Beste praksis

Effekt og resistens
Det finnes en vitenskapelig artikkel som på vurderer av Ectosan vet hvor effekten er estimert til svært god effekt for både fastsittende, bevegelige og kjønnsmodne lus. Erfaringer fra næringen innhentet gjennom intervjuer viser at medikamentet har svært god effekt mot bevegelige og kjønnsmodne stadier. Varighet av effekten vil være avhengig av sjøtemperatur da medikamentet ser ut til å ha begrenset effekt på fastsittende lus. Flere vurderer imidakloprid som en god strategi for å nullstille lusenivåene inn mot vinteren. Lav sjøtemperatur vil da bidra til det tar lengre tid for fastsittende lus som sitter på under behandlingen å utvikle seg videre, og dermed varer effekten lengre. Ved bruk av imidakloprid bør det generelt være lave nivåer av fastsittende lus, spesielt om metoden benyttes når sjøtemperatur tilsier rask utvikling fra fastsittende lus (7). Siden metoden har god effekt, kan den benyttes strategisk i samarbeid med andre aktører, for å nullstille et område. 

Imidakloprid har vært inkludert i overvåkningsprogrammet for resistens mot lakselus siden 2022 og bioassay som er utført viser at sensitiviteten for imidakloprid i 2023 fremdeles er på et høyt nivå. Medikamentelle behandlinger har historisk sett fått redusert effekt over tid på grunn av resistensutvikling og økt toleranse hos lakselus (5). Siden lanseringen har bruken av imidakloprid vært på et lavt nivå, sammenlignet med f.eks. azametifos og emamektin, noe som bidrar til å forlenge tiden det tar før lusen utvikler økt toleranse. Det forventes en potensiell fremtidig resistensutvikling mot imidakloprid dersom produktet brukes mer. Seleksjonspresset pr idag anses som høyest i produksjonsområde 6 hvor bruken av produktet har vært størst (8). 

Bruk
Flere uttaler at de ønsker å benytte metoden mer, men påpeker at behandling med imidakloprid er kostbart og krevende å gjennomføre med hensyn til logistikk. Dette skyldes at alt behandlingsvann og rensevann må gjennomgå en validert renseprosess før utslipp (CleanTreat) til sjø (2). Denne prosessen kan ta tid, og tidsbruk er avhengig av avstand til rensefartøy, mengde behandlingsvann og rensekapasitet, samt at lossing uten utslipp av behandlingsvann tar tid og dette gjør også operasjonen utsatt for plutselige væromslag. Det har så langt blitt benyttet et relativt stort fartøy til renseprosessen og å finne en hensiktsmessig plassering av dette fartøyet kan være en utfordring med hensyn til annen skipstrafikk, biosikkerhet og logistikk. 

Velferd
Imidakloprid er en skånsom behandlingsmetode som kan brukes på alle fiskestørrelser. De som har brukt metoden erfarer lav dødelighet i etterkant av behandlingen og anser håndteringen av fisken inn i brønnbåt som den mest kritiske fasen av behandlingsforløpet da dette medfører stress for fisken, samt at det er risiko for hendelser. For god velferd ved behandling med imidakloprid er det viktig å ha god kontroll på vannparametere og overvåke fisken under behandlingen for å raskt avdekke tegn på stress. Det er vanlig å observere en svak økning i pustefrekvens på fisken under behandling, men det er ikke sett noen bivirkninger ved administrering av 5x anbefalt terapeutisk dose og 3x anbefalt behandlingstid (180 minutter) (2). 

Miljø

I forkant av behandling med imidakloprid skal det utføres en miljøvurdering som tar hensyn til lokale miljøforhold med tanke på spredning, arter som kan påvirkes negativt og tiltak som kan iverksettes for å begrense negativ miljøpåvirkning (9). Imidakloprid er godt løselig i vann og vil ha begrenset binding til organisk materiale, men det er ellers lite kunnskap om spredning av imidakloprid i sjø ved bruk som avlusningsmiddel. Medikamentet er selektivt og svært toksisk ovenfor virvelløse dyr (insekter, krepsdyr, meitemark etc.) og alt behandlingsvann og rensevann må derfor gjennomgå en validert renseprosess for å sikre trygt utslipp til miljøet (2). Utslippsvannet må inneholde <0,30 µg/l imidakloprid, slippes ut ved makshastighet på 500 m³/t og minimumdybde i sjøen på 30 meter (2). Det er et svært begrenset kunnskapsgrunnlag om marine arters følsomhet for imidakloprid. Ved vellykket rensing før utslipp vurderes likevel risikoen for alvorlige effekter på arter i det marine miljøet som lav. Akutte utslipp som følge av feil under rensing kan imidlertid gi svært høy utslippskonsentrasjon av imidakloprid med negative konsekvenser for en rekke non-target arter. Økt bruk av imidakloprid som avlusningsmiddel i Norge vil også kunne øke risikoen for negative miljøeffekter (10).