Mekanisk
Effekt mot lus
Hva sier litteraturen?
Av den gjennomgåtte vitenskapelige litteraturen er det flest studier som ser på effekten av Hydrolicer. To studier knyttet til uttestingen av FLS, ser på dette systemet, mens én studie ser på effekten av SkaMik. Flere studier skiller ikke mellom de ulike systemene, men ser på effekten for mekanisk samlet, det er også stor forskjell i antall behandlinger som utgjør datagrunnlaget i de enkelte studiene. Noen av studiene er knyttet til utprøvingsfasen av systemene, og det er i ettertid gjort endringer som kan ha ført til bedre effekt enn det som ble påvist i startfasen. Dette kan understøttes av studiene som har modellert effekt basert på faktiske behandlinger, hvor man ser en økning i effekt for mekaniske metoder fra den tidligste perioden (2013-2018) sammenlignet med den etterfølgende perioden (2017-2020) (10). Tabellen under oppsummerer funnene av effekt for de ulike metodene, inkludert årstall for datainnsamling.
Effekt (%) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|
Behandlingstype | Årstall | Antall behandlinger/merder | Fastsittende | Bevegelige | Kjønnsmodne hunnlus | Kilde |
FLS | 2010 | 2 merder (forsøk) | 57 – 68 | (11) Nilsen | ||
FLS | 2015 – 2016 | 3 behandlinger | 81 -100 | 76 – 91 | (12) Gismervik | |
Mekanisk | 2013 – 2018 | 56 | (10) Aldrin | |||
Hydrolicer | 2016 – 2018 | 9 merder (8 ulike behandlinger) | 73 – 83 | 78 – 95 | 55 – 92 | (2) Erikson |
Mekanisk | 2017 – 2020 | 640 merdbehandlinger | 69 | (10) Aldrin | ||
Hydrolicer | 2020 – 2021 | 6 behandlinger | 86 | (7) Stien | ||
Hydrolicer | 2020 | 11 merder (3 behandlinger) | Chalices og preadulte 38-100% | Kjønnsmodne hannlus 26 – 86% | 41 – 73% | (1) Guttu |
Hydrolicer | 2020 – 2022 | 295 merdbehandlinger | 85 | 81 | (8) Båtnes | |
SkaMik | 2020 – 2022 | 739 merdbehandlinger | 89 | 80 | (8) Båtnes |
De tidligste studiene viser variabel avlusningseffekt, og vi kan se en økning i effekt fra første studie som har sett på FLS (11) til andre studie (12), hvor det har blitt gjort endringer på systemet mellom disse. For bevegelige lus viser de senere studiene mer samlede resultater enn de tidligere studiene, på rundt 80-90 % reduksjon. For kjønnsmodne hunnlus er resultatene noe mer sprikende, og effekten er mellom 68-81 %. Det er vanskelig å dra en klar konklusjon ut av effekttallene, da de ulike studiene har sett på ulike systemer og kombinasjoner av disse, samt ulike kombinasjoner av lusestadier og nivåer av lus.
En studie som har undersøkt et stort datamateriale har sett på faktorer som påvirker valg av behandling. Den viser at SkaMik og Hydrolicer ble brukt i større grad ved høyere temperaturer sammenlignet med Optilice (termisk), og ble generelt lite brukt ved lave sjøtemperaturer (8). Videre ser de at mekanisk behandling generelt ble brukt mest for større fisk, mens Hydrolicer ble brukt for mindre fisk og ved lavere temperaturer sammenlignet med SkaMik.
Samme studie viser at eggstrenger som sitter fast på kjønnsmodne hunnlus gjennom mekaniske behandlinger, ikke blir påvirket av behandlingen og klekker og utvikler ser som normalt etterpå (8).
Litteratur | Effekt oppsummering |
---|---|
Mekanisk fjerning av lakselus “FLS avlusersystem” – test av ejektorpumpe fra Flatsetsund Engineering AS (11) | Pilotutprøving av nytt system for å dokumentere effekt og velferd. Feltforsøkene ble gjort på et kommersielt anlegg på til sammen en merd (88 400 fisk) med snittvekt på 2,9 kg. Det ble gjort to forsøk med omtrent en måned mellomrom (mars og april med snittemperatur i sjø på 4-5 °C). Mellom forsøkene var det gjort utbedringer av systemet basert på erfaringer fra første runde. Ved tilpasning og utvikling av lusespyleren ble det oppnådd 57 til 68 % effekt på kjønnsmodne og preadulte lusestadier. Det ble funnet flest kjønnsmodne hannlus i filterposen etter avlusing, og det kommenteres at filterposens porestørrelse i tillegg til plassering, antakelig førte til at en del lus slapp ut igjen med vannstrømmen. Forsøket ble gjort under utviklingsfasen og forfatterne trekker frem at dette vurderes som en metode med potensiale for videre forbedring og utvikling, som med ytterligere forbedringer kan bli et godt og kjemikaliefritt supplement til en strategi for kontroll med lakselus. De kommer også med forslag til forbedringer. |
Mekanisk avlusing med FLS-avlusersystem – dokumentasjon av fiskevelferd og effekt mot lus (12) | Dokumentasjonen er innhentet ved feltutprøving av flåten «Enabler One» på tre matfisklokaliteter med laks. Snittvekt var 4,6 kg på den ene lokaliteten lokalitet A) og 2 kg på de to andre (lokalitet B og C). Spylertrykket som ble benyttet var mellom 0,20-0,30 bar. Temperatur i sjø varierte mellom 8 og 14 °C. Avlusingseffekten på de tre utvalgte forsøksmerdene varierte mellom 81-100 % for bevegelige lus og 76,2-90,6 % for kjønnsmodne hunnlus. Antall bevegelige lus var tilbake til utgangsnivået fra 1-3 uker etter behandling. Reduksjonseffekten var vanskelig å fastslå̊ for fastsittende lus. |
Hydrolicer – Utredning av system, stress og velferd ved avlusing (2) | Prosjekt for å utvikle metode for vurdering av fiskevelferd basert på fysiologiske målinger, vurdering av ytre tegn på belastning, samt bruk av sensorfisk for å dokumentere akselerasjon fisken utsettes for inne i Hydrolicer-systemet. Åtte evalueringer ble foretatt som omfattet to varianter av hydrolicerprinsippet. Avluset laks ble evaluert to uker etter hydrolicerbehandlingene. Avlusingseffektivitetene ved bruk av hydrolicer var for fastsittende lus 73–83 %, bevegelige lus 78-95 %, og kjønnsmodne lus 55-92 %. Tre ulike fartøy omfattes av evalueringen og teknologien ombord var under stadig endring. To ulike prinsipper for pumping av fisk ble benyttet; impeller- og ejektorpumping og målingene fra sensorfiskene viser en forskjell mellom disse. |
Production, fasting and delousing of triploid and diploid salmon in northern Norway (7) | Rapport som sammenligner 2020-generasjonen med triploid laks i Nord-Norge med diploid fisk. Inkluderer avlusinger av triploid fisk, hvorav 6 avlusingsoperasjoner var mekaniske (Hydrolicer). Hydrolicerbehandlinger gav i gjennomsnitt 86,4 % reduksjon i bevegelige stadier. Det var økning i dødelighet etter behandling med termiske og mekaniske behandlingsmetoder. |
Salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) abundance in salmon farms: dynamics related to delousing operations with non- medicinal methods (1) | Feltstudie som så på ulike aspekter ved hydrolicerbehandling. Studien ble gjennomført på 3 ulike lokaliteter, 11 merder totalt. Det ble registrert lus 1-6 dager før trenging og behandling, før behandling (under trenging) og etter behandling. Trykket i hydroliceren varierte mellom 0,6 og 1,1 bar ved prøveuttak. Vannhastigheten var på 2 meter/sekund, og behandlingstiden per laks var på 21-25 sekunder. Sjøtemperaturen var på mellom 8,3–11,3 °C, og vekten på mellom 3,1–6,2 kg. Studien viste en gjennomsnittlig reduksjon av alle stadier av lakselus etter behandling. Hydrolicerbehandlingen hadde bedre effekt på de yngre lusestadiene (chalimus og preadult, 38-86 %) og voksne hanner (26-86 %) og noe lavere effekt på voksne hunnlus (41-73 %), men effekten var varierende for alle stadier. Reduksjonen i haleregionen var lavere for voksne hunnlus sammenlignet med andre stadier. |
Ikke-medikamentell kontroll av lus: sammenlikning av avlusingsmetoder på bakgrunn av avlusingseffekt, fiskevelferd, toleranse mot og smittepotensial etter avlusing (SAMLUS) (8) | Data samlet inn fra totalt 1345 merdbehandlinger med SkaMik, Hydrolicer, Optilice og ferskvann i PO5- PO7 fra 2020-2023. I prosjektet ble det funnet en prosentvis reduksjon for SkaMik på 89 % mot bevegelige og 80 % mot kjønnsmodne hunnlus, mens for Hydrolicer var effekten 85 % mot bevegelige og 81 % mot kjønnsmodne hunnlus. Observasjoner av utvikling av larver viser at eggstrenger som sitter fast gjennom hele avlusningsbehandlingen påvirkes ulikt av ulike typer behandling. Etter mekanisk behandling var det ingen signifikant endring i antall larver fra eggstrenger samlet etter behandling sammenlignet med før behandling. Datainnsamlingen besto, i tillegg til lusetall, av informasjon om tidspunkt for behandling, sjøtemperatur, trengetid, antall fisk, gjennomsnittsvekt og velferdsindikatorer. Analyse av forekomst av de ulike behandlingstypene viste at SkaMik og Hydrolicer ble brukt i større grad ved høyere temperaturer sammenlignet med Optilice (termisk), og ble generelt lite brukt ved lave temperaturer. Mekanisk behandling ble generelt brukt mest for større fisk. Hydrolicer ble brukt for mindre fisk og ved lavere temperaturer enn SkaMik. |
Fiskevelferd, atferd og effekt ved lusebehandling med SkaMik 1.5 (13) | Studie med formål å gi oppdatert kunnskap om fiskevelferd, atferd og effekt ved behandling med SkaMik 1.5. Basert på data hentet inn fra fire behandlinger gjennomført på fire ulike lokaliteter i Trøndelag sommeren 2019. Snittvekt på fisken som ble behandlet var fra 1,7 til 4,1 kg. Sjøtemperaturer under behandlingene var fra 11,1 til 14,7 °C. Det var diagnostisert mild gjellebetennelse på alle lokaliteter før behandling. En fiskegruppe hadde nylig gjennomgått infeksjon med PRV. Ikke signifikante resultater for reduksjon av fastsittende. Effekt på bevegelige stadier 90-100 %, effekt på kjønnsmodne stadier 50-100 %. Ved to av behandlingene var det lave lusetall før behandling. |
Comparison of nonmedicinal delousing strategies for parasite (Lepeophtheirus salmonis) removal efficacy and welfare impact on Atlantic salmon (Salmo salar) hosts (3) | I et laboratorieforsøk med fisk i tanker ble effekt og påvirkning av fiskevelferd ved mekanisk-, termisk- og ferskvannsbehandling, alene eller i kombinasjon, undersøkt. Den mekaniske enheten som ble brukt i forsøket ble designet til forsøket, og er ikke helt sammenlignbar med de mekaniske enhetene som brukes kommersielt. Det ble ikke funnet noen avlusningseffekt av mekaniske metoder. Håndteringen i forsøket førte til reduksjon i antall lus og velferd i både kontroll og behandlingsgrupper. I studien ble behandlingen utført så skånsomt som mulig med tanke på velferd. Det ble ikke funnet effekt av den mekaniske avlusingen i forsøket, og dette kan indikere at avlusingseffekten blir lavere når gjennomføringen utføres veldig skånsomt. |
Estimated effectiveness of treatments against lice in marine salmonid farming (10) | Studie som estimerer effekt av behandlinger mot lakselus basert på data fra daglige registreringer på merdnivå fra 90 hele produksjonssykluser fra 90 ulike lokaliteter langs kysten av Norge. I studien var effekt av 640 mekaniske behandlinger inkludert, og den modellerte effekten var på 69 % basert på behandlinger fra 2017-2020. Dette var en økning i effekt sammenlignet med den modellerte effekten fra 2013-2018 som ble estimert til 56 %. Det skilles ikke mellom ulike mekaniske behandlingsmetoder. |
Detachment and re-attachement of salmon lice during full-scale delousing operations on Salmon farms (14) | Studie som ser på lusetall under fullskala behandlinger med fokus på lus som faller av under trenging, og om disse reinfesterer etter behandling. Behandlingene inkludert i studien var termiske (Optilicer), mekaniske (FLS, SkaMik og Hydrolicer) og ferskvannsbehandlinger. Studien så en trend i reduksjon av bevegelige lus (22 %) og kjønnsmodne hunnlus (29 %) under trenging. Det ble funnet en økning av fastsittende lus etter behandling, som trolig kommer av nytt påslag. Det ble også funnet en økning av bevegelige stadier etter behandling, som kan indikere reinfestasjon av disse stadiene, og økningen var størst når laksen ble satt tilbake i samme merd som den kom fra. |
Effekt – Hva erfarer næringen?
Næringen opplever mekanisk behandling som en metode med best effekt på bevegelige lus. Det observeres dårligere effekt på kjønnsmoden hunnlus som sitter bak gattet. Det er noe usikkerhet hvorvidt metodene gir effekt på fastsittende lusestadier. Enkelte hevder mekanisk behandling ikke har noen effekt på fastsittende, mens flere har erfart at det er utfordrende å måle effekten på fastsittende.