Nedsenket produksjon av laks i sjø
Beste praksis
Effekt
- God effekt – betydelig reduksjon av antall avlusinger.
- Unngå heving så langt som mulig.
- Nedsenket drift av alle merder i anlegget minker risiko for lusepåslag i nedsenkede merder.
Velferd
- Gode rutiner for bilde- og kamerabasert overvåking av velferd, samt overvåking av oksygen er viktig.
- Å unngå helseutfordringer i nedsenket drift er enda viktigere enn i overflatedrift, da uttak av svekket fisk er mer utfordrende.
- Lufttilgang er en forutsetning for velferdsmessig forsvarlig nedsenket drift, luftkuppel er egnet, andre metoder er under utprøvning.
Tekniske forberedelser
- Modelleringer og grundige vurderinger av miljøforhold i forkant av etablering er viktig for å identifisere egnede lokaliteter.
- Nedsenkede merder må rigges med høy teknisk redundans, som reduserer risiko for tekniske feil som igjen kan føre til nedsatt velferd eller fiskedød. Doble uavhengige strømkilder til lys i merd er et viktig risikoreduserende tiltak.
Både forsøk og erfaringer hentet inn fra næringen tyder på at den forbyggende effekten med redusert påslag av lakselus ved nedsenket drift er god, med betydelig reduserte nivå og forsinket utvikling i lusetall sammenlignet med overflatedrift. Bruken resulterer i færre behandlinger, og i noen tilfeller unngås behandling gjennom hele produksjonen (1–5). Det er viktig med godt forarbeid med tanke på at lokaliteten har dybde nok, egnete miljøforhold i dypet og tilpasset valg av tekniske løsninger. Gjennomtenkt drift er enda viktigere enn ved standard drift i overflaten for å hente best mulig effekt av driftsformen. Samtidig er det fortsatt stort behov for mer kunnskap om hvilke omstendigheter som tidvis likevel gir påslag av lus i nedsenket drift, eksempelvis hvilke strøm-, bølge og dybdeforhold som kan gi påslag, og om inntak av vann til vannfôring fra øvre vannmasser kan føre med seg infektive lus i betydelig grad.
Både lusetellinger og velferdsovervåkinger er avhengig av kamerateknologi i nedsenket drift. Røktere er ikke like tett på laksen med håndfast prøvetaking som i et anlegg med overflatedrift, og det er derfor spesielt viktig med klare prosedyrer for systematisk kameraovervåking av velferd, som inkluderer tiltak dersom man ser trender som tyder på negativ utvikling. I dypet kan det ofte være lavere nivåer av oksygen i de frie vannmassene ettersom tilgang til luftoverflate er begrenset, spesielt dersom det finnes gradienter som hindrer miksing av vannlagene. Tilførsel av oksygen til dypet overgår tidvis forbruket, for eksempel ved nedbryting av organisk materiale om høsten. Derfor er vannets metning i dypet tidvis ned mot 80 % (og kan være lavere) i forhold til overflaten hvor metningsprosenten er normalt sett nærmere 100 % og enda høyere når primærproduksjonen i sjøen er høy. Vannstrømmen i dypet er ofte lavere enn i overflaten, avhengig av lokaliteten. Kombinasjonen av muligens lavere vannstrøm og tidvis lavere oksygenmengde på det innstrømmende vannet i de nedsenkete merdene må tas med i vurderingen av lokalitetens og enkeltmerders produksjonskapasitet. Temperaturen vil vanligvis ikke være ekstrem, og fiskens oksygenforbruk heller ikke maksimalt. Under produksjon bør man derfor ha god oversikt og sikre at det er tilstrekkelig oksygennivå tilgjengelig for fiskens behov (6). At laksen har tilgang til overflate med luft for å kunne etterfylle svømmeblæren er en forutsetning for velferdsmessig forsvarlig nedsenket drift. En pilotstudie på bruk av luftbobler for lufttilgang for fisken gav lovende resultater (7), men pågående forsøk viser at luftbobler ikke er tilstrekkelig for etterfylling av svømmeblære. Per dags dato er det luftkuppel, som er godt etablert og undersøkt, som anbefales i kommersiell nedsenket drift.
Forskningen viser at det er lite velferdspåvirkninger på fisken som skyldes nedsenkningen i seg selv dersom miljøforholdene er egnet og fisken har tilgang til luft (3,4,7–9). En studie kobler færre avlusinger i merder med nedsenket drift, til bedre velferd i nedsenkede merder sammenlignet med overflatemerder (5). En bekymring ved nedsenket produksjon er hvordan man kan ivareta fiskens velferd i tilfelle sykdomsutbrudd og høy dødelighet. Dette skyldes først og fremst at det er vanskelig å iverksette tiltak, som for eksempel å avlive svimere av velferdsmessige årsaker, i en nedsenket merd.
Ikke alle lokaliteter er egnet for nedsenket drift. Det må være dybde nok, god nok vannstrøm, ikke dårlige oksygennivåer og greie temperaturer. I tillegg må det være mest mulig fravær av lus og det må derfor undersøkes om det er mye brakkvann som presser lusa lengre ned i vannmassene, bølger, turbulens eller vertikale strømmer som kan føre luselarver nedover. Det trengs også mer kunnskap på dette området for å definere optimale forhold for nedsenket drift.
Dårlige miljøforhold, for eksempel lave oksygenverdier, kan gå utover vekst og velferd, og en god kartlegging av om lokalitetens miljøforhold er egnet eller ikke, er en viktig forutsetning for om man skal lykkes, både med tanke på fiskevelferd og effekt. Lavere temperaturer i dypet versus standard drift har i flere studier gitt lavere tilvekst og dermed lenger produksjonstid på noen lokaliteter, men ikke andre. Dårlig smoltifisert fisk egner seg ikke til utsett i fullt sjøvann i dypet. Å sikre utsett av robust, frisk smolt, samt å ha god teknisk rigg av anlegget for å hindre utilsiktede hendelser som kan gå ut over velferd, som for eksempel blinking av lys, er sannsynligvis viktig for å minske risiko for sykdomsutbrudd og skader. Kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom ulike aktører er viktig for å bygge på kunnskap og unngå gjentakelse av feil.