Nedsenket produksjon av laks i sjø
Fiskevelferd
Hva sier litteraturen?
I tidlig fase ble det testet ut velferdspåvirkning av ulike former for nedsenking; uten luftkuppel (12), uten luftkuppel med ukentlig heving (13), og med luftkuppel (14). Det er betydelig velferdspåvirkning på fisken av nedsenket drift uten tilgang til luft (12). Ukentlig heving fungerer med tanke på velferd og laksen, men bør testes i kommersiell skala før det tas rutinemessig i bruk. Laksen tilpasser seg raskt en luftkuppel og bruker denne aktivt for å fylle svømmeblæren. Det er gjort et arbeid på hvor stor størrelsen på luftkuppelen bør være, og kommet frem til at en kuppel på 3 m diameter er tilstrekkelig for mellomskala merd (opptil 20 m x 20 m, 30 000 fisk) (9). Det er også vist at laks med erfaring med luftkuppel fra settefiskfasen, benytter luftkuppelen mer i nedsenket drift i sjøfasen (15). I en pilotstudie i forsøksmerder ble det funnet at laksen klarer å fylle svømmeblæren ved hjelp av bobler istedenfor luftkuppel, både ved kontinuerlig bobling og bobling 90 minutter hver dag (7). Pågående forsøk viser at luftbobler ikke er tilstrekkelige for å fylle svømmeblæren. I nevnte pilotstudie ble det for første gang observert vann i svømmeblæren på fisk i nedsenket drift, uavhengig om disse hadde tilgang til bobler eller ikke, eventuelle velferdsmessige konsekvenser av dette, og om dette forekommer hos laks i nedsenket drift med luftkuppel, bør undersøkes nærmere.
Flere studier har kommet frem til liten eller ingen påvirkning på velferdsparametre i nedsenket drift der laksen hadde tilgang til luftkuppel (3–5,7–9). En studie viste dårligere vekst på fisk i nedsenket merd sammenlignet med overflatemerd, i tillegg til høyere dødelighet og høyere velferdsskår hos den nedsenkede fisken (1). Disse resultatene kom antakelig av ulike miljøforhold mellom merdene, og dette understreker viktigheten av å gjøre grundige vurderinger av plasseringen av nedsenkede merder. En påfølgende studie fra samme forskningsgruppe, viste at dersom miljøet er tilnærmet likt mellom nedsenket merd og overflatemerd, er det ingen påvirkning på vekst og velferd (8). En studie viser bedre velferd og lavere dødelighet samt bedre slakteklassifisering sammenlignet med anlegg med overflatedrift (5). Samme studie viste lavere tilvekst for fisk i nedsenkede merder med vårutsett sammenlignet med merder med overflatedrift, men tilnærmet lik tilvekst ved høstutsett.
Det er utviklet metoder for overvåking av svømmeblæren ved bruk av hydroakustikk ved nedsenket produksjon. En oversiktsartikkel fra 2022 beskriver flere fordeler med nedsenket produksjon, blant annet tilgjengeliggjøring av områder som ikke har vært egnet tidligere på grunn av miljøforhold, reduksjon av lus og potensielt andre skadelige organismer og mer stabile eller egnede miljøforhold i dypet enn i overflaten (16). De understreker også viktigheten av å kartlegge miljøforhold for at nedsenket drift ikke skal gå på bekostning av velferd.
| Studie | Velferdspåvirkning |
|---|---|
| Long-term culture of Atlantic salmon (Salmo salar L.) in submerged cages during winter affects behaviour, growth and condition (12) | Studie som sammenligner velferd og prestasjon i nedsenket drift og overflatedrift. Tre nedsenkede merder og tre kontrollmerder på samme lokalitet var grunnlag for datainnsamlingen. Forsøket varte i 46 dager og var gjennomført på vinterstid. Fisken i de nedsenkede merdene hadde ikke tilgang til overflateluft og hadde dermed ikke mulighet til å fylle svømmeblæren. Svømmeblærefylling ble undersøkt ved hjelp av ekkorefleksjon. Det var en lineær reduksjon i ekkorefleksjon til <5 % av nivåene før nedsenking. Etter 22 dager var tilnærmet all luft i svømmeblæren gått tapt, og fisken hadde en negativ oppdrift. Svømmeposisjonen om natten ble påvirket, og det ble observert en distinkt ‘hale-ned, hode-opp’ vinkel (26°) sammenlignet med den horisontale svømmeposisjonen til kontrollfisk (−3°). Gjennomsnittlig svømmehastighet (kroppslengde per sekund) for nedsenket laks var 1,3–1,4 ganger raskere enn kontrollfisk både om dagen og natten. Nesten ingen dødelighet ble observert. Den nedsenkede laksen opprettholdt døgnrytmiske vertikale migrasjoner, tilnærmet lik kontrollfisk i overflatemerd, noe som indikerer at dyp nedsenking ikke utmattet fisken. Fisken reduserte sin appetitt etter omtrent 10 dager nedsenket, noe som resulterte i lavere vekst og redusert fôrutnyttelse. Finner og snute hadde signifikant mer erosjon sammenlignet med kontrollfisken. Ryggvirvlene i haleområdet var signifikant mer komprimert, som kan være et tidlig symptom på deformasjon av disse. Resultatene indikerer at kontinuerlig nedsenket drift under 10 meter i mer enn 2 uker uten tilgang til luft, reduserer velferden og ytelsen til atlantisk laks. |
| Atlantic salmon (Salmo salar L.) in a submerged sea-cage adapt rapidly to re-fill their swim bladders in an underwater air filled dome (14) | Studie som tester ut bruk av luftkuppel i nedsenket merd. I oppsett ble 15 voksne laks (gjennomsnittsvekt 3,3 kg, lengde 66 cm, alder 2,5 år) individuelt PIT-merket og plassert i en nedsenket merd. Kuppelen inneholdt luft periodevis og periodevis ikke. I perioder uten luft i kuppelen nærmet fisken seg kuppelen i gjennomsnitt 20 ganger daglig (område 0,1–63 ganger daglig), noe som indikerer at de søkte etter luft eller overflate. Når kuppelen ble fylt med luft, svelget laksen raskt luft gjentatte ganger fra luftlommen (gjennomsnitt: 5 svelg per fisk innen 24 timer etter at luft var til stede, område: 0–14 fyllinger per fisk), men frekvensen roet seg når luftkuppelen fortsatte å være fylt påfølgende dager. Svømmehastigheten til laksen var 1,5–2 ganger raskere når luft ikke var tilgjengelig, men returnerte raskt til normale hastigheter når luft ble gjort tilgjengelig i kuppelen. Resultatene viser at laksen raskt tilpasset sin atferd til bruk av luftkuppel, og at bruk av nedsenket luftkuppel i merd i sjø kan forbedre velferd og ytelse i nedsenkede oppdrettsanlegg. |
| Welfare, behaviour and feasibility of farming Atlantic salmon in submerged cages with weekly surface access to refill their swim bladders (13) | Studie som undersøker om drift i nedsenkede merder kan fungere ved å løfte burene en gang i uken i tre timer, for å gi fisken tilgang til overflateluft. Enhetene ble plassert med en takdybde på 10 meter i en periode på 8 uker, og mål på velferd og atferd ble sammenlignet med tre standardbur. Det ble satt inn ca. 1700 smoltifiserte laks med snittstørrelse 50 g per enhet. Nedsenket fisk svømte 1,4 til 3,4 ganger raskere enn kontrollfisk, og den svømte tettere sammen. Svømmeblærens volum avtok gradvis fra starten til slutten av hver uke. Når enhetene ble løftet til overflaten viste fisken en umiddelbar økning i hopp- og rulleatferd for å etterfylle svømmeblærene, noe som indikerte at de hadde negativt oppdrift. Det ble ikke funnet bevis på akutte oppdriftsproblemer under løfte og senke operasjonene. Vekstrater og velferdsscore for testmerdene var lik kontroll. Resultatene indikerer at oppdrett av laks i nedsenkede bur med ukentlig tilgang til overflateluft kan fungere, men bør testes ut i større og lengre skala før det eventuelt tas i utstrakt bruk. |
| Growth and welfare of submerged Atlantic salmon under continuous lighting (2) | Stor laks (3,4 kg) med kontinuerlig belysning ble holdt nedsenket under 10 m i 42 dager. Fisken i nedsenkede merder hadde ikke tilgang til en overflate med luft. Observasjoner var økt svømmehastighet, tiltet eller skrå svømming. Selv om fisken viste en skrå svømmeposisjon, var denne mindre uttalt sammenlignet med studie under naturlige lysforhold (17). Ingen funn på deformiteter i ryggsøyle. Spesifikke vekstrater for nedsenket fisk var 30 % lavere enn kontroll. |
| Atlantic salmon cope in submerged cages when given access to an air dome that enables fish to maintain neutral buoyancy (and unpublished from Jonathan Nilsson) (9) | Test av luftkuppel (3 m i diameter) i nedsenket merd (12 x 12 m, 10 m dybde). Oppsettet besto av tre kohorter i tid med 10 000 laks (startvekt 0,5–0,8 kg) som ble holdt nedsenket i 5–7 uker. Resultatene viste at luftkuppelen tillot laks å fylle svømmeblæren, opprettholde normal svømmeatferd og fysisk tilstand evaluert ved hjelp av SWIM (Salmon Welfare Index Model) velferdsparametere. Lignende forsøk av dette konseptet i industriell skala bør undersøke muligheten for å holde nede lusenivå over en hel produksjonssyklus. Test av ulike størrelser på kupler fra 1 til 4 meter i diameter, plassert mindre enn 0,5 meter under overflaten, med lav og høy fisketetthet (smolt; lav tetthet ~0,3 kg m⁻³, høy tetthet 15,5–24 kg m⁻³). De konkluderte med at en kuppel med en diameter på 3 meter var tilstrekkelig stor for mellomstore merder (12 m × 12 m, 10 000 fisk eller 20 m × 20 m, 30 000 fisk). |
| Acclimating salmon as juveniles prepares them for a farmed life in sea-cages (15) | I denne studien ble laks som var vant til luftkupler i ferskvannstank sammenlignet med kontroll for bruk av nedsenket luftkuppel i sjø. PIT-merking avslørte at gruppen med kuppel-erfarne individer brukte kuplene 2,5 ganger mer og fylte svømmeblærene sine 3 ganger oftere enn kuppel-uerfarne individer. Relativ ekkostyrke, som er en indikator på svømmeblærevolum, var i gjennomsnitt 22 % høyere for erfarne fisk sammenlignet med kontroll. Studien viser hvordan kondisjonering av oppdrettslaks kan forbedre atferds- og velferdsutfall for dyr under industriell produksjon. Funnene viser at laks kan lære en atferd i ferskvannsfasen og nytte den i sjøfasen. |
| Atlantis subsea farming sluttrapport 2021 (3) | Sluttrapport etter uttesting og utvikling av Atlantis-systemet fra 2019 -2021. Atlantis merdene har vært utviklet gjennom tre utsett: Gjerdinga 2019, Skrubbholmen 2020, og Otervika 2021. Viktige teknologiske resultater har vært: 1. Flytekrage med regulering for heving og senkning. 2. Luftkuppel med utfôringsenhet og oppheng for kamera, lys og annen sensorikk. 3. Fortøyningssystem med regulerbare bøyer i vannsøylen. 4. Nottak og notpose med dødfisksystem 5. Vannfòringssystem Biologiske resultater: Hovedkonklusjon i sluttrapport 2021 sier at fiskens adferd og velferd var god. Normal svømmehastighet, tilt og fylling av svømmeblære. Produksjonsdata som tilvekst, dødelighet og slakteresultat er lik ordinær produksjon. Fisken har vært fulgt opp med SWIM scoringer, og det er ikke registret systematiske funn på nedsatt velferd sammenlignet med kontrollmerder i overflate. Snutesår er den eneste velferdsindikatoren det blir sett mer av i Atlantis merdene enn i kontroll. Mulig årsak kan være at fisken søker mot overflate, taknett, etter heving og pådrar seg kontaktskade før taknett er fjernet. Hovedkonklusjonen i prosjektet; Utviklet teknologi for å kunne oppdrette laks i nedsenkbare merder i kommersiell skala. Vist at det er mulig å produsere fisk med god velferd og adferd, lite luseutfordringer og god produksjonseffektivitet. |
| Submerged cage aquaculture of marine fish: A review of the biological challenges and opportunities (16) | En oversiktsartikkel fra 2022 som ser på status for bruk av nedsenket drift på ulike arter i hele verden, hvilke utfordringer det medfører for ulike arter, og hvilke utfordringer det har med tanke på adferd, fysiologi, biologiske utfordringer og for miljø. Nedsenket drift er mer utfordrende for arter med åpen svømmeblære enn for arter med lukket svømmeblære. Introduksjon av luftkupler i nedsenket drift løser en del av utfordringene som tidligere har vært knyttet til laks i denne driftsformen (unormal svømmevinkel, økt svømmehastighet, rygg deformasjon). Det meste av forskningen på vekst og velferd har blitt undersøkt i kortere perioder, eller uten luftkuppel. En studie på laks i nedsenket drift over en hel produksjonssyklus, med luftkuppel, viste lavere vekst, trolig grunnet lavere temperaturer på sommer/høst, og lavere oksygennivåer i dypet. Det er viktig at miljøforholdene i nedsenket drift er gode med tanke på laksens velferd og vekst. Dynamisk nedsenkning – hvor fisken senkes/heves til der miljøforholdene er best, kan være en god strategi med tanke på velferd. Fôring under vann kan være mindre effektivt enn overflatefôring dersom fisken ikke oppholder seg under der fôret blir spredt ut, dersom fôret blir spredt dårlig og fôringsområdet dermed blir lite som kan føre til konkurranse om fôret. Fordeler som blir trukket frem er at det på enkelte lokaliteter kan være bedre miljøforhold for fisken i dybden sammenlignet med overflaten. Reduksjon av skadelige organismer som lakselus og bendelorm er vist i nedsenket drift. Flere andre skadelige organismer, har høyere tilstedeværelse i overflaten og det kan tenkes at nedsenket drift kan redusere påvirkningen fra slike. I tillegg trekkes det frem som en fordel at nedsenket drift kan gjøre flere områder som tidligere har vært uegnede på grunn av værforhold eller arealkonflikt, tilgjengelige samt at det kan være en fordel å bruke denne typen teknologi i offshore drift. |
| Full production cycle, commercial scale culture of salmon in submerged sea-cages with air domes reduces lice infestation, but creates production and welfare challenges (1) | En studie som ser på nedsenket drift med luftkuppel i industriell skala over en fullstendig produksjonssyklus fra smolt (~0,2 kg) til slaktestørrelse (~5 kg). Tre nedsenkede merder på 1728 m³ holdt på 15 m med ~6000 fisk per merd, et likt antall ble holdt i overflate som kontroll. Data ble innsamlet for å måle forskjeller i vekstrater, svømmeatferd, nøkkelparametere for velferd (SWIM) og lakselusnivå mellom test- og kontrollmerder. Normal svømmeblærefylling, svømmeatferd og overflateaktivitet indikerte at fisken nyttet kuppelen gjennom hele produksjonssyklusen for å opprettholde nøytral oppdrift. Etter 12 måneder var gjennomsnittsvekten for slaktevekt på nedsenket fisk (2,8 kg), som var betydelig lavere enn kontroll (5 kg). Den totale dødeligheten var 2,5 ganger høyere og SWIM-velferdsscore dårligere for øye, munn- og kjeve-sår. Mikrobiologiske og histologiske funn på døde fisk påviste Tenacibaculum sp., sammen med andre systemiske bakterier som Aliivibrio wodanis, Vibrio splendius og Vibrio tapetis. De dårligere resultatene for nedsenket fisk antas å reflektere de suboptimale miljøforhold dypere i vannsøylen, hvor kaldere vann og lavere oksygennivåer over lengre perioder kan ha redusert velferd og vekst. Nedsenket fisk opplever lavere temperaturer gjennom sommer og høst, og redusert oksygen på vinter og vår, og full saltholdighet og dermed ingen positiv effekt av brakkvann på vintersår. Konklusjonen er at selv om nedsenket produksjon kan redusere smittepress av lakselus og opprettholde normal atferd, må det strategier til for å sikre at fisken ikke møter suboptimale miljøer som forringer vekst og velferd. |
| Skåring av velferd hos atlantisk laks (Salmo salar L.) i nedsenkede kommersielle merder (4) | Masteroppgave som ser på forskjeller i miljøforhold, dødelighet, lusepåslag og velferdsparametere mellom nedsenkbare merder og standard merder på kommersielle lokaliteter i PO7. Data ble samlet inn fra fire nedsenkede merder (to Nautilus, to Atlantis) samt to kontrollmerder (nærliggende lokalitet), fra juni til august, fisken sto i merdene fra mai til november 2022, startvekt fra 1,5-4 kg. Svakheter ved studien: Kontrollmerder og nedsenkede merder sto på ulike lokaliteter og det var variasjon i merdvolum, tetthet, fiskestørrelse og fiskeantall i de ulike merdene. Resultatene fra studien viste normal adferd. Velferdsskåring ble gjort med kamera, studenten og Aquabyte skåret noe ulikt. Svømmehastighet og gruppeatferd var normal. Laksen ble jevnlig observert til å etterfylle luft fra kuppelen og ingen tiltet/vinklet svømming ble observert. Nautilus hadde høyest velferdsskår på kroppssår (15-25%) sammenlignet med Atlantis (5-15%) og referanse (3-12%), som hadde relativ lik fordeling. Det var høyere forekomst av skjelltap hos referansegruppe sammenlignet med nedsenkede merder. Snuteskader forekom hyppigere i nedsenket drift, sammenlignet med referansemerd. Finnetilstanden på forsøksfisken var jevnt over preget av høyt innslag av aktiv skade på alle fiskegrupper. Mens hale- og ryggfinne mest hadde skade, var det ikke store forskjeller på fiskegruppe. Bukfinne var relativ jevn på alle fiskegrupper, men noe høyere forekomst på referansene for skåring 3 og 4 sammenlignet med Atlantis og Nautilus. Gatt- og brystfinne var også relativ jevn for alle fiskegrupper, men det ble skåret ulikt av student og Aquabyte, der student skåret flere med aktiv skade 1 sammenlignet med Aquabyte. Til tross for svært lav forekomst av deformitet på samtlige merder (<5 %), var det noe høyere grad av deformitet med skåring 3 (~15 %) ved ett tidspunkt i Nautilusmerd sammenlignet med referanse og Atlantis. Overordnet er det ikke store forskjeller i velferd mellom referanse, Atlantis og Nautilus og merdgrupper. |
| Efficiency of salmon production in submerged cages with air domes matches standard surface cages when environments are similar (8) | I studien ble laks holdt i nedsenket merd på 1 meter med luftkuppel for en periode på 11 måneder. Oppsettet var designet for å kunne utelukke ulike miljøforhold mellom nedsenket gruppe og kontroll i overflate. Resultatene viste at begrenset overflatetilgang hadde minimal effekt på fiskeadferd, vekst, tilstand, velferd og slaktekvalitet. Parameter som vektutvikling, lengde, SGR, K, svømmehastighet og svømmeblærefylling var like mellom gruppene. Det samme gjaldt for score data for velferd og lusepåslag. Data fra akustikksignalene viste at volumet av luft i svømmeblærene var likt mellom test og kontroll. Noe som indikerer at nedsenket fisk fanget nok luft via luftkuppelen til å opprettholde nøytral oppdrift gjennom hele produksjonsperioden. Funnene bidrar til å fremme kommersiell bruk av luftkupler og nedsenkning. De viser muligheten for å opprettholde best mulige vekstrater hos atlantisk laks over lange perioder. Forutsatt at miljøforholdene under nedsenkning er like gode eller bedre enn overflateforholdene. |
| Lakselusinfestasjon, velferd og tilvekst hos Atlantisk laks (Salmo salar) i nedsenket drift (5) | En bacheloroppgave som analyserer tre fulle kommersielle anlegg i nedsenket drift. To av dem med utsett fra smolt til slakt og et med to ganger utsett av mellomstor fisk. Resultatene ble sammenlignet med referanseanlegg med overflatedrift. I tillegg til lus, ble også velferdsskåringer og tilvekst registrert. Det var redusert dødelighet i de nedsenkede anleggene sammenlignet med referanseanleggene. Tilveksten var avhengig av temperatur og det var dermed bedre vekst i overflatemerder med vårutsett sammenlignet med nedsenket drift med vårutsett, men ved høstutsett var tilveksten like god for nedsenkede- og referansemerder. I ett av anleggene hadde fisken i anlegget med nedsenkede merder lavere tilvekst enn fisken i referanseanlegg, men slaktevekten var tilnærmet lik da fisken i nedsenkede merder sto i snitt 10 uker lengre i sjø. I det andre anlegget og referanseanlegget var utsettene like lange, og fisken i nedsenket drift endte med høyere slaktevekt enn referanseanlegget, til tross for at smolten i anlegget med nedsenket drift var mindre ved utsett sammenlignet med referanseanlegget. Det var høyere nedklassifisering ved slakt av fisken fra overflatedrift sammenlignet med nedsenket drift, dette antas å ha sammenheng med bakterielle sår som igjen antas å skyldes en kombinasjon av håndteringer under avlusing og ugunstige miljøforhold. |
| Post-smolt Atlantic salmon can regulate buoyancy in submerged sea-cages by gulping air bubbles (7) | Studie som i forsøk undersøker om laks i nedsenket drift kan fylle svømmeblæren ved hjelp av bobler. Studien ble gjort på postsmolt i forsøksmerder. Studien finner at laks effektivt kan fylle svømmeblæren sin ved hjelp av bobler, både ved kontinuerlig bobling og ved tilgang til bobler 90 min daglig. Det ble funnet væske i svømmeblæren hos fisk både i nedsenket merd med og uten bobler, som tyder på at dette var et resultat av nedsenkningen i seg selv. Ved andre nedsenkning var det mindre væske i svømmeblæren for gruppen med bobler, som tyder på at akklimatisering kan forebygge væskeansamling. I det tredje forsøket, hvor bobling ble begrenset til 90 minutter om dagen, var det igjen større væskemengde i svømmeblæren enn i det andre forsøket. Det er uklart om akkumulering av væske i svømmeblæren er en fysiologisk eller adferdsmessig respons. Observasjonen av væske i svømmeblæren er en ny observasjon, og eventuelle velferdspåvirkninger må kartlegges. Hos både fisk som hadde tilgang til og ikke hadde tilgang til overflate, ble det sett at laksen oppsøkte boblene, noe som tyder på at de gjorde det av andre grunner enn svømmeblærefylling, dette viser potensial for at det kan brukes som miljøberikelse for oppdrettslaks, men må undersøkes nærmere. Fordelene med bobling fremfor luftkuppel, er at det medfører enklere logistikk og at laksen kan fylle svømmeblæren i hele vannsøylen, ikke bare øverst i kuppelen. Det må gjøres mer forskning for å undersøke påvirkning på ulike fiskestørrelser, ulike nedsenkningsdyp, boblestørrelse, lengre periode nedsenkning og lusenivåer. |
| Swim bladder size, target strength and volume backscatter of Atlantic salmon decrease over 4 weeks without surface air access (18) (in prep.) | Svømmeblæren til grupper av laks på 0,5 kg i tre replikate merder ble overvåket i en nedsenket merd over 28 dager ved hjelp av moderne hydroakustikk. Resultatene viste en reduksjon i relativ svømmeblærefylde gjennom målstyrke, TS og totalekko, Sv. Hvor de tydeligste reduksjonene var på dag 6, 9 og 11 etter nedsenkning. Tilbake i overflaten så vi at fisken økte graden av hopping, rulling, gulping frem til svømmeblæren fikk normal fyllingsgrad. Laks viser en lignende reduksjon i totalekko som er sett hos andre fysostome arter, eksempelvis sild, når den utsettes for trykkreduksjon, eller holdes i lengre perioder uten overflatekontakt. Dette arbeidet etablerer en basis for bruk av TS og Sv som en velferdsindeks under nedsenket produksjon av laks, og beskriver svømmeblærens typiske endringsmønstre ved fravær av en luftoverflate for etterfylling av luft. |
Hva sier næringen?
I nedsenket drift er overvåking av velferd på levende fisk avhengig av kamerateknologi. Parametere som overvåkes kan være svømmehastighet og fiskens vinkling i vannsøylen, annen atferd, hudhelse og ytre velfersskåring basert på bilder. Det rapporteres om gode erfaringer med å jobbe tett med leverandører av kamerateknologi for å følge opp velferd og helse og gjøre forbedringer, for eksempel når det gjelder klassifisering av sår. Det er erfaringer med at overvåking under vann fungerer bra, men at man kunne ønske bedre overvåking i luftkuppel for å se på aktivitet i luftspeil, da overvåking fra undersiden ikke gir et fullgodt bilde. Ingen av de spurte har sett unormal svømmehastighet eller plassering i vannsøylen under utsett, som er adferd som kan sees ved problemer med svømmeblærefylling.
Blinking av lys kan gi panikkadferd som fører til skader som kan videreutvikle seg til sår. Når det oppstår store utbrudd av sår, eller andre sykdomsutbrudd, kan det bli utfordrende både med tanke på håndtering av svimere og dødfisk. Det er viktig med hyppig dødfiskhåndtering ved forøket dødelighet.
Noen aktører har gjennomført grundige prøveuttak for å holde oversikt over sykdommer og sykdomsutvikling. Det er erfaringer med at AGD har blitt påvist ved prøvetaking i nedsenket drift, men at utviklingen har vært langsom, og at det har gitt mindre problemer sammenlignet med overflatedrift på samme lokalitet tidligere. Det understrekes at det er for lite datagrunnlag for å kunne fastslå at bedringen skyldes endringen i driftsform eller tilfeldige variasjoner i smittepress for amøben. På samme måte er det erfart at påvisning av hjertesykdom heller ikke har ført til høy dødelighet. Det spekuleres i at jevnere temperatur i nedsenket drift fører til jevnere fôring, og dermed gir en jevnere fiskegruppe, noe som kan være positivt for fiskehelsen.
Perlesnormanet har vært en utfordring i flere områder de siste årene. Erfaringene fra intervjuene baserer seg hovedsakelig på én generasjon nedsenket drift, så datagrunnlaget er lite, men det er foreløpig positive erfaringer. Til tross for observasjoner av perlesnormaneter i overflaten har det ikke blitt registeret mye skade på fisken i nedsenket drift. Det er fra undersøkelser som ikke er gjengitt her, kjent at det er mest perlesnormanet i overflatelag.