Semilukket/lukket produksjon
Effekt mot lus
Hva sier litteraturen?
Flere simuleringer tilsier at semilukket eller lukket drift kan føre til reduserte luseutfordringer uten at den totale produksjonen må tas ned (3,4). I lukkede systemer er vanninntaket fra dypere vannlag, for å unngå lakselusa som hovedsakelig befinner seg i de øvre vannlagene (1). Lus kan komme inn i lukkede enheter, men det var ikke tegn til reproduksjon eller at infeksjonen fortsatte (8).
| Litteratur | Effekt |
|---|---|
| “FRA RØD TIL GRØNN KYST “, Kunnskapsinnhenting for bærekraftig omstilling av havbruksaktiviteten i Vestland (3) | Vestland fylke (PO3 og PO4) fikk rødt trafikklys i 2018/2019 (PO4) og 2020/2021 (PO3 og PO4), samtidig har området hatt høyest dødelighet, mest sykdom og store utfordringer med lus. I prosjektet er det utført simuleringer for enkelte områder i PO3 og PO4, for å finne ut hva som skal til for å oppnå grønn status i PO3. Modeller indikerer at utslippene må ned med mer enn 60 % for å oppnå grønn status i PO3. Simuleringer gjennomført i prosjektet viste at: – Kortere produksjonstid i sjø og ulike former for 0-lus konsept (lukket/semilukket eller nedsenket drift) gir størst reduksjon av luseutslipp og/eller behov for avlusinger. Det er da avgjørende at tiltaket settes inn på strategisk utvalgte lokaliteter som vil øke effekten. Simuleringene viser at «0-lus»- produksjon på 20-30 % på strategisk utvalgte lokaliteter, i kombinasjon med andre tiltak trolig er nok til å komme i grønt. For å få samme effekt med tiltak på tilfeldige anlegg, måtte cirka 60 % ha blitt 0-lus konsepter. – Ved bruk av 0-lus konsepter kan en oppnå lavere lusenivå gjennom hele året, mens bruk av storsmolt og koordinert brakklegging kan gi mer sesongavhengige effekter. – Koordinering av produksjonen i brakkleggingssoner kan gi lavere lusetall første året, men større utfordringer med høyt lusenivå og hyppige avlusninger andre år i sjø. For å få økt bruk av 0-lus teknologi kreves det innovasjon i offentlige reguleringer og virkemiddelbruk. I tillegg er 0-lus-konsepter relativt umodne og innebærer økt økonomisk, biologisk og teknologisk risiko for oppdretter. Samtidig har dialog med oppdrettere/fagpersoner som har fulgt 0-lus konsepter, informert om at gode resultater på lus og dødelighet kan oppnås. |
| LuseKontroll: Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus (4) | I prosjektet ble det utført simuleringer for både enkeltanlegg og for et nettverk av anlegg/geografisk område. For scenariosimuleringer av et nettverk ble området Nordfjord valgt. Her ble det beregnet at lusenivået må ned under ca. 0,3 millioner voksne hunnlus om våren, for å oppnå lav påvirkning på villaks i henhold til trafikklyssystemet. Scenariosimuleringer for enkeltanlegg viste at redusert effektivitet av lusebehandlinger fører til høyere gjennomsnittlig lusenivå og hyppigere behandlinger. Ved å optimalisere tidspunktet for en svært effektiv behandling, kan smittepresset under utvandringsperioden for villfisk reduseres. Timingen har mindre å si for totalt behandlingsbehov og gjennomsnittlig lusenivå under produksjonssyklusen. Scenariosimuleringer i et nettverk av anlegg med Nordfjord som eksempelområde viste: – Ny sonestruktur med koordinert brakklegging i større områder av Nordfjord gir i gjennomsnitt lavere lusenivå og færre lusebehandlinger, men uakseptabelt høyt lusenivå om våren i partallsår. – Utsett av fisk på 1 kg eller større ga under 0,3 millioner hunnlus om våren i partallsår. Forutsetninger var at produksjonen kunne times sånn at påvirkningen på villfisk ble minimert og at produksjonen ikke ble økt. – For å nå målsetningen om under 0,3 millioner hunnlus om våren, må mer enn 50 % av tilfeldig utvalgte anlegg lukkes. Med strategisk lukking av anlegg som bidrar mye til smitteproduksjon og -spredning, kan trolig målet oppnås ved lukking av færre anlegg. – Koordinert våravlusning med en svært effektiv lusebehandling i partallsår kombinert med lavere terskel for å avluse om våren og sommeren ga vesentlige reduksjoner i lusenivået. Strategien innebar imidlertid også økt behandlingsfrekvens. |
| Effective protection against sea lice during the production of Atlantic salmon in floating enclosures (8) | Enheter lukket med duk ble fulgt i 3 år på to forskjellige lokaliteter, der den ene hadde sterk strøm, mens den andre lå i en smal fjord. Målet med studien var å dokumentere effekt mot lus i lukket teknologi, sammenlignet med åpne merder. Vanninntaket i lukkede merder var på 25 meters dyp. Vannet ble pumpet inn i de lukkede enhetene uten filtrering eller annen behandling, bortsett fra et grovfilter med filterstørrelse på 25 millimeter, for å hindre at fisk eller andre dyr kom inn. Under forsøksperioden ble det satt ut både smolt og post-smolt som enten kom fra åpne merder eller andre lukkede enheter. Effekten mot lus i de lukkede enhetene med smolt var svært god, kun 2 lus ble funnet. I lukkede merder med post-smolt fra andre lukkede enheter ble det funnet flere lus. De første lusene ble funnet 15-66 dager etter utsett. Lusetallene ble gradvis redusert uten at det ble gjennomført behandling. I lukkede merder som fikk post-smolt fra åpne merder ble det funnet lus på hver av de 13 tellingene som ble utført. Når lakselus blir introdusert til lukkede enheter var det ikke tegn til reproduksjon eller at infeksjonen fortsatte. |
| Physical prevention and control of sea lice (7) | Drift i enheter som består av flytende lukkede bur som stenger omkringliggende vann ute og vannutskifting kontrolleres. Innløpet er normalt fra dypere vannmasser under «lusebeltet». Teknologien bruker normalt ufiltrert innløp og åpent utløp, men det er mulig med kontrollert inn og utvann. Stengsel kan være med duk, presenning (og not), fiberglass, betong, stål, kompositt og kombinasjoner. Teknologien er fortsatt i en tidlig fase der uttesting og forbedringer fortsatt pågår. Systemene er komplekse, og uttesting av større enheter bør skje gradvis. |
| Growth performance and welfare of post-smolt (Salmo salar L.) reared in semi closed containment systems (S-CCS) – a comparative study (9) | Lusetellinger ble gjennomført ukentlig. Vanninntaket til Preline-systemet er dypt og under «lusebeltet». I fase 1 var det signifikant lavere lusepåslag på laks i semilukket enhet (Preline) sammenlignet med kontroller i åpne merder. I fase 2 var lusenivåene lavere i Preline sammenlignet med kontrollgrupper, men de var ikke signifikant lavere. |
| The importance of exercise: Increased water velocity improves growth of Atlantic salmon in closed cages (2) | Bruk av lukket teknologi på oppdrettsanlegg er en mulig løsning for dagens utfordringer med lakselus. I tillegg kan lokal påvirkning på miljøet reduseres ved at utslipp blir samlet opp. |
| A closer look at closed cages: growth and mortality rates during production of post-smolt Atlantic salmon in marine closed confinement systems (1) | Totalt ble det 23 produksjonssykluser i lukket system fulgt i studien der vanninntak på 25 meter hindret luseutfordringer. |
Hva erfarer næringen?
Lakselus nivåene i lukkede og semilukkede systemer har generelt vært lave. Noen har observert enkelte lus, men har ikke observert reproduksjon. Andre finner lave nivåer av lus, som på det høyeste har vært på nivå med våravlusingsgrensen på lokalitetsnivå.