Nedsenket produksjon av laks i sjø
Effekt mot lus
Hva sier litteraturen?
En viktig målsetning ved nedsenket drift er å unngå infestasjon med lakselus, ved å trekke produksjonen vekk fra øvre vannlag, ofte kalt lusebeltet, hvor de smittsomme stadiene befinner seg (10). Forsøk i nedsenket merd har vist en betydelig reduksjon i påslag av lakseluslarver (1,2). I Atlantisprosjektet ble det vist lignende resultater, hvor det i siste periode (utsett Otervika) kun ble avluset én gang sammenlignet med tre ganger i overflatemerder i samme anlegg (3). En feltstudie med innsett av stor fisk i Atlantis- og Nautilusmerder viser at langvarig nedsenkning gir reduksjon i påslag av voksne hunnlus per fisk, og ingen behov for avlusning, mens referansemerder i overflate måtte avluses 3 til 4 ganger (4). En bacheloroppgave som analyserte resultatene fra flere kommersielle anlegg med nedsenket drift, beskrev lavere lusenivå over lengre tid og betydelig reduksjon i antall avlusinger i disse sammenlignet med referanseanlegg i overflaten (5).
| Studie | Effekt oppsummering |
|---|---|
| Growth and welfare of submerged Atlantic salmon under continuous lighting (2) | Stor laks (3,4 kg) med kontinuerlig belysning ble holdt nedsenket (under 10 m) i 42 dager i en fjord med 2-5 m dypt brakkvannslag. Påslag av fastsittende lakselusstadier var redusert med 72 %, fra 4,4 til 1,2 lus per fisk, sammenlignet med kontrollgrupper. |
| Atlantis subsea farming sluttrapport 2021(3) | Sluttrapport etter uttesting og utvikling av Atlantis-systemet fra 2019 -2021. Atlantis merdene har vært utviklet gjennom tre utsett – Gjerdinga 2019, Skrubbholmen 2020, og Otervika 2021. Gjennom uttestingen har det vært mye mindre utfordringer med lakselus i Atlantismerdene enn merder i overflaten. Atlantismerdene unngikk de største lusepåslagene, da kontrollmerdene hadde to store lusepåslag før Atlantismerdene fikk ett. Ved siste utsett ble Atlantismerdene avluset én gang mens overflatemerdene i anlegget ble avluset tre ganger. At Atlantismerdene måtte gjennom en avlusning, er antatt å ha sin årsak i påslag av bevegelige stadier som løsnet fra avlusningsaktivitet i overflatemerdene. I rapporten er det oppgitt noen nøkkelfaktorer for å holde anlegget lusefritt: 1. Utsett av mest mulig lusefri fisk 2. Heve merden minst mulig til overflaten, dette fordrer automatisk lusetelling og overvåkning i dypet 3. Dyp drift på alle merdene i anlegget |
| Full production cycle, commercial scale culture of salmon in submerged sea-cages with air domes reduces lice infestation, but creates production and welfare challenges (1) | I en lengre studie fra smolt (~0,2 kg) til slaktestørrelse (~5 kg) ble tre nedsenkede merder på 1728 m³ holdt på 15 m med ~6000 fisk per merd, et likt antall ble holdt i overflate som kontroll. Det ble målt på forskjeller i vekstrater, svømmeatferd, nøkkelparametere for velferd (SWIM) og lakselus nivå mellom forsøks- og kontrollmerder. Ved første store bølge med lusesmitte (desember) var det 93 % lavere lusetall i de nedsenkede merdene sammenlignet med kontrollemerdene. Effekten kunne sees som lavere lusetall frem til mars, men etter dette var det ikke statistisk signifikante forskjeller mellom nedsenkede merder og kontroll. Det diskuteres ulike mulige årsaker, som at fisken i nedsenkede merder hadde dårligere helsestatus, at fisken i kontrollmerdene hadde mulighet til å oppsøke brakkvann og at effektiviteten til rognkjeks kan ha blitt påvirket av ugunstige miljø- og temperaturforhold i de nedsenkbare merdene. |
| Skåring av velferd hos atlantisk laks (Salmo salar L.) i nedsenkede kommersielle merder (4) | Masteroppgave som ser på forskjeller i miljøforhold, dødelighet, lusepåslag og velferdsparametere mellom nedsenkbare merder og overflatemerder på kommersielle lokaliteter i PO7. Data ble samlet inn fra fire nedsenkede merder (to Nautilus, to Atlantis) samt to kontrollmerder (nærliggende lokalitet), fra juni til august, fisken sto i merdene fra mai til november 2022, startvekt fra 1,5-4 kg. Fisken i nedsenkede merder hadde lavere lusenivåer enn fisk i kontrollmerder. Fisk i kontrollmerder ble avlust 4 ganger, mens fisk i nedsenkete merder unngikk avlusing i perioden. Resultater indikerer mulig høyere skottelustall i nedsenkede merder sammenlignet med kontroll. Svakheter ved studien: Kontrollmerder og nedsenkede merder sto på ulike lokaliteter og det var variasjon i merdvolum, tetthet, fiskestørrelse og fiskeantall i de ulike merdene. |
| Efficiency of salmon production in submerged cages with air domes matches standard surface cages when environments are similar (8) | I studien ble laks holdt i nedsenket merd på 1 meter med luftkuppel for en periode på 11 måneder. Kontroll var satt opp med normal tilgang til overflate. Hypotesen var å teste velferd og vekst gitt samme oppvekstmiljø, men nedsenket (begrenset overflateareal og not-tak) eller ikke. Ingen signifikante forskjeller mellom lusenivåene i nedsenket og ikke-nedsenket merd. Dette var heller ikke forventet da fisken kun var senket ned 1 meter og miljøforholdene dermed var omtrent like. |
| Lakselusinfestasjon, velferd og tilvekst hos Atlantisk laks (Salmo salar) i nedsenket drift (5) | En bacheloroppgave har analysert tre fulle kommersielle anlegg i nedsenket drift. To av dem med utsett fra smolt til slakt og et med to ganger utsett av mellomstor fisk. Resultatene ble sammenlignet med referanseanlegg med overflatedrift. I tillegg til lus, ble også velferdsskåringer og tilvekst registrert. Det var en tydelig reduksjon i luseinfestasjonen på alle lokalitetene med nedsenket drift. Det første nedsenkete anlegget unngikk å avluse i tiden hvor merdene var i dypdrift (bortsett fra to merder som ble forsinket nedsenket og derfor fikk en kur med Slice), mens referanseanleggets merder fikk gjentatt høye luseinfestasjoner og måtte avluse 9 ganger (7-8 ganger per merd). Det andre anlegget avluste 1 merd en gang underveis og nesten alle merder en gang i tiden før slakt. Tilsvarende referanseanlegg avluste alle merder 3 ganger, og 3 merder ble avlust 7-9 ganger. Inntakspunktet til vannet som ble brukt til vannfôring, var hentet fra øvre vannmasser under fôrflåten, og utgjorde dermed en risiko for tilførsel av infestative lakselusstadier til fisken i de nedsenkede merdene. |
| Smittedynamikk for planktoniske og parasittiske stadier av lakselus i oppdrettsanlegg med nedsenket drift (DYPSMITTE) (FHF 901956) (11) | Pågående prosjekt som skal undersøke i hvor stor grad ulike stadier av lakselus infesterer fisk i anlegg med nedsenket drift, og hvordan ulike geografiske og hydrografiske forhold påvirkere dette. Prosjektet skal undersøke dette ved bruk av laboratoriestudier, feltstudier og modelleringer. |
Erfaringer
Erfaringene hentet inn fra næringen har vært gode med tanke på effekt, og det er opplevd betydelig reduksjon i antall behandlinger sammenlignet med før merdene ble senket ned, og færre behandlinger sammenlignet med nærliggende lokaliteter med overflatedrift. Det oppleves at lusetallene utvikler seg langsommere enn i overflatedrift og noen ganger går lusetallene ned etter en økning. Noen mener at det hadde vært fordelaktig om lusegrensene for nedsenket drift gav mer rom for fleksibilitet til å se an situasjonen. Dette fordi lusetallene ofte kan snu av seg selv i nedsenket drift og fordi påslaget blir mye større når man hever merda til overflaten, slik at en kan tape mer enn en vinner ved å gjennomføre avlusningsoperasjonen.
I nedsenket drift gjøres lusetellinger utelukkende automatisk ved hjelp av kamera med maskinsyn. Det er gode erfaringer med at tellingene stemmer godt opp til 0,2-0,3 i snitt, mens det er mer usikkerhet rundt tallene når de stiger over dette. Noen praktiserer å telle bilder manuelt dersom det er usikkerhet rundt tallene, og det er erfaring med at disse tellingene ofte har stemt overens med automatisk telling. Det er mulig at heving av noten fører til et umiddelbart hopp i lusetall som gjør at de ikke stemmer overens med siste automatiske telling. Det er også mistanke om at heving av flere nøter, samtidig med høyt lusepress i sjø, forverrer situasjonen. Det erfares at lusetelleteknologien har blitt bedre over tid, og at den teller mer nøyaktig nå enn tidligere.
Det er vanskelig å unngå lusepåslag ved heving av nedsenket merd. Skjerming med skjørt er utprøvd uten at det er sett effekt av dette, og det er erfaring med at kun noen timer heving er nok til å få lusepåslag når presset i området er høyt. Det understrekes at å unngå heving av nedsenkede merder er et av de viktigste tiltakene for å unngå påslag. Når en merd først skal heves, for eksempel ved avlusing, er det viktig å holde merden hevet kortest mulig tid for å unngå store påslag. Stormer som fører til omveltninger i vannmassene kan også føre til påslag.
Erfaringene tilsier at nedsenket drift ikke nødvendigvis vil føre til null avlusinger fra første generasjon. Samtidig pekes det på at effekt trolig henger sammen med erfaringer, slik at ved å bygge på egen og andres erfaringer, samt forbedringer av systemene, så kan effekten av nedsenket drift bli større. Erfaringsutveksling, også mellom ulike selskaper som benytter eller tenker på å starte med nedsenket drift, er viktig for å dele de beste driftsløsningene og for å unngå at mange går i de samme fellene flere ganger, særlig med tanke på effekt og fiskevelferd. Flere har tro på at flere lokaliteter med nedsenkede merder i samme område vil senke lusepresset betydelig, og at antall avlusinger per nedsenkede lokalitet da vil reduseres ytterligere.