan forårsake tetthetsforskjeller i vannsøylen. Væsken som har lavest massetetthet vil plassere seg øverst i vannsøylen. Vann med høy salinitet eller vann med lav temperatur har høy massetetthet (densitet) og vil plassere seg under vann med lavere salinitet eller høyere temperatur. Tetthetsforskjeller i vannsøylen kan føre til at vertikal miksing mellom vannlagene blir redusert. Dette kan påvirke effekt av skjørt. Når vannet er homogent så vil vann kunne gå under skjørtet, mens tetthetsforskjeller i vannsøylen kan hindre at overflatevann kommer ned til det dypere vannet med høyere massetetthet. Vannet kan også ha forskjeller i tetthet inni og utenfor skjørtet. Dette kan føre til deformasjon av skjørtet, enten ved at skjørtet blir presset utover (tønneformet) eller at skjørtet blir presset innover (timeglassfasong) hvor begge tilfeller drar opp skjørtekanten og sannsynligvis reduserer den forebyggende effekten mot lus. |
| Environmentally responsive parasite prevention halves salmon louse burden in commercial marine cages (19) | Forsøk med bruk av dynamisk forebygging ble gjennomført på et kommersielt anlegg sørvest i Norge med 6 merder. I tre merder sto kontrollgruppene med normale produksjonsbetingelser, mens i de tre andre sto forsøksgruppene med dynamisk forebyggende tiltak. Både kontroll- og forsøksmerder hadde i deler av produksjonen rensefisk. Prinsippet bak en dynamisk strategi er å utnytte lokale miljødata i sanntid for å bruke tiltak optimalt. Lys og fôringsstrategi (SubFeeder) ble brukt til å holde laksen unna haloklin, hvor det er høyest konsentrasjon av infektive kopepoditter. Samtidig ble det benyttet skjørt (6 meter dype) når det ikke var haloklin. Ved homogen salinitet i vannsøylen i merder ble skjørt, dype lys (8 -10 meter) og dyp fôring (8 meter) benyttet for å skjerme laksen fra infektive kopepoditter. I perioder med brakkvannslag (≤26 ‰ på 3 meter), hvor det er forventet at lusen aggregerer med størst tetthet rundt haloklinen, ble lusebarrierene fjernet, samt at lys og fôring ble flyttet til overflaten for å lokke laksen inn i brakkvannslaget. Lusenivåene, både nye påslag og antall mobile lus, ble redusert til halvparten sammenlignet med kontrollmerdene, noe som førte til 25 % færre lusebehandlinger. |
| How are the salmon lice (Lepeophtheirus salmonis Krøyer, 1837) in Atlantic salmon farming affected by different control efforts: A case study of an intensive production area with coordinated production cycles and changing delousing practices in 2013–2018 (20) | Målet med studien var å beskrive lakselussituasjonen under 3 generasjoner i et intensivt produksjonsområde i Midt-Norge og vurdere praksiser for hvordan påslag av lakselus kan kontrolleres. Luseskjørt ble benyttet fra andre generasjon på omtrent 10 % av merdene. Bruken av skjørt økte kraftig og på tredje generasjon ble skjørt benyttet på 50 % av merdene. For den tredje generasjonen som ble fulgt var median lusetallene for voksen hunnlus høyere på lokaliteter som benyttet skjørt sammenlignet med de uten. Det påpekes at resultatene kan være påvirket av geografisk plassering og resultatene bør brukes med forbehold. |
| Sea lice prevention strategies affect cleaner fish delousing efficacy in commercial Atlantic salmon sea cages (12) | I studien ble 4 forebyggende tiltak undersøkt med hensyn til effekt mot lus, fysisk påvirkning på rensefisk og adferd. Forsøket var en del av det overordnete studiet rapportert i (11). Tiltakene som ble testet var (1) bare grønngylt (Symphodus melops), (2) grønngylt og funksjonelt fôr, (3) grønngylt, funksjonelt fôr og dype lys og fôr, (4) grønngylt, funksjonelt fôr, dype lys og fôring og skjørt. Grønngylt i merder med skjørt spiste færre lus sammenlignet med merder uten skjørt. Dette kan være relatert til at laks og grønngylt fordeler seg forskjellig i merder med skjørt som fører til at grønngylten får færre muligheter til å beite lus fra laksen. Under forsøkene ble ekkolodd benyttet og data viste at laksen svømte ~5 meter dypere når luseskjørt ble benyttet sammenlignet med andre merder uten skjørt, men med andre forebyggende tiltak. Årsaken til at laksen foretrakk dypere dybde ved bruk av skjørt kan være at den unngikk områder med dårligere vannkvalitet forårsaket av skjørtet. |
| Prevention not cure: a review of methods to avoid sea lice infestations in salmon aquaculture (2) | Barriereteknologi som fører til at interaksjon mellom lakselus og laks minimeres, gir den beste forebyggende effekten mot lakselus. Skjørt gir en vektet medianeffekt på 55 % (range 30-81 %), snorkel 76 % (8-95 %) reduksjon i påslag og opp til 100 % i lukket/semilukket teknologi. Andre tiltak som soner, manipulering av svømmedybde, funksjonelle fôr, med mer kan gi mindre reduksjon som kan ha positiv effekt i tillegg til skjermende tiltak. |
| Effekt og velferd ved bruk av rensefisk og luseskjørt (EFFEKTIV) (21) | Basert på litteratursøk og intervjuer av personer i opprettsnæringen og leverandører er erfaringer fra bruk av skjørt hentet inn: – Grad av uttesting av design på skjørt varierer. Noen har testet ut flere design, andre har samme type over lang tid. – Kommunikasjon og deling av informasjon kan bli bedre, men varierer mellom regioner. – Metoder for montering og demontering har blitt effektivisert og tar nå rundt en time. – Det ble sett en trend på at brukere av 5 meter dype skjørt oftere klarte å bruke skjørt gjennom hele produksjonssyklusen, mens brukere av dypere skjørt ofte måtte ta av skjørtene underveis i produksjonen på grunn av bieffektene ved bruk av skjørt som skader på utstyr, vannkvalitetsutfordringer eller redusert tilvekst. Noen brukte dypere skjørt (8-10 meter) gjennom hele produksjonen, men de hadde produksjon i Nord eller produksjon med lavere tetthet. – Det var variasjoner i brukstid, der den største variasjonen var mellom Vestlandet og Nord-Norge. Det var lettere å holde skjørtene på gjennom hele generasjoner i Nord-Norge. – Årsaker til avmontering av skjørt ble delt inn 3 hovedkategorier: Fiskehelse og tilvekst (for eksempel oksygensvikt og gjellehelse), operasjonelle forhold (håndtering av skjørt i forbindelse med avlusing og håndtering) og tekniske begrensninger (for eksempel begroing). Miljøfaktorer som har betydning for bruk av skjørt: – Strøm, der mye strøm kan føre til deformasjon av noten. – Oksygenforhold – Ferskvannavrenning |
Hva erfarer næringen?
Næringen opplever varierende effekt, og erfaringer tilsier at effekt er lokalitetsavhengig. Flere har erfart at bruk av skjørt fører til at det går lengre tid til første avlusing og at skjørt har en påslagshemmende effekt. Noen har erfart god effekt av skjørt, ved å sammenligne lusetall med andre lokaliteter i samme område uten skjørt eller med tidligere generasjoner. Andre har sammenlignet merder med og uten skjørt innad på samme lokalitet og har registrert at merder med skjørt har lavere lusetall enn merder uten skjørt. Noen har gjennomført interne forsøk, der de har erfart opp mot 90 % reduksjon i lusenivå i merder med skjørt og bruk av luftbobler. Andre påpeker at det er lite tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon på effekt av skjørt. Selv om flere har erfart at skjørt har effekt mot lus, har bruk av skjørt blitt redusert på grunn av negativ påvirkning på fiskehelse og -velferd. Dette gjelder spesielt i Vest- og Midt-Norge der det er utfordringer med gjellesykdom.