Azametifos

Effekt av tiltaket – hva sier litteraturen?

Resistens mot azametifos er utbredt langs hele norskekysten. Dette vises både i studier basert på laboratorietester for resistens hos lakselus (bioassays) og analyser av genmateriale for mutasjonen som er koblet til resistens. (4,8). Det har vært en økning i bruk av azametifos fra 2021 til 2023, samtidig registreres det ingen økning i resistens mot azametifos i samme periode.Fra 2017 registreres det nedgang i overlevelse i bioassayene, som tyder på en nedgang i resistens (4,11). En modellering av effekt av azametifos basert på faktiske behandlinger, viste kun 26% effekt av azametifos.Men det er knyttet usikkerhet til tallene på grunn av lite datagrunnlag (12). Mye av litteraturen om azametifos ser på resistensmekanisme og resistensutvikling, og studier viser at det er sammenheng mellom behandlingshyppighet i et område og distribusjon av mutasjonen som er koblet til azametifosresistens (8), samt at frekvensen av mutasjonen øker ved eksponering for azametifos (3,13). En studie viste også at mutasjonen overlevde lenge i en populasjon som ikke ble eksponert for azametifos på flere generasjoner (13).

Litteratur	Oppsummering effekt
Estimated effectiveness of treatments against salmon lice in marine salmonid farming (12)	Studiet estimerer effekt av behandlinger mot lakselus. Det ble estimert basert på data fra daglige registreringer på merdnivå, fra 90 hele produksjonssykluser fordelt på lokaliteter langs kysten av Norge. På bakgrunn av faktiske behandlinger i perioden 2017-2020 ble effekt av azametifos estimert til 26%. Det foreligger usikkerhet til den modellerte effekten grunnet få behandlinger, at flere av behandlingene var gjort på samme lokaliteter, samt at flere av behandlingene ble avbrutt før planlagt holdetid. Modelleringen er basert på faktiske behandlinger hvor det ikke foreligger informasjon om dose og holdetid. I perioden 2011 til 2020 har det vært nedgang i estimert behandlingseffekt for azametifos.
The surveillance programme for resistance in salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) in Norway 2022 og 2023 (4,11)	Overvåkningsprogrammet for resistens hos lakselus ble opprettet i 2013 for å holde oversikt over resistensstatusen hos lakselus mot legemidler brukt i næringen. Veterinærinstituttet utarbeider rapporten på oppdrag fra Mattilsynet. Rapporten bruker aktiv overvåkning i form av bioassay, basert på lavdose og høydose, i tillegg til passiv overvåkning i form av reseptstatistikk. Overvåkningsprogrammet finner høye nivåer av resistens mot azametifos langs hele kysten både i 2022 og 2023. Samtidig viser bioassay.resultatene fra 2017-2022 en reduksjon i overlevelse, som indikerer en nedgang i resistens mot azametifos. Bruken av legemiddelet økte fra 2021-2023, men resistensen så ikke ut til å øke i samme periode, noe som kanbety at lusa må ha mer enn én resistensmekanisme for å overleve behandlinger.
A selection study on a laboratory-designed population of salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) using organophosphate and pyrethroid pesticides (3)	Seleksjonsstudie med organofosfater og pyretroider gjennomført på laboratoriedesignet lakselus. Det ble brukt standard dose og holdetid (0,1 ppm/m3 vann). Eksponeringstid 60 min. Eksponering for azametifos ga økt overlevelse i lusepopulasjonen som hadde blitt eksponert for legemidlene tidligere. Dette indikerer at behandling øker resistens i populasjonen på kort tid. De sensitive lusene døde raskt etter eksponering med azametifos, de fleste innen fire timer etter eksponering, ingen etter 24 timer.
Mechanism behind Resistance against the Organophosphate Azamethiphos in Salmon Lice (Lepeoptheirus salmonis) (13)	Studiet identifiserer mekanismen bak organofosfatresistens i lakselus som en mutasjon i genet som koder for acetylkolinesterase (ace1a). Frekvensen av mutasjonen øker ved eksponering, og mutasjonen overlever lenge i lusepopulasjonen, selv uten eksponering for organofosfater.
Surveillance of the Sensitivity towards Antiparasitic Bath-Treatments in the Salmon Louse (Lepeophtheirus salmonis) (14)	En studie som analyserer data fra overvåkningsprogrammet for kontroll med lakselus. Dette for å undersøke hvilke variabler som kan forutse lusedødelighet i bioassays, med spesielt fokus på sammenhenger mellom resistens, intensitet i behandlinger og geografisk spredning   Det er sammenheng mellom hyppighet av behandlinger i et område og overlevelse i bioassay.
Phe362Tyr in AChE: A Major Factor Responsible for Azamethiphos resistance in Lepeophtheirus salmonis in Norway  (8)	Studie med mål om å undersøke hvilken rolle mutasjonen i acetylkolinesterasegenet spiller for utbredelsen av azametifos-resistens i lakselus langs kysten. Samt om det er en viktig faktor for organofosfat resistens i Norge. Mutasjonen som er koblet til resistens mot azametifos er utbredt i lakselus langs norskekysten. Det er en kobling mellom tettheten av behandlinger i et område og distribusjonen av mutasjonen hos lakselus– Dette indikerer at behandlinger og utviklingen av resistens er sammenkoblet.
Multivariate evaluation of the effectiveness of delousing treatment efficacy of azamethiphos (Salmosan®) against the salmon louse (Lepeophtheirus salmonis) in Atlantic salmon (Salmo salar) using wellboat, skirt and tarpaulin treatment modalities (15)	Analyse av forskjeller i behandlingseffekt ved bruk av skjørt, brønnbåt og badebehandling i presenning med azametifos. Studie gjennomført i Canada.   Studien fant en 2,2 – ganger høyere behandlingseffekt i presenningsbehandlinger enn i brønnbåt eller skjørt for preadulte stadier og voksne hanner. For kjønnsmodne hunnlus var behandlingseffekten to ganger høyere i brønnbåt enn for skjørt og presenning. Det var ikke lik fordeling av de ulike lusestadiene før behandling med de ulike metodene, dette kan ha påvirket resultatene.

Miljø
Akvakulturdriftsforskriften §15 omhandler bruk og utslipp av legemidler. Her står det at det skal vises særlig aktsomhet for å unngå uakseptable effekter på det omkringliggende miljø. Videre står det at det skal foreligge en risikovurdering av lokale forhold som har betydning for spredning i de omkringliggende områder. Samt en beskrivelse av arter i området som kan påvirkes negativt av slike stoffer. Tiltak som kan iverksettes for å redusere negativ påvirkning skal være en del av en slik vurdering. I §15b setter lovverket ned et forbud for badebehandling i presenning i anlegg som ligger i rekefelt og/eller gytefelt eller nærmere enn 500 meter fra slike, og refererer til Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy for oversikt over disse. Anlegg som ligger i forbudssone for badebehandling har anledning til å behandle med legemidler i brønnbåt. Da gjelder §15c om tømming av vann som er tilsatt legemidler. Denne paragrafen gjentar §15 angående særlig aktsomhet for å unngå uakseptable effekter på omkringliggende miljø og at det skal foreligge risikovurdering. Videre presiseres det at vann fra legemiddelbehandlinger ikke kan tømmes i sjø nærmere enn 500 meter fra rekefelt og/eller gytefelt, og at når tømmingen skjer utenfor akvakulturanlegget skal utslippet skje fra fartøy i fart. Opplysninger om legemiddel, lokalitet, utslippstidspunkt og sted skal meldes til Fiskeridirektoratet.

Litteratur	Oppsummering miljø
Veterinærkatalogen, preparatomtale Salmosan vet. (1)	I preparatomtalen fra produsent av Salmosan vet. angis det at preparatet er farlig for fisk og andre vannlevende organismer i konsentrert form, samt at det er veldig farlig for skalldyr. Det skal ikke brukes i oppdrettsanlegg der krabber og hummer holdes innfanget i nærheten av behandlede merder.  Videre understreker de viktigheten av sikker bruk og bruk i henhold til lokale miljøforskrifter om utslipp. Ved utslipp til miljø etter behandling fortynnes preparatet ved naturlige strømninger, og det oppfordres til å bruke propell for å øke strømningen i områder med lav vannutskiftning. Reduksjonspresenninger anbefales, og gjør at behandlingsvolumet, og dermed mengden legemiddel, reduseres. I land som ikke krever miljøtillatelser per lokalitet skal det ikke behandles mer enn én merd ≥ 150 meter i omkrets daglig, og på mindre merder (120-149 meter) skal maks to merder behandles daglig.
Chemical use in salmon aquaculture: A review of current practices and possible environmental effects (10)	Sannsynligheten for akkumulering av azametifos i sediment eller vev vurderes å være lav på grunn av stoffets høye vannløselighet.
Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022 – risikovurdering (6)	Havforskningsinstituttets risikorapport ser på hvilke effekter norsk fiskeoppdrett har på miljø og dyrevelferd. Reke, hummer og andre krepsdyr tilhører samme dyregruppe som lakselus, og legemidler mot lakselus kan derfor også ha påvirkning på denne typen arter når behandlingsvann slippes ut i naturen. I tillegg er det usikkert om midlene også kan påvirke andre viltlevende arter som for eksempel krill, fiskeyngel og tare. Likevel vurderes de fleste non-target arter å være lite følsomme for azametifos, med unntak av larvene fra Europeisk hummer, som regnes som følsomme. Havforskningsinstituttet anser risikoen for bruk av azametifos i sommerhalvåret som forøket grunnet høyere tilstedeværelse av tidlige livsformer av følsomme arter. Dette gjelder ikke for PO10-13 som er utenfor Europeisk hummers utbredelsesområde. Modelleringer viser at bademidlene fortynnes raskere når vannet slippes ut i fart, og en brønnbåtbehandling der behandlingsvannet slippes ut i fart medfører derfor lavere risiko for konsekvenser for miljø enn ved presenningsbehandling i merd.
Kunnskapsstatus – legemidler i fiskeoppdrett (2024) (16)	Kunnskapsoppsummering fra Havforskningsinstituttet på hvilken effekt legemidler i norsk akvakultur kan ha på andre arter enn lakselus og skottelus (non-target arter). Rapporten er grunnlaget for den helhetlige risikovurderingen av hvert produksjonsområde (17). Det nevnes at azametifos er et svært vannløselig stoff som gir liten sannsynlighet for binding til organisk materiale. Behandlingsvann vil i hovedsak spres via overflatestrømmer etter utslipp. Siden toksisiteten er lav for flere arter, vil området med mulig dødelige konsentrasjoner være lite. Det beskrives at azametifos både kan brytes ned av hydrolyse og fotolyse, halveringstiden er dermed kortere i lys enn i mørke. Det er også vist at nedbrytningstiden i vann kortes ned ved økende alkalinitet (pH) og temperatur. Det er ikke gjort mange studier på effektene av korttidseksponering med azametifos på fisk, og kun én av studiene er gjort på arter relevant for Norge, Atlantisk laks. Denne viste en dødelighet på 5, 60 og 80% etter én times eksponering med hhv. 1000, 3000 og 5000 mg/l. På virvelløse dyr er det mest tilgjengelig kunnskap på krepsdyr, og det er stor variasjon i effekt på artene avhengig av art, eksponeringstid og temperatur. 8 av de 26 artene av virvelløse dyr som er testet er relevante for norske forhold.Dette inkluderer lakselus og skottelus som er funnet å ha høyest sensitivitet for azametifos. Noen studier har også vist økende dødelighet av non-target arter ved flere etterfølgende eksponeringer. Det er ikke funnet noen studier gjort på alger. Rapporten oppsummerer også ikke-dødelige effekter på fisk og virvelløse dyr. For fisk er det påvist nevrologiske endringer, biokjemiske endringer, samt vevsendringer i gjelle, lever, milt og nyre. For virvelløse dyr er det vist at azametifos kan ha påvirkning på en rekke forhold eksempelvis klekkesuksess, adferd, biokjemi og skallskifte hos ulike arter. Langtidseksponering (>24 timer) er også undersøkt for flere typer arter, hvor man ser endring i svømmeadferd, samt at evne til å respondere på mat avtok på fisk (pukkellaks, én studie). På virvelløse dyr (Amerikansk hummer) ble det funnet endringer i biometriske parametre, lipid- og vanninnhold i hepatopancreas samt endring i enzymaktivitet (acetylkolinesterase) i musklene. Studier på hoppekreps og chilensk østers viste ingen effekt av langtidseksponering. Det er også gjort en studie som ser på endringer i samfunnsstruktur, altså artssammensetning eller mengde, som følge av azametifoseksponering, uten at det er gjort funn som viser at dette påvirkes.
Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2024 (17)	Rapport som vurderer bidraget fra de antatt viktigste miljøpåvirkningene fra norsk fiskeoppdrett til risiko for redusert bærekraft i hver av de 13 produksjonsområdene. I vurderingen for alvorlige effekter på non-target arter for bademidler, er azametifos kategorisert under lav sannsynlighet både for vinter og sommer. Sannsynligheten ble også vurdert som lav i den individuelle vurderingen av hvert produksjonsområde, for alle områder hvor det hadde blitt behandlet med azametifos (alle utenom PO4 og 13).