For mekaniske metoder generelt viser flere studier nedsatt velferd og forøket dødelighet etter behandling (3–5), også sammenlignet med medikamentelle behandlinger (5). En oversiktsartikkel viser at for fisk med nedsatt helsestatus (definert som >0,25 % dødelighet før behandling), er dødeligheten høyere for liten fisk som behandles på høye sjøtemperaturer, mens for stor fisk med nedsatt helsestatus er dødeligheten etter mekanisk behandling høyere både ved lave og høye sjøtemperaturer.  Det er også verdt å merke seg at Veterinærinstituttet har gjort statistisk signifikante funn som kobler avlusing med termiske metoder og børsting/spyling til økt risiko for utbrudd av pasteurellose (9). 

Det har blitt mer vanlig å bruke bløggebåter som et sikkerhetstiltak under risikofylte avlusningsoperasjoner de senere årene. Det er bekymringer om at dette kan gå ut over fiskevelferd ved å kamuflere forøket dødelighet, og ved at operasjoner som ellers ikke hadde blitt gjennomførte likevel gjennomføres med en bløggebåt til stede i tilfelle det oppstår høy dødelighet. En studie som undersøkte problemstillinger rundt dette viser at det kan være hold i disse bekymringene (15).

I den første studien gjennomført på FLS ble det kun påvist små forskjeller i skader før og etter behandling, som en økning i skjelltap, og det var ikke registrert forøket dødelighet etter behandlingen. Det kunne ikke med sikkerhet konkluderes at skadene skyldtes behandlingen. (11). Etter denne studien ble det utført endringer på systemet for å bedre effektiviteten, og studien som ble gjennomført på den justerte modellen viste en signifikant økning i gjelleblødning, gjelleblekhet og skjelltap etter behandling (12). På en lokalitet der sjøtemperaturen var lav under uttestingen ble det påvist sårutvikling, mens det ikke ble påvist sårutvikling på de to andre forsøkslokalitetene. En tredje studie som undersøker effekt på gjeller etter behandling med FLS viser økt dødelighet etter behandling samt økning i gjellelesjoner (6).

Resultatene fra studiene som har sett på effekt av Hydrolicerbehandling viser økning i dødelighet etter behandling (7). En studie viser ikke utvikling av sår, snute- og finneskader etter behandling, men finner økning i skjelltap og milde/moderate hudblødninger (2). En annen studie som også ser på skjelltap og hudskader, finner at en stor andel (83 %) av Hydrolicerbehandlingene registrerte økning i hudblødninger fra før til etter behandling, og at nesten alle (94 %) av behandlingene hadde økning i skjelltap (8).

En studie gjort på påvirkningen etter SkaMik-behandling, viste lignende resultater som for Hydrolicerbehandlingen med tanke på hudblødninger og skjelltap, med en økning på hhv. 79 % og 87 % fra før til etter behandling.

Et prosjekt fra 2017 gjennomgikk litteratur og erfaringer for mekaniske metoder for å finne beste praksis for bruk av disse. Der ble det blant annet vektlagt at det er viktig med helsevurdering i forkant, samt god overvåkning underveis og etter behandling med tanke på dødelighet og sårutvikling. At det bør være retningslinjer for når metoden kan brukes med tanke på sjøtemperatur og sårutvikling, samt trengehastighet og trykk opp mot fiskestørrelse (16).

Studie	Velferdspåvirkning
Mekanisk fjerning av lakselus “FLS avlusersystem” – test av ejektorpumpe fra Flatsetsund Engineering AS (11)	Pilotutprøvning av FLS. Ei ejektorpumpe fra Flatsetsund Engineering AS ble benyttet til fjerning av lakselus ved to forsøk i april 2010. Forsøkene ble gjort ved et kommersielt oppdrettsanlegg, med fisk med en snittvekt på 2,92 kg og vanntemperatur mellom 4 og 5 °C. Fisk ble spylt med ulike trykk og med ulike kombinasjoner av utstyr. Ved ett av forsøkene ble det også gjort registreringer av ytre skader og av håndteringsstress. Utløpsvann med avspylte lus ble filtrert, og oppsett og funksjon av filteret ble også evaluert. Det ble ikke påvist stress ved registrering av muskel-pH eller ved adferdsobservasjon under behandlingen. Ved uttak av fisk før og etter behandling for evaluering av ytre skader ble det funnet små forskjeller i forekomst av håndteringsrelaterte skader på behandlet fisk sammenlignet med ubehandlet kontrollfisk, og det er ikke mulig å si sikkert om det skyldes håndtering av fisken ved selve prøvetakingen, håndteringen ved avlusing eller andre forhold. Det ble funnet en del fiskeskjell i filterposen etter avlusing i det første forsøket. Det ble ikke registrert økt dødelighet i observasjonsperioden på 2 uker etter gjennomføring av forsøk. Dette feltforsøket ble gjort i utviklingsfasen av systemet, og forfatterne trekker frem punkter til forbedring, ett av dem at det bør benyttes lengre observasjonstid etter behandling slik at eventuelle senskader av håndteringen kan oppdages.
Mekanisk avlusing med FLS-avlusersystem- dokumentasjon av fiskevelferd og effekt mot lus (12)	Dokumentasjon innhentet ved feltutprøving av flåten «Enabler One» på tre matfisklokaliteter med laks der snittvekten var 4,6 kg på lokalitet A og 2 kg på lokalitet B og C. Temperatur i sjø varierte mellom 8-14 °C. Vurderinger relatert til fiskevelferd ble gjort rett før behandling og i en oppfølgingsperiode på inntil tre uker etter behandling.  Resultatene viste en signifikant økning i gjelleblødninger og skjelltap på fisk fra utvalgt forsøksmerd etter behandling sammenlignet med før behandling. Alvorlighetsgraden av gjelleblødninger varierte. På lokalitet A så man en behandlingsrelatert akuttdødelighet (snitt av 3 dager etter behandling) på mellom 0,1-0,7 % på merdnivå hvor akutte gjelleblødninger var dominerte funn på stor dødfisk. Til sammenlikning var akuttdødeligheten stort sett under 0,1 % på de andre lokalitetene. Gjelleblekhet økte i uken etter behandling på alle utvalgte forsøksmerder, noe som kan være relatert til gjelleblødning. Alvorlighetsgrad av skjelltap varierte der det på lokalitet B var en markant økning i alvorlig skjelltap etter behandling sammenliknet med før (score 3 økte med 36 %). Trengingen ble her vurdert å være for hard, og fisken fikk skjelltap i avkastet som kan ha bidratt til at alvorlighetsgraden av skjelltapet tiltok gjennom avlusingen. Lokalitet B viste også en signifikant økning i hudblødninger «etter» sammenliknet med «før», noe som kan ha sammenheng med skjelltapet. Tross skjelltap ble det ikke observert signifikant sårutvikling av større alvorlighetsgrad i ukene etter avlusing på lokalitet B og C. På lokalitet A som hadde kaldest og nedadgående sjøtemperatur økte sår med score 2 og 3 til 10 % på uke 2. Det var ikke signifikante forskjeller i snuteskader fra «før» til «etter» på noen lokaliteter. Snuteskader økte likevel i ukene etter behandling, og kom ikke tilbake til «før»-nivå i oppfølgingsperioden på inntil 3 uker. Sum score finneskader økte eller viste tendenser til økning i ukene etter behandling. Kortisolmålinger viste at fisken nedregulerte det akutte stresset håndteringen medførte dagen etter avlusing. Basert på velferdsregistrering og observasjoner i forbindelse med utprøving av FLS-avlusersystem på tre ulike lokaliteter ble effekten på fiskevelferd vurdert å være litt varierende. Stor fisk (særlig over 5 kg) hadde høy dødelighet relatert til gjelleblødninger (akkumulert dødelighet 21 dager var 1,96 % på lokalitetsnivå). Lokalitet B og C hadde akkumulert dødeligheten etter 21 dager på 0,52 % og 0,37 %. Gitt at forhold rundt trengingen fungerer, riktig innstilling av spyleren og at fisken ikke er påkjent/skadet før behandlingen, kan teknologien ivareta fiskevelferd. Forfatterne ser behov for å fortsette å optimalisere og dokumentere de erfaringer man gjør seg i praktisk bruk for å få et større erfarings- og sammenlikningsgrunnlag til andre håndteringssystemer og avlusingsmetoder. Betraktninger angående velferd ved bruk av systemet: Fisk kan bli stående å jobbe mot strømmen i rør under lav intensiv kjøring, samt ved start/stopp og i pauser, det er viktig å ha rutiner for å unngå dette (eks. kameraovervåkning). Det er erfart at fisk på over 4 kg kan få utfordringer med akutt gjelleblødning som kan utartes i forøket dødelighet. En mulig årsak til at stor fisk er utsatt kan være at de kommer nærmere spyledysene og dermed får en hardere belastning (FLS har utviklet større rørdiameter i etterkant av forsøket). Trenging er en risikofaktor uavhengig av avlusingsmetode, og det kan være vanskelig å skille trengeskader fra behandlingsskader. Det kan tenkes at trengeprosessen og innmatingshastighet kan påvirke selve avlusingseffekten. Resultater fra lokalitet B indikerte dette, men tallgrunnlaget er for lite til å konkludere. Utstyrsprodusent har anbefalt en fart på mellom 2-3 m/s, på lokalitet B var farten høyere og avlusingseffekten dårligere enn på lokalitet C som hadde en gjennomsnittsfart på 1,8-1,9 m/s. Effekter av gjentatte behandlinger er ikke vurdert. Hva som er forsvarlig bør vurderes av fiskehelsepersonell ut fra sjøtemperatur, fiskens helsetilstand deriblant hudhelse, skjelltap, snutesår etc.  Det bør sikres at avlusingen kjøres etter produsentens og oppdretters egne oppdaterte retningslinjer. Disse bør inneholde anbefalinger av trykk utfra fiskestørrelse, fart, anbefalte temperaturer og helsestatus på fiskegruppen. Samt at kriterier for vurdering av gjentatte behandlinger bør vurderes.  Rapporten dokumenterer ikke gjentatte avlusinger med metoden, og særlig gjeller, skjelltap, snuteskader og finneskader bør følges opp nærmere ved gjentatt bruk. Trykket som er brukt i studien betegnes som lavt (0,2-0,3 bar).
Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser – En sammenstilling av tilgjengelig informasjon 2018 (17)	Rapport utarbeidet av INAQ på oppdrag fra Flatsetsund Engeneering (FLS). Gjennomgang av 12 avlusinger på 7 forskjellige lokaliteter. Behandlinger ble gjennomført på fisk med snittvekt mellom 3,5 og 10 kg. Fartøyene som ble benyttet, Lautus og Laugar, hadde installert forbedrede versjoner av FLS sammenlignet med systemet som ble testet ut av Gismervik m. fl. (12) som ble testet på fartøyet Enabler One. Det ble benyttet lavere trykk på fisk i den største gruppen (9-10 kg) og på fisk med nedsatt helsestatus. Det er ikke mulig å vurdere om det er noen sammenheng mellom fiskens helsestatus før avlusing, størrelse på fisken eller spyletrykk og resultat av velferdsregistreringer. Dette kan tyde på at det oppgraderte FLS-systemet bedre ivaretar fiskevelferden til stor fisk, enn FLS—systemet på Enabler One. Det foreligger ikke informasjon om hvordan behandlinger har påvirket dødelighet utover akutt dødelighet (1 døgn etter avlusing), appetitt og andre påvirkninger behandlingen kan ha hatt på fisken. Det ble dokumentert lavere verdier av skjelltap, hudblødninger, gjelleblødninger, finneskader, snuteskader og sår, sammenlignet med dokumentasjonen gjort av Gismervik m. fl. (12) utført på tidligere versjon av FLS, og dette kan tyde på at forbedringene gjort av systemet har ført til lavere sannsynlighet for skade og bedre fiskevelferd.
Biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (BRØK) (5)	I det FHF-finansierte prosjektet BRØK ble hendelser i forbindelse med ferskvannbehandlinger samlet inn og sammenstilt. Det var hendelser knyttet til forurensning i ferskvannsdepot (H2S) som sannsynlig årsak til fiskedødelighet, samt hendelser knyttet til ugunstig vannkvalitet fra settefiskanlegg og gassovermetning. Et funn i prosjektet er at erfarent personell er sentralt, da de bedre håndterer uventede situasjoner og oppfatter faresignaler tidlig og iverksetter tiltak. Fokus og holdninger er viktig for å unngå uønskede hendelser. I tillegg er god planlegging viktig.
Effects of thermal and mechanical delousing on gill health of farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) (6)	Studie som ser på effekten av termisk og mekanisk behandling (FLS) på gjellehelse. Samlet inn histologiprøver av gjeller fra frisk fisk før og to ganger etter behandling. Studien viste at det ble økt dødelighet etter mekanisk avlusing i tre merdbehandlinger, der det meste av dødeligheten skjedde i løpet av eller kort tid etter behandling, men dødeligheten var forhøyet i over en uke etter behandling. Det ble funnet en økning i gjellelesjoner etter mekanisk avlusing, og en oppregulering i flere gener relatert til inflammasjon, stress og reparasjon. Mekanisk avlusing kan påvirke gjellehelse.
Hydrolicer – Utredning av system, stress og velferd ved avlusing (2)	Prosjekt for å utvikle metode for vurdering av fiskevelferd basert på fysiologiske målinger, vurdering av ytre tegn på belastning, samt bruk av sensorfisk for å dokumentere akselerasjon fisken utsettes for inne i systemet. Åtte evalueringer ble foretatt som omfattet to varianter av Hydrolicerprinsippet (versjon 3 og versjon 6.1). Typisk gjennomløpstid gjennom systemet var 21–25 s. Tre ulike fartøy omfattes av evalueringen og teknologien ombord var under stadig endring. To ulike prinsipper for pumping av fisk ble benyttet; impeller- og ejektorpumping og målingene fra sensorfiskene viser en forskjell mellom disse. Avluset laks ble evaluert to uker etter Hydrolicerbehandlingen. I alle tilfellene var fisken betydelig stresset (definert ut fra muskelkjemi og kortisol) før avlusing på grunn av trenging i merd.Utover dette, ble det i hovedsak ikke målt ytterligere endringer i stressnivå ved bruk av Hydrolicer. Avlusing ved bruk av Hydrolicer medførte skjelltap og mindre/moderate hudblødninger. Det ble ikke påvist sår, snute-, eller finneskader (datagrunnlag tre avlusinger). To uker etter avlusing viste fisken tegn til restitusjon med hensyn til stressnivå, hudblødning og slimlag.
Production, fasting and delousing of triploid and diploid salmon in northern Norway (7)	Rapport som sammenligner 2020-generasjonen med triploid laks i Nord-Norge med diploid fisk. Inkluderer avlusinger på triploid fisk, hvorav 6 avlusingsoperasjoner var mekaniske (Hydrolicer). Det var økning i dødelighet etter behandling med termiske og mekaniske behandlingsmetoder.
Ikke-medikamentell kontroll av lus: sammenlikning av avlusingsmetoder på bakgrunn av forebyggende tiltak, avlusingseffekt, fiskevelferd og smittepotensial etter avlusing (SAMLUS) (8)	Studie som ser på data fra behandlinger med SkaMik, Hydrolicer, Optilice og ferskvann i PO5-PO7 i perioden 2020-2023. Datamateriale ble hentet inn fra totalt 1345 merdbehandlinger, der 1034 av disse var mekaniske behandlinger. I studiet ble endringer i velferdsscore (rødbuk, risttap, øyeskade og gjelleblødning) mellom inntelling og uttelling undersøkt. 79 % (SkaMik) og 83 % (Hydrolicer) av mekaniske behandlinger hadde økning i score for hudblødning, og 87 % (SkaMik) og 94 % (Hydrolicer) hadde økning i score for skjelltap etter behandling sammenlignet med før behandling. Økningen i score var spesielt høy for skjelltap ved Hydrolicer-behandling, med en gjennomsnittlig økning på 0,86 i score. For hudblødning var det størst økning i score ved bruk av Optilice (termisk), etterfulgt av mekanisk (økning på hhv. 0,27 og 0,39 for Hydrolicer og SkaMik). Øyeskade og gjelleblødning ble observert sjeldnere, men endringene i score var betydelige i de tilfellene det ble observert. Dødelighet i etterkant av behandlinger med de mekaniske metodene var noe lavere enn Optilice og noe høyere enn ved ferskvannsavlusinger (det forelå ikke informasjon om dødelighet i forkant av behandlingen).
Fiskevelferd, atferd og effekt ved lusebehandling med SkaMik 1.5 (13)	Studie med formål om å gi oppdatert kunnskap om fiskevelferd, atferd og effekt ved behandling med SkaMik 1.5. Basert på data hentet inn fra fire behandlinger gjennomført på fire ulike lokaliteter i Trøndelag sommeren 2019. Snittvekt på fisken som ble behandlet var fra 1,7 til 4,1 kg. Sjøtemperatur under behandlingene varierte mellom 11,1-14,7 °C. Det var diagnostisert mild gjellebetennelse på alle lokaliteter før behandling og en fiskegruppe hadde nylig gjennomgått infeksjon med PRV. Velferdspåkjenning ble kartlagt gjennom målinger av stressparametre, histologi, blodkjemi, scoring av hud- og slimlag, atferdsregistreringer, oppfølgingsbesøk to uker etter behandling, samt innhenting av data fra oppdretters database. Resultatene viste begrenset påkjenning på fisken, men det ble påvist størst endring for skjelltap, og skjelltap var den parameteren som så ut til å ha lengst restitusjonstid ved etterkontroll to uker etter behandling. Både trenging og selve behandling gav ytre påkjenning på fisken. Fisken kom raskt tilbake til normal fôring etter behandling. Generelt lav dødelighet både akutt og forsinket (to uker etter behandling) og lav stressrespons kan bety at SkaMik kan være et egnet alternativ for behandling av fisk med redusert hjerte- og gjellekapasitet.
Beste praksis for medikamentfrie metoder for lakseluskontroll (MEDFRI) (16)	Prosjekt ferdigstilt i 2017 med formål om å vurdere vitenskapelig- og erfaringsbasert dokumentasjon inn i en beste praksis for ikke-medikamentelle avlusingsmetoder. For mekaniske metoder kommer de frem til at beste praksis innebærer at fiskehelsepersonell må vurdere fisken i forkant. Velferdsskåring må utføres underveis i behandlingen. Overvåking av evt. sårutvikling må gjøres i etterkant, spesielt ved synkende sjøtemperatur. Det må utvikles retningslinjer angående vanntemperatur mtp. sårutvikling. Biosikkerhet må ivaretas mellom lokaliteter og evt. mellom enkeltmerder. O2 må overvåkes og tilsettes om nødvendig. Det må sikres at trykk og hastighet står i forhold til løftehøyde og fiskestørrelse og fart i m/s må overholdes ihht. utstyrsprodusentens anbefalinger. Det må utvikles retningslinjer for spylertrykk ut fra fiskestørrelse, og rutiner for sortering i forkant, da jevn størrelse på fisken er en fordel. Det må unngås at fisk stanger i rør ved langsom kjøring, pauser eller endt operasjon. Fisken må overvåkes i mottaksmerd. Hvert system bør ha en egen angivelse av størrelse på fisken som kan behandles. Og det må være god luseoppsamling for å hindre re-smitte.
Salmon lice treatments and salmon mortality in Norwegian aquaculture: A review (4)	Studie som bruker to landsdekkende databaser til å analysere sammenhengen mellom antallet behandlinger i perioden 2012 til 2017, og dødelighetsraten som kan kobles til metode i samme periode.  Det var en endring i behandlingsmønsteret i perioden, hvor ikke-medikamentelle metoder tok over for medikamentelle metoder som mest brukte metoder fra 2016. For mekaniske metoder var det 25 % økt månedlig dødelighet sammenlignet med måneden før behandling. For fisk med god helsetilstand (målt i dødelighet < 0,25 % i måneden før avlusingsbehandling) var dødeligheten lav uten klar sammenheng med sjøtemperatur eller størrelse på fisken. For fisk med redusert helsestatus (>0,25 % dødelighet måneden før behandling) var det høyere dødelighet ved økende sjøtemperatur hos små fisk. For stor fisk med redusert helsetilstand var dødeligheten høyere både ved lave og høye temperaturer. Mekaniske behandlinger hadde lavere dødelighet i 2017 sammenlignet med 2016 og 2015. Dette kan ha sammenheng med at metodene var relativt nye og at lengre erfaring med bruk ettersom personell blir mer erfarent, spiller positivt inn på dødeligheten.  Studien er gjennomført på behandlinger fra 2012-2017, altså i utprøvingsfasen for mekanisk avlusningsbehandling.
Estimating cage-level mortality distributions following different delousing treatments of Atlantic salmon (Salmo salar) in Norway (5)	Analyse av 4644 avlusningsbehandlinger (13 % mekanisk) fra 1837 fiskegrupper med laks oppdrettet i Norge mellom 2014 og 2019. Studien ser på merdvis dødelighet etter seks ulike former for avlusing, deriblant mekanisk. Den undersøkte på dødelighetsraten 1, 7 og 14 dager etter behandling sammenlignet med dødelighet 7 dager før behandling. Resultatet viser at det kan forventes forøket dødelighet etter alle de seks undersøkte avlusingsmetodene (termisk, mekanisk, ferskvann, hydrogenperoksid, medikamentelle og kombinasjon av medikamentelle metoder). Median endring i dødelighet er 6,3 ganger høyere for mekaniske behandlinger enn medikamentelle behandlinger for 2017 generasjonen. Fra 2015 til 2019 er det en reduksjon i endring av median dødeligheten for termisk og ferskvann.  Fiskegrupper fra og med 2017 vurderes å være mest representativ for dagens bruk (2017-2019).
How delousing affects the short-term growth of Atlantic salmon (Salmo salar) (18)	Studien samlet inn daglige produksjonsdata for 4 årsklasser (2014-2017), vår- og høstutsett) fra 279 ulike lokaliteter. Materialet ble brukt til å se på vekst i forhold til behandlingsmetode (badebehandlinger) og ikke-medikamentelle behandlingsmetoder mot lus og AGD. Totalt 2530 behandlinger var inkludert i datasettet, og av disse var det 354 mekaniske behandlinger Studien viste redusert vekst etter mekanisk behandling, det tar 8 dager før veksten er på samme nivå som før avlusing. Mekaniske behandlinger er en av de behandlingene som gir størst reduksjon i vekst. Det kortsiktige biomassetapet i en merd etter behandling var på 31200 kg (basert på merd med 150 000 fisk på 3 kg og sjøtemperatur på 10 °C). Det er dermed et potensial i økning i produksjonen ved å redusere antall avlusinger.
Comparison of nonmedicinal delousing strategies for parasite (Lepeophtheirus salmonis) removal efficacy and welfare impact on Atlantic salmon (Salmo salar) hosts (3)	I et laboratorieforsøk med fisk i tanker ble effekt og påvirkning av fiskevelferd ved mekanisk-, termisk- og ferskvannsbehandling, alene eller i kombinasjon, undersøkt. Det ble brukt forenklede versjoner av LAKSVEL og FISHWELL protokollene for å skåre hudskader, snuteskader, øyeskader og tilstand på finner. Den mekaniske enheten som ble brukt i forsøket ble designet til forsøket, og er ikke helt sammenlignbar med de mekaniske enhetene som brukes kommersielt. Det ble ikke funnet statistisk signifikante endringer i velferdsparametre etter mekanisk avlusing. Håndtering førte til nedgang i velferdsparametre uavhengig av behandling. I studien ble behandlingen utført så skånsomt som mulig med tanke på velferd.
Sedasjon har gitt færre lus, bedre fiskevelferd og betydelig lavere dødelighet ved mekanisk lusebehandling (19)	Analyse gjennomført av Manolin, finansiert av MSD, hvor mekaniske behandlinger med og uten sedasjon (isoeugenol, Aqui-s) har blitt sammenlignet med tanke på effekt på lus og dødelighet. Det lå 11.191 behandlinger til grunn, utført mellom 2013 og 2023 i PO 2-8, hvorav 1406 var utført med sedasjon, og resterende uten. Resultater: Best effekt på fiskehelse og redusert antall lus ved bruk på fisk under 3 kg. Betydelig lavere dødelighet etter 30 dager hos sedert fisk. Lavere antall (0,1 lavere) bevegelige lus hos sederte grupper sammenlignet med ikke-sederte grupper, 30 dager etter behandling. Utsettelse av neste behandling med gjennomsnitt 26 dager for sederte grupper sammenlignet med ikke-sederte.
Declining size-at-harvest in Norwegian salmon aquaculture: Lice, disease and the role of stunboats (15)	Bløggebåter har de senere årene i økende grad blitt brukt i forbindelse med ikke-medikamentelle avlusinger i Midt- og Vest-Norge. Bløggebåter er slaktebåter med avlivings-, bløgge- og kjøleutstyr som er foretrukket under nødslakt. Mattilsynet er generelt positive til bløggebåter og ser fordeler ved bruk som kan være bra for fiskevelferden, samtidig uttrykker de bekymringer angående bruk underveis i avlusingsoperasjoner. Bekymringene går blant annet på at bruk av bløggebåt kan skjule dødelighet under avlusingsoperasjoner, siden dødsfall rapporteres som slakt i stedet for behandlingsdødelighet (20). En studie som blant annet analyserer bløggebåtenes posisjon sammenlignet med avlusingsoperasjoner, finner at bløggebåter ser ut til å være «standby» under avlusinger, og at tilstedeværelse av bløggebåt predikerer lavere slaktestørrelse samt at slakting i behandlingsmåneder predikerer noe høyere dødelighet. Disse resultatene støtter opp under Mattilsynets bekymringer angående mulig underrapportering av dødelighetstall og at bruk dermed kan gå utover fiskevelferd.