Trenging og oppsamling
Beste praksis
Trenging er en uunngåelig del av de fleste håndteringsoperasjoner og må gjennomføres skånsomt for å unngå skade på fisken. Oppsamling av lus bør etterstrebes for å unngå re-smitte innad i anlegg og minimere risiko for smittespredning ut av anlegg.
Effekt på lus
- Trengeoperasjonen i seg selv har en reduserende effekt på lus.
- Lus som faller av under trenging kan feste seg på laks på nytt, og det er potensiale for spredning innad og utenfor lokalitet.
- Oppsamling av lus bør etterstrebes for å unngå re-smitte.
Velferd
- Optimal trengetid vurderes å være på omtrent 1 time eller kortere.
- Skånsom trenging er viktig for å unngå skader på skjell og hud med påfølgende sårutvikling. Dette gjelder spesielt når sjøtemperatur er lav.
- Bruk av finmasket not for å redusere velferdspåvirkning anbefales.
- Vurder risiko knyttet til vær og strømforhold. Lasting ved sterk strøm eller dårlig vær kan medføre store skader på fisk.
- Gi fisken tid og vurder adferd. Dersom det kommer bobler fra fisken i vannoverflaten, gi fisken mer plass.
Bruk
- Under trenging anbefales det at fisken overvåkes med ROV og ved overflateobservasjon. Vær obs på eventuelle lommedannelser.
- Oksygennivået i kastet skal måles der tettheten er høyest og bør være over 80 %, men vanntemperatur må hensyntas.
- Godt opplært personell med erfaring minker risiko for uønskede hendelser.
- Lav løftehøyde fra fisk til pumpe bør etterstrebes. Logg trengetid, adferd, oksygennivå, mv og evaluer i etterkant av alle operasjoner.
Effekt
Flere studier ser på reduksjon av lus etter trenging, hvorav alle finner reduksjon, men størrelsen på effekten varierer (typisk 10-40 % og flere små preadulte lus faller av enn store adulte lus) (5). Ikke alle finner reduksjon av fastsittende stadier (4,6–8). Det antas at fastsittende lus ikke kan re-infestere, ettersom de ikke har anatomi til å henge seg fast igjen (personlig kommunikasjon Sussie Dalvin). Studier som har sett på re-infestasjon av lus med ulike metoder, konkluderer med at dette kan forekomme (9), hovedsakelig innad i anlegget, men også mellom anlegg dersom miljøforholdene ligger til rette (3,4).
Velferd
Studier viser at biokjemiske stressparametere i blod og muskel øker i forbindelse med trenging, samt at man kan se langtidseffekter som nedsatt prestasjon i sjø hos smolt (10–13). En studie viser at sedasjonsmiddel (isoeugenol, Aqui-S) kan redusere negative effekter av trenging for fisken (11). Erfaringer fra næringen tilsier at trenging er en påkjenning for fisken som kan føre til hudskader og sårutvikling i etterkant. Dette gjelder spesielt ved for hard eller for lang trenging, ved lave sjøtemperaturer eller dersom det oppstår hendelser. Trengetiden bør holdes til en time eller kortere, spesielt dersom fisken har helseutfordringer. Mange har 1,5-2 timer trengetid som maksimal trengetid under en operasjon, og påpeker at jo kortere trengetid jo mindre går det utover fisken. Dette understøttes av litteraturen hvor en av studiene viser at lang trengetid (3 timer) stresser fisken mer enn kort trengetid (1 time) (13).
Lommedannelser og at fisken stuper/borrer kan medføre alvorlige velferdsmessige konsekvenser for fisken under trenging. Lang og hard trenging, ulike temperatursjikt i sjøen, sterk strøm eller tilstedeværelse av stressorer som alger og maneter, kan føre til økt stress eller miljøforhold som kan utløse slike hendelser. I tillegg vil hastverk under trengesituasjonen øke risiko for negativ påvirkning på fiskevelferden. Det er viktig å vurdere adferd nøye, og gi fisken tid om den står imot. Dersom det kommer bobler fra fisken i vannoverflaten, kan det tyde på at fisken går ned og det er viktig å gi fisken plass. Lav sjøtemperatur fører til økt risiko for sårutvikling i etterkant av trenging, da skader på hud og skjellag gir risiko for sårutvikling.

Figur 1 – Det er svært viktig å kjenne godt til forholdet mellom oksygenmetning (%) og temperatur. For eksempel vil det være mindre oksygen tilgjengelig for fisken ved 80 % metning ved en sjøtemperatur på 16 grader sammenlignet med 7 grader. Samtidig er laksens behov for oksygen større ved høyere sjøtemperatur. (Figur hentet fra LAKSVEL, Nilsson et. al. 2022)
Det er svært viktig å ha kontroll på oksygennivåer. Måleinstrumenter må være kalibrert og plasseres der fisken står tettest. Det bør benyttes flere målere for å ha oversikt i hele kastet. Fiskens oksygenforbruk øker ved stress, samtidig som tilgjengeligheten på friskt vann blir dårligere når den trenges sammen på et mindre volum. Sjøtemperatur vil påvirke oksygenmetningen (%) i vannet og ved økende sjøtemperatur blir metningen lavere. God kontroll på oksygenverdier og evt. tilsetting av oksygen er dermed viktig for fiskevelferden. Over 80 % oksygenmetning kan brukes som en generell retningslinje (1) og under 70 % er et utbredt avbruddskriterium basert på erfaringer fra næringen. Det er dermed viktig at temperatur, strømforhold samt fiskens helsestatus og stressnivå, tas med i vurderingen av oksygenforhold under trenging.
Erfarent personell som kan lese adferden til fisken, og utføre tiltak raskt ved hendelser, samt god kommunikasjon mellom brønnbåt og personell på merdkant er viktig. I tillegg bør værforhold, temperatur, type kast, antall fisk i kast, trengetid, oksygennivå under trengingen, adferd, og spesielle hendelser loggføres og evalueres i etterkant. Dette vil gi mulighet til kontinuerlig forbedring av trengefasen.
Bruk
En god trengeoperasjon er viktig for ikke å skade fisken, samtidig kan det være vanskelig å vurdere trengegrad ut fra tilgjengelige veiledninger. Stien m. fl. (12) påpeker at mangel på objektivitet er en svakhet med trengeskalaen og at dette kan føre til at vurdering av hvilket nivå trengingen er på, kan variere med hvem som skårer situasjonen. Det er utarbeidet én trengeskala basert på overflateobservasjoner (14), men nivåene i denne er ikke dokumentert med tanke på effekten på fiskens velferd. Myndighetene bruker denne trengeskalaen i sin veileder om krav til god fiskevelferd ved slakteri for akvakulturdyr, og fastslår at nivå 4 og 5 i denne skalaen er uansvarlig praksis og bryter forskrift (15). Det er samtidig ikke funnet sammenheng mellom hard trenging (nivå 4) og langtidseffekter på fisken (1 måned) (12).
Det har blitt erfart at ROV kan gi viktig informasjon man ellers ikke ville plukket opp om man kun hadde overvåket fra overflaten. I en upublisert studie av Stien m. fl., er det utviklet en trengeskala basert på ROV-observasjoner, som kan gi god overvåking av adferd under vann ved trenging.
Mange av velferdsutfordringene som gjelder for trenging gjelder også for pumping, i tillegg er det viktig med utforming av rørgater uten skarpe kanter og brå svinger, og at diameter er tilpasset fiskestørrelse, samt at pumpehastigheten verken må være for langsom eller for rask (1). Det er vist at pumpehastighet øker grad av skjelltap, og en studie anbefaler maksgrense 2,3 m/s (13). Mattilsynet anbefaler at pumping skal observeres nøye og at det er god praksis å plassere pumpe nær innløpet for lav løftehøyde (15).