Flere studier har sett på biokjemiske parametere som pH, kortisol og melkesyre etter trenging for å kartlegge stress (10,10–13). Trenging påvirker stressnivået hos laksen og kan føre til nedsatt prestasjon i sjø hos smolt (13). En studie som undersøker effekt av sedasjonsmiddel (Isoeugenol, Aqui-S) under trenging finner lavere stressnivå hos sedert fisk sammenlignet med kontrollgruppen, i tillegg til at det ble registrert lavere nivå av skjelltap på den sederte fisken (11).  

Fysiologiske målinger kan gi kunnskap om hvordan trenging påvirker laksen, men er lite egnet til å overvåke pågående operasjoner (1). Det er utviklet en skala for vurdering av overflateadferd i trengesituasjoner (14). En studie som tester denne skalaen og effekter på velferd ved trenging ved de ulike nivåene, finner ikke sammenheng mellom hard trenging (nivå 4) og langtidseffekter på fisken (12). Samme studie påpeker viktighet av også å overvåke adferd under vann, samt oksygenverdier og skader på fisken, for å ha et bedre bilde av situasjonen under trenging. Mattilsynet påpeker også i sin veileder at det ikke er tilstrekkelig å overvåke adferd over vann ved trengeoperasjoner, og at undervannsovervåkning må benyttes i tillegg (15). Det er nylig utviklet en skala for overvåkning av trenging med ROV som kan brukes som hjelp for operatørsom gir tilbakemelding til røktere under trengesituasjoner (upublisert). I tillegg til undervannsovervåkning, overflateobservasjoner og individuelle parameter som gjellelokkfrekvens, og skader, kan det i fremtiden bli mulig å overvåke trenging ved hjelp av andre verktøy, som akustisk telemetri, for å ha et mer objektivt verktøy i beslutningstaking (17).

Undersøkelse av not (catchLICE) som skal samle opp lus og gi bedre velferd under trenging, finner mindre påvirkning på finner, skjelltap og skinn sammenlignet med standard orkastnot (5). Labforsøk viser at maskestørrelsen må være 0,8-1,6 mm for å samle alle bevegelige stadier av lus, men diskuterer at en slik maskestørrelse kan gå ut over vanntilførsel og oksygennivå under trengingen og at dette vil gi logistikk- og velferdsutfordringer (2).

Det er funnet at trenging er en større velferdsutfordring for fisken enn pumping (13). Mange av velferdsutfordringene som gjelder for trenging gjelder også for pumping, i tillegg er det viktig med utforming av rørgater uten skarpe kanter og brå svinger, og at diameter er tilpasset fiskestørrelse, samt at pumpehastigheten verken må være for langsom eller for rask (1). Det er vist at pumpehastighet øker grad av skjelltap, og en studie anbefaler maksgrense 2,3 m/s (13). En studie klassifiserer hevertpumper som den mest skånsomme typen pumpe, og anbefaler at løftehøyden er så lav som mulig (14). Samme rapport påpeker også at lengde på rørganger og pauser i systemet vil ha innvirkning på fiskens tilgang til oksygen. Mattilsynet anbefaler at pumping skal observeres nøye og at det er god praksis å plassere pumpe nær innløpet for lav løftehøyde (15).

Litteratur	Oppsummering av velferd
Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd. Kapittel 1.1 (1)	Oppsummering av litteratur og anbefalinger for trenging.  Velferdsutfordringer med trenging: Begrenset bevegelsesfrihet som kan gi stress. Økt oksygenbehov og mindre tilgang på oksygen. Fysisk kontakt med andre individer som kan gi skader. Skader på smolt kan føre til høyere dødelighet etter overføring til sjøvann. Sterk strøm kan både redusere volum i nota og redusere fiskens evne til å stå imot strømmen, som kan føre til at den blir klemt mot notveggen. Tiden det tar å hente seg inn etter stress øker med trengetid. Trenging som kan føre til skade på hud bør unngås ved lave vanntemperaturer pga. risiko for å utvikle sår og høyere dødelighet. Trengeoperasjonen bør overvåkes nøye og justeres basert på velferdsindikatorer som adferd og oksygenmålinger. Det er viktig å unngå lommer eller grunne områder hvor fisken kan gå seg fast. Oksygen: Stress øker fiskens stoffskifte og dermed oksygenbehov. Sikre og kritiske grenser for oksygenmetning varierer med sjøtemperatur. Generell retningslinje som brukes er en oksygenmetning på >80 %. Oksygen kan tilsettes i vannet under trenging for å redusere risikoen for oksygenmangel. Temperatur: Stoffskiftet til vekselvarme dyr, som fisk, påvirkes av omgivelsestemperatur. Trenging øker energibehovet, det vil være mer krevende å øke stoffskiftet på temperaturer under og over optimalt temperaturområde. Lave temperaturer øker risiko for utvikling av sår og skader er ofte inngangsport for patogener som vintersårbakterier. Det anbefales at helsestatus er kjent før trenging av fisk. En studie viser at adferd og kortisol, pH og laktat ikke samsvarte (fisken var mer stresset ifølge biokjemiske parameter enn adferd). Det anbefales overvåkning av dødelighet og retur av appetitt etter trengingsoperasjoner. Redusert eller opphørt matlyst kan være forårsaket av stressrespons. Vekst kan påvirkes av kortvarig og langvarig stress. Skjell i vann indikerer skjelltap, skade på hud og slim som kan gi problemer med osmoregulering, samt sekundære infeksjoner. Endring i hudfarge til grønn/blå under trenging kan indikere stress. Andre skader som øyeskade, gjellelokkskade og finneskade kan tyde på for hard trenging.
Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd. Kapittel 1.2 (1)	Velferdsutfordringer ved pumping: Pumpehastighet må ikke være for lav eller for høy. Det er ikke vist negative effekter av pumpehøyde, men de fleste oppdrettere plasserer pumpen nær pumpens innløp som har god effekt på velferd. Utstyr må være utformet for å unngå skade på fisken. Gjentatt pumping og håndtering øker stressbelastningen for fisken. Fisk som skal pumpes må tåle påkjenningen.  Risikoreduserende faktorer: Sikre at utstyr er vedlikeholdt, at rørdiameteren passer for fiskestørrelsen. At rør ikke inneholder skarpe kanter, brå vinkler osv. som kan gjøre skade på fisken. Sørge for at fisk ikke sitter fast i pumpe hvis den stopper. Overvåke og justere hastighet for å sikre jevn drift av fisk gjennom.  Som ved trenging er oksygen også viktig å være oppmerksom på ved pumping. Gjentatte stopp vil gi lang passasjetid gjennom rør og oksygen kan bli brukt opp. Dødelighet, retur av appetitt og vekst kan påvirkes av stress og bør følges med på i etterkant av håndtering. Adferd kan overvåkes dersom røret er gjennomsiktig. Blodvann indikerer skade, ofte gjelleskade, og årsak må undersøkes. Skjell er tegn på skjelltap, skade på slim og hudlag og kan gi problemer med saltbalansen og sekundærinfeksjoner. Andre skader som gjellelokkskade, snuteskader, øyeblødninger og finneskade er indikasjoner på for hard håndtering.
Stress og stressreduksjon ved trenging av atlantisk laks i merd (11)	Feltforsøk gjort på forsøksmerder (5×5 meter) for å se på trenging med og uten sedasjon (Aqui-s). Fiskestørrelse ca. 4,2 kg, antall og biomasse varierte mellom merder. Fisken ble trengt til nivå 2 (enkelte ryggfinner i overflate, fisk virket ikke stresset) og holdt i 60 minutter. I merder som ikke var sedert utviklet stressnivået seg ofte til nivå 3 (mer hektisk svømming og flere finner og snuter i overflaten). I gruppen med sedert fisk var det en del hvite sider å se. Det var lavere kortisolnivåer etter trenging hos sedert fisk, og stor forskjell i laktatnivå på usedert og sedert fisk, hvor usedert fisk hadde høyere nivå enn sedert fisk. Det ble registrert lavere skjelltap hos sedert fisk sammenlignet med usedert. Trenging førte til økning i laktat og kortisolnivåer og forøket skjelltap hos fisken, selv om trengingen var utført skånsomt (nivå 2). Isoeugenol (Aqui-S) kan redusere de negative effektene av trenging i merd.
Slaktesystemer for laksefisk i 2008–fiskevelferd og kvalitet (14)	Rapport som evaluerer ulike type systemer for slakting av laksefisk mtp. Kvalitet og fiskevelferd.  Det ble laget en skala basert på overflateobservasjoner av fiskens adferd og antall ryggfinner i overflaten for å vurdere trengingsgrad: Nivå 1 (mål): Fisken svømmer rolig, men ikke nødvendigvis i samme retning. Ingen ryggfinner bryter vannflaten, ingen hvite sider å se. Nivå 2 (Godt): Normal svømmeaktivitet ved inntak til pumpen. Få ryggfinner bryter overflaten, ingen hvite sider å se. Nivå 3 (Uønsket): Oppjaget adferd med hektisk svømming i forskjellig retning. Mer enn 20 ryggfinner bryter overflaten, noen hvite sider synlig mesteparten av tiden. Nivå 4 (Uakseptabelt): Svært høy aktivitet med svømming i alle retninger, pusting i overflaten. Avtagende aktivitet over tid pga. utmattelse. Mange ryggfinner og hvite sider i hele avkastet. Ikke mulig å holde jevn pumperate. Nivå 5 (Ekstrem trenging): Fisken er utmattet og dør om den ikke gis mer plass. Mange fisk flyter på siden. Pumping: Generelt er hevertpumper (Mammut) mest skånsomme. Disse er mer skånsomme enn vakuumpumper og doble vakuumpumper er mer skånsomme enn enkle (jevnere sug). Løftehøyden inn til pumpa bør være så lav som mulig, høyden fisken dyttes opp har trolig mindre betydning. Pumpa bør derfor stå nær vannflaten. Antall meter rør har betydning for O2 nivå i vannet – tommelfingerregel er at laksefisk forbruker oksygenet i 0,5 liter vann per kg fisk per min. Utforming med glatte rørganger, og unngå vinkler på 90 grader, samt krappe svinger er viktig for å unngå skader.
Evaluating a crowding intensity scale and welfare indicators for Atlantic salmon in sea cages (12)	Studie med mål om å verifisere nivå 2-4 av trengningsskalaen til Mejdell m. fl. (14) og se hvordan de ulike nivåene påvirker fiskevelferd. I tillegg ønsket de å definere operasjonelle- og lab baserte velferdsindikatorer som kan være beslutningsverktøy under trengeoperasjoner. Det diskuteres at en svakhet med skalaen er at den inneholder lite konkrete holdepunkter, og at vurderingen av de ulike nivåene ofte blir subjektive, og dermed kan variere ut fra hvem som vurderer situasjonen.  Undervannsovervåkning er viktig for å oppdage forhold som ikke kan sees fra overflaten, som adferd, lommedannelse og tetthet. balanse mellom holdetid og trengingsgrad. De finner ikke sammenheng mellom trenging på nivå 4 og negativ langtidseffekt (1 måned). I tillegg til undervanns- og overflateovervåkning bør overvåking av oksygen og skader på fisk inkluderes i beslutningsverktøy for trengesituasjoner.
Development of ROV based Crowding Index (upublisert, Stien et al in prep.)	Artikler som foreslår en skala for risiko under trenging basert på ROV-observasjoner. Skalaen er basert på spørreundersøkelse av oppdrettere, forskere og studenter i fiskehelse. Skalaen er ment til bruk for ROV-operatører som hjelp til å guide røktere under trengeoperasjoner. Foreslått skala: 1. Lav risiko: Frittsvømmende fisk, lav svømmehastighet, åpninger i stimen, ingen avvikende atferd. 2. Lav til medium risiko: Fisk svømmer tett, rolig, individer skal kunne endre svømmeretning, ingen avvikende atferd. 3. Medium risiko: Fisk svømmer sammen, rolig, med hyppig endring av svømmeretning og sporadiske kollisjoner. 4. Medium til høy risiko: Fisk svømmer sakte, berører hverandre, noen individer sitter fast i mengden. 5. Høy risiko: Fiskene har tydelig kontakt, fanget i lommer, fanget mot noten, fanget mellom hverandre og/eller ikke i stand til å endre posisjon i mengden. Under en trenging vil intensiteten variere mellom ulike nivåer. Oppdretter burde strebe etter å holde seg på laveste nivå, men må balansere risikoen mellom det og å få fisken inn i pumpen og trengetid.
Crowding of Atlantic salmon in net-pen before slaughter (10)	Studie som ser på trenging av slaktefisk i ventemerd før slakt, med mål om at kunnskapen kan brukes til å forbedre fiskevelferd ved trengesituasjoner. Trenging førte til økte nivåer av kortisol og økt ventilasjonsrate hos den trengte fisken, men lang trengetid førte ikke til ytterligere økning i kortisol. pH i fiskens muskulatur indikerte at fisken allerede var stresset før trengingen, og nivåene endret seg ikke etter trenging.  Målinger viste at fisken var mer stresset enn det som ble oppfattet ut fra observasjoner av adferd.
Pumping og håndtering av smolt (13)	Studie med formål å redusere skader og øke velferden hos smolt som blir pumpet og håndtert, og forhindre at det oppstår senskader som følge av røff behandling tidligere i livet. Undersøker hvordan kort (1 t) og lang (3 t) trenging påvirker stressindikatorer og restitusjonstid. Labforsøk viste at trenging og pumping stresset fisk på kort og lang sikt, og at håndteringen fører til redusert vekst samt reduserer fiskens evne til hypoosmotisk regulering, og dermed fører til dårligere prestasjon etter sjøsetting (lavere vekt, økt dødelighet, redusert skinnhelse). Resultater tyder på at trenging er den håndteringsfaktoren som gir mest stress, mens trenging og pumping har negativ innvirkning på skinnhelsen som kan påvirke fisken etter sjøutsett. Måling av stress hos tre kommersielle aktører viste at den håndteringen fisken fikk hos disse, ikke resulterte i alvorlige skader eller stress. Smolt bør ikke trenges så hardt at laktatnivåert overskrider 5 mmol/L. Lang trenging (3 t) stresser fisken mer enn kort trenging (1 t). Forsøket foreslår at en viss håndtering kan gjøre fisken mer robust og tilpasningsdyktig til livet etter sjøutsett. Pumpehastighet øker grad av skjelltap, anbefalt maksgrense 2,3 m/s.
Accelerated recovery of Atlantic salmon (Salmo salar) from effects of crowding by swimming (19)	Studie som ser på hvilken effekt svømming etter stresspåvirkning (trenging) har på tiden det tar å nå før-stressnivåer. Studie gjort i laboratoriefasiliteter. Studien viste at aktiv svømming etter en stresspåvirkning, fremskyndet gjenopprettelsen av plasmakortisolnivået og muskel pH tilbake til kontrollnivå.
Veileder om krav til god fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr (15)	Veileder fra Mattilsynet.  Påpeker at det ikke er nok med overflateobservasjoner under trenging, men at undervannskamera også skal benyttes. Det er viktig å tilpasse trengingen fiskens adferd, og personell må kontinuerlig evaluere og evt. iverksette tiltak. Oksygennivået skal overvåkes under trenging. Mattilsynet bruker trengeskalaen til Mejdell m. fl. (14) og skriver at nivå 4 og 5 anses som uforsvarlig praksis og ikke i tråd med regelverkskrav.  Når det gjelder pumping skriver Mattilsynet at pumping skal observeres nøye og at det er god praksis å plassere pumpe nær innløpet for lav løftehøyde. Pumper og rørgater må være dimensjonert for mengde og størrelse på fisk for jevn flyt.
Using acoustic telemetry to monitor the effects of crowding and delousing procedures on farmed Atlantic salmon (Salmo salar) (17)	Studien overvåket laks på en lokalitet i Midt-Norge, ved hjelp av akustisk telemetri designet for å kunne overvåke svømmeaktiviteten og dybden over en femmåneders periode (oktober til februar) som inkluderte tre avlusingsoperasjoner (thermolicer). 21 fisk ble merket med akustiske merker. Forfatterne foreslår akustisk telemetri som et fremtidig verktøy i et beslutningsstøttesystem til bruk under trenging. Informasjonen om fiskens aktivitetsnivå, sammen med informasjon om temperatur, dagslysintensitet, oksygen og fiskens helsestatus, kan brukes i et slikt system for å vurdere om en trengingsoperasjon skal fortsette, pauses eller avbrytes. For at dette skal være gjennomførbart må det gjøres flere undersøkelser om sammenheng mellom aktivitetsnivået og fiskevelferden.
Oppsamlingsteknologi for lus som faller av under trenging og bevegelige lus sin evne til spredning og reinfeksjon av ny laks (Sluttrapport FHF 901784) (5)(foreløpig upublisert) Relatert artikkel: Crowding causes detachment and loss of mobile sea lice: fine-meshed crowding nets may mitigate spread (Geitung m.fl. 2025, upublisert, innsendt til Aquaculture)	Prosjekt med mål om å utvikle, teste og dokumentere grunnlaget for og teknologi for oppsamling av lus som faller av i forbindelse med håndtering og trenging og vurdere dens effekt på laksens velferd. Samt å finne ut i hvor stor grad og under hvilke forhold ulike stadier av lakse- og skottelus som faller av i forbindelse med håndtering og trenging kan infestere laks på nytt på samme lokalitet og over større avstander. Bruk av CathLICE gav bedre velferdskår for finner, skjelltap og skinn sammenlignet med standard orkastnot. Oppsamlingsteknologi kan kombineres med mer skånsom trenging av laks.
Collection Rates of Detached Mobile Sea Lice According to Net Mesh and Body Size: A Benchtop Model (2)(upublisert, innsendt manuskript)	Studie som utvikler et oppsett for uttesting av ulike maskestørrelser i not for oppsamling av lus. Alle preadulte og adulte stadier av lakselus, samt adulte stadier av skottelus var inkludert i forsøkene. I tillegg ble lus målt for å finne gjennomsnittsstørrelse av de ulike stadiene, for å finne ut hvilken maskestørrelse som må til for å samle opp lus.  Maskediameter på 0,8-1,6 mm vil samle opp alle preadulte og voksne stadier av lakse- og skottelus, men vil medføre utfordringer med tanke på redusert permeabilitet som igjen kan føre til problemer med å opprettholde tilstrekkelige oksygenkonsentrasjoner.
Beste praksis-tiltak for forebygging av vintersår andre høst og vinter i sjø (ReduSår)	FHF-prosjekt (prosjektnummer 901835) som ledes av SINTEF Ocean. Pågående prosjekt som blant annet ser på beste praksis for trenging i perioder med lave vanntemperaturer og å kartlegge kort- og langtidseffekter av ulik trengepraksis på sårutvikling i et kontrollert forsøk. Prosjektet avsluttes september 2026.
Monitorering og optimalisering av trenging av Atlantis laks ved hjelp av progressive helse og velferdsindikatorer (CrowdMonitor)	FHF-finansiert prosjekt (prosjektnummer 901595) som ledes av Nofima, med mål om å oppdatere kunnskap om trenging ved å definere og evaluere verktøysett med eksisterende og nye helse- og velferdsindikatorer for trenging.  Prosjekt avsluttet høst 2024.