Ferskvannsbehandling og kombinasjonsmetoder med ferskvann
Fiskevelferd
Sammenligning av dødelighet i etterkant av behandling med Optilicer og andre mekaniske metoder kommer ferskvann godt ut (10) Behandling med ferskvann og hyposalint vann fører til at ionekonsentrasjon i fiskens blod synker med økende behandlingstid, men den osmotiske balansen kom seg når den ble tilbakeført til sjøvann (19,24,25). I forbindelse med behandlinger med ferskvann/ferskvann i kombinasjon fører håndtering(12) til risiko for nedsatt velferd. I tillegg er vannkvalitet svært viktig for å ivareta velferd under behandling.
Hva sier litteraturen?
Litteratur | Velferdspåvirkning |
---|---|
Ikke-medikamentell kontroll av lus: sammenlikning av avlusingsmetoder på bakgrunn av forebyggende tiltak, avlusingseffekt, fiskevelferd og smittepotensial etter avlusing (10) | Dødelighet hos laks i etterkant av behandling var noe høyere ved bruk av Optilice, og lavere ved bruk av ferskvann, enn de mekaniske metodene. Før dødelighet var ukjent. |
Comparison of nonmedicinal delousing strategies for parasite (Lepeophtheirus salmonis) removal efficacy and welfare impact on Atlantic salmon (Salmo salar) hosts (12) | I et laboratorieforsøk ble effekt og påvirkning av fiskevelferd ved mekanisk, termisk og ferskvannsavlusing, alene eller i kombinasjon undersøkt. Håndtering av fisk førte til redusert velferd hos både kontroll- og behandlingsgrupper. Det ble brukt en forenklede versjoner av FISHWELL og LAKSVEL protokoller til å evaluere velferd for parameterne hud skade (sår, skjelltap og hudblødning), snute skade, øye skade (skade, blødning og transparenthet) og finne status. Resultatene tyder på at behandlingene var akutt stressende for fisken, men ingen av behandlingene førte til langvarige effekter på neuroendorkrine parametere eller langvarig nedsatt stressmestring. |
Freshwater treatment of amoebic gill disease and sea-lice in seawater salmon production: Considerations of water chemistry and fish welfare in Norway (4) | Betraktninger rundt vannkjemi og fiskevelferd ved bruk av ferskvann til behandling mot lakselus og AGD. Ferskvannsbehandling gir kortvarige fysiologiske forandringer hos fisken. Oksygen bør holdes på over 80% metning. Giftigheten til metaller i vannet kan påvirkes av pH.Metaller som er bundet til humus er generelt mindre biotilgjengelig enn frie metall ioner, humus kan derfor virke beskyttende. Endringer i pH kan føre til at metaller frigjøres og føre til negativ påvirkning av fisken. Under en lukket behandling vil metabolitter fra fisken (CO2 og TAN) akkumuleres og endre vannkvaliteten. Akkumulering av CO2 senker vannets pH og påvirker de kjemiske forbindelsene som er pH-avhengig. TAN (NH3 og NH4+) skilles ut over gjellene til fisken. Det er NH3 som er antatt å være giftig for fisk, dette medfører at vannets pH i hovedsak bestemmer giftighet av en gitt TAN-verdi. Økende pH vil føre likevekten mot NH3, dette kan skje ved lufting av vannet eller for eksempel når sjøvann tilsettes. Det oppgis anbefalte verdier for flere vannparameter både i forkant og under behandling, her er et utdrag fra anbefalte verdier under behandling: pH 6-6.8, O2 metning 90-110 %, CO2 <25 mg/L. Det anbefales salinitet under 5 ppt. Det anbefales at vannkvaliteten til alle vannkilder som blir brukt til ferskvannsbehandlinger blir analysert så tett opptil bruk som mulig. Vannkvaliteten kan påvirkes av sesongvariasjon, samt flom. |
Biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (BRØK) (5) | I det FHF-finansierte prosjektet BRØK ble hendelser i forbindelse med ferskvannbehandlinger samlet inn og sammenstilt. Det var hendelser knyttet til forurensning i ferskvannsdepot (H2S) som sannsynlig årsak til fiskedødelighet, samt hendelser knyttet til ugunstig vannkvalitet fra settefiskanlegg og gassovermetning. Et funn i prosjektet er at erfarent personell er sentralt, da de bedre håndterer uventede situasjoner og oppfatter faresignaler tidlig og iverksetter tiltak. Fokus og holdninger er viktig for å unngå uønskede hendelser. I tillegg er god planlegging viktig. |
Ny brønnbåtkunnskap – biologiske risikofaktorer ved bruk av brønnbåt til transport og behandling av laks (NYBRØK) (30) | Målet i prosjektet var å gjennomføre studier for å få økt forståelse for mulig risiko for akkumulerte metaller (sink og kobber) og gassmetning under transport og behandling i brønnbåt. Lab-forsøk med eksponering av laks for 3 ulike nivåer av Zink ved ulike vannkvaliteter ble gjennomført for å undersøke effektene av forhøyede konsentrasjoner av Zn2+. I forsøket ble ikke kontrollgruppen utsatt for vann med sink, en gruppe ble eksponert for lav dose (100 µg/l), en for moderat nivå (400 µg/l) og en for høyt nivå (800 µg/l). Forsøkene viste at moderate og høye konsentrasjoner av totalsink (Zn) under simulert ferskvannsbehandling med bløtt vann (vann med lavt innhold av Ca2+ og Mg 2+), kan påføre fisken for stor samlet belastning. Forsøket viste at høye konsentrasjoner av totalt sink under simulert ferskvannsbehandling med bløtt ferskvann ga stressresponser, svekket evne til å osmoregulere, tydelige skader på gjellevev med nekrose av kloridceller og høy dødelighet etter overføring til sjøvann. Fisk klarte seg bedre i ubehandlet ferskvann med humus, sammenlignet med humus-fattig ferskvann som var tilsatt silikatlut. Førsøkene viser at silikatlut ikke avgifter sink, under forhold relevante for brønnbåt. Giftigheten av sink påvirkes av pH ved at sink hydrolyseres ved høy pH, samt av konsentrasjonen av konkurrerende ioner som kalsium (Ca2+) og magnesium (Mg2+) i vannet. Ved å konkurrere om samme opptaksvei via gjellene vil økt magnesium og/eller kalsium virke beskyttende mot sink-toksisitet. Det ble vist at ved simulert undertrykkslasting med lastetid utover en time ved trykkforhold som representerer ytterkanten av det som brukes i brønnbåter, rundt 0,4 ata (absolutt trykk), ble avvikende adferd, luftbobler i blodomløpet og i finnene, og fiskedød påvist. Simulert lossing på 2,6 ata medførte ikke dødelighet. Mer enn normal metning av en enkeltgass (f.eks. nitrogen) fører ikke nødvendigvis til totalgassovermetning (>100 % TGP) og gassboblesyke. Det er totalgassovermetning som påvirker fisken og kan føre til gassboblesyke. |
NYBRØK – Effekt av vannkvalitet, akkumulerte stoffer og trykkforhold på laks ved tre ulike brønnbåtoperasjoner (3) | Feltstudie hvor målet var å sammenligne funn under kommersielle forhold med resultatene fra kontrollerte forsøk, samt vurdere egnethet i felt for diagnostiske metoder som etablert i kontrollerte forsøk i NYBRØK prosjektet. Vannkvalitet, trykkforhold og fiskevelferd ble undersøkt ved to gjentagende laster for ferskvannsbehandling, ferskvannsbehandling med påfølgende termisk og for slaktetransport. Tre ulike brønnbåter ble benyttet. Under operasjonene ble det gjennomført en rekke prøveuttak og målinger via sensorer om bord i brønnbåtene. Feltstudiene bekreftet at manuelle målinger av totalgassmetning per i dag ikke tar høyde for trykkendringer i brønnen under lasting og lossing. Det var avvik mellom kontrollerte forsøk og feltobservasjoner, noe illustrerer hvor komplekse brønnbåtoperasjoner er og viktigheten av økt kunnskap. |
Ferskvannsbad etterfulgt av behandling med temperert sjøvann som behandling mot lakselus. (23) | I et feltforsøk ble ferskvann med påfølgende termisk sammenlignet med termisk behandling. Forsøksgruppene ble fulgt opp i forkant, under og opptil 14 dager etter forsøket. Det ble ikke observert unormal adferd i etterkant av behandlingene og appetitt ble vurdert som lik, men det var lav tetthet i merdene som gjorde vurderingene mer utfordrende. Det var en økning i snitt skjelltap, hudsakder og hudblødninger i forbindelse med behandlingen. Kortisolmålinger indikerte at fisk behandlet med ferskvann med påfølgende thermolicer hadde lavere kortisolnivå etter behandling sammenlignet med gruppe behandlet med ren termisk. Dødelighet etter 14 dager var omtrent på samme nivå. |
Dokumentasjon av fiskevelferd under avlusing med ferskvann og Thermolicer(24,25) | I to feltforsøk (8 merder, laks ca. 1 til 5 kg) ble effekt og fiskevelferd vurdert i forbindelse med kombinasjonsbehandling med ferskvann (3-5 timer holdetid) etterfulgt av Thermolicer eller Optilicer. Kombinasjonsbehandling gjorde det mulig å redusere temperaturen på varmtvann med 4 til 8 grader sammenlignet med ren termisk avlusing (kontrollbehandling). I enkelte tilfeller kunne behandlingstemperatur reduseres helt ned til 26 °C, noe som vurderes som positivt for å bedre fiskevelferden. Det ble observert mild grad av skjelltap, finneskader, øyeblødning og hudblødning etter behandling, men med en normalisering en uke etter behandling. Blodkjemi viste en tydelig økning i kortisol etter avlusing, og en reduksjon i plasmaklorid som følge av holdetid i ferskvann, men innenfor det som regnes som akseptabelt og med en normalisering kort tid etter avlusing. Dødeligheten var lavere etter kombinasjonsbehandling enn ren termisk avlusing, men et det treng større tallmateriale for å konkludere sikkert. |
Effekter av behandling mot lakselus, amøbegjellesykdom (AGD) og notrengjøring på gjellehelse hos laks i oppdrett (FHF-901514) (27) | Behandling med kjølt ferskvann med påfølgende Thermolicer, mer skånsom enn avlusing med bare Thermolicer. Fisken kom raskt tilbake i fôret etter FV-TL. |
Delousing efficacy and physiological impacts on atlantic salmon of freshwater and hyposaline bath teatments (19) | Behandling med ferskvann og hyposalint vann fører til at ionekonsentrasjon i fiskens blod synker, men den osmotiske balansen kom seg når den ble tilbakeført til sjøvann. Ionekonsentrasjonen i fiskens blod sank med økende behandlingstid i ferskvanns- og hyposalint vann. Etter tilbakeføring til sjøvann gikk den osmotiske balansen tilbake nivået før behandling. |
Effects of thermal and mechanical delousing on gill health of farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) (18) | Fullskala behandling av tre merder (sjøtemp. 15,5 °C) med Thermolicer der behandlingstemperatur var på 33,9 °C. Prøvetaking 1-2 dager før, 1-2 dager etter og 8-9 dager etter behandling. Resultatene viste relativt lav forekomst av påvirket gjellevev, der det ble påvist noe økt forekomst av gjellevev med vaskulære og hyperplastiske lesjoner (< 2 % av vevet) og noe økt forekomst av patogener (bl.a. Ca. Branchiomonas cysticola) og økt genuttrykk i gener involvert i cellestress, betennelse og reparasjon. |
Effekt av termisk avlusing på gjellehelse hos laks: Hos patogenfri laks og i kommersiell produksjon på Vestlandet (17) | Effektene av termisk avlusing på gjellehelsa til laks ble studert på tre lokaliteter i kommersiell produksjon og underforsøk med termisk behandling av patogenfri atlantisk laks (snittvekt rundt 235 g). Fisken i smitteforsøket var sedert med Aqui-S før behandling med varmt vann (34 °C), laksen holdt seg rolig de ti første sekundene, men de siste 20 sekundene sprellet fisken mye. Vurderingene av effektene av termisk avlusing på gjellehelse ble gjort ut fra synlige gjelleforandringer, dødelighet, lusetall, histologisk score og patogenbelastning i gjeller og nyrevev før, under og etter termisk avlusing. Resultatene viste at verken patogenbelastingen eller histopatologiske forandringer i gjellevev ble påvirket negativt av termisk avlusing, men trolig kan dårlig gjellehelse i forkant av behandling føre til forøket dødelighet. |
Comparison of nonmedicinal delousing strategies for parasite (Lepeophtheirus salmonis) removal efficacy and welfare impact on Atlantic salmon (Salmo salar) hosts (9) | I et laboratorieforsøk ble effekt og påvirkning av fiskevelferd ved mekanisk, termisk og ferskvannsavlusing, alene eller i kombinasjon undersøkt. Håndtering av fisk førte til redusert velferd hos både kontroll- og behandlingsgrupper. Det ble brukt en forenklede versjoner av FISHWELL og LAKSVEL protokoller til å evaluere velferd for parameterne hud skade (sår, skjelltap og hudblødning), snute skade, øye skade (skade, blødning og transparenthet) og finne status. Resultatene tyder på at behandlingene var akutt stressende for fisken, men ingen av behandlingene førte til langvarige effekter på neuroendorkrine parametere eller langvarig nedsatt stressmestring. Fiskegruppen som ble behandlet med termisk med behandlingsvann på 34 °C var den eneste gruppen med lavere kondisjonsfaktor og vekst, noe som støtter at termisk behandling på 34 °C påvirker velferd i større grad sammenlignet med andre behandlinger. |
Effekter av behandling mot lakselus, amøbegjellesykdom (AGD) og notrengjøring på gjellehelse hos laks i oppdrett (FHF-901514) | Eksperimentell termisk behandling av fisk uten påviste patogener og uten trenging, førte ikke til dødelighet eller redusert gjellehelse hos laks. I felt kan høy tetthet av gjellepatogener eller virusinfeksjoner som SAV, PMCV eller PRV 1 føre til forøket dødelighet i forbindelse med termisk behandling. Det anbefales å gjennomføre screening i forkant av behandling. Termisk behandling av regnbueørret ga høy dødelighet. Resultatene fra Immunologiske responser indikerer at bruk av termisk avlusing i felt har en omfattende effekt på regulering av immunsystemet, mens tilsvarende undersøkelser i laboratorieforsøket ikke kunne reprodusere en slik effekt. Det kan derfor se ut som om temperatursjokket i seg selv ikke er driver av den observerte effekten, men at det er andre faktorer relatert til smittestatus i anleggene, trenging og pumping av fisken, som er av betydning. |
Avlusning kobles til utbrudd av pasteurellose hos oppdrettslaks (19) | Tilgjengelige avlusingsdata ble benyttet til å undersøke sammenhengen mellom ulike avlusingsmetoder og påfølgende utbrudd av pasteurellose hos laks ble termisk og mekanisk avlusing statistisk koblet til en tydelig økt risiko for utbrudd av pasteurellose. Resultatene viste at dersom det var gjennomført en termisk avlusning, økte det oddsen for påvisning av Pasteurella den påfølgende måneden med 177 prosent, mens oddsen økte med 164 prosent ved behandling med mekansisk måneden før. |
Declining size-at-harvest in Norwegian salmon aquaculture: Lice, disease and the role of stunboats (22) | Bløggebåter har de senere årene i økende grad blitt brukt i forbindelse med ikke-medikamentelle avlusinger i Midt- og Vest-Norge. Bløggebåter er slaktebåter med avlivings-, bløgge- og kjøleutstyr som er foretrukket under nødslakt. Mattilsynet er generelt positive til bløggebåter og ser fordeler ved bruk som kan være bra for fiskevelferden, samtidig uttrykker de bekymringer angående bruk underveis i avlusingsoperasjoner. Bekymringene går blant annet på at bruk av bløggebåt kan skjule dødelighet under avlusingsoperasjoner, siden dødsfall rapporteres som slakt i stedet for behandlingsdødelighet (21). En studie som blant annet analyserer bløggebåtenes posisjon sammenlignet med avlusingsoperasjoner, finner at bløggebåter ser ut til å være «standby» under avlusinger, og at tilstedeværelse av bløggebåt predikerer lavere slaktestørrelse samt at slakting i behandlingsmåneder predikerer noe høyere dødelighet. Disse resultatene støtter opp under Mattilsynets bekymringer angående mulig underrapportering av dødelighetstall og at bruk dermed kan gå utover fiskevelferd. |
Hva sier næringen?
Ferskvannsbehandling beskrives som en skånsom metode, spesielt for liten fisk eller for fisk med nedsatt helsestatus. Ferskvannsbehandling benyttes også som behandling mot AGD. Behandling mot AGD og lakselus kan utføres i samme operasjon som kan føre til færre håndteringer av laksen. For å oppnå god velferd under behandlinger med ferskvann er det viktig med god utfisking av eventuell rensefisk, noe som kan være utfordrende med dagens metoder. Rensefisk kan sette seg på avsiler og føre til nedsatt velferd for både laks som kommer i kontakt med rensefisken og får hudskader, samt for rensefisken. Det er også viktig å redusere stress i kast og lasting skånsomt. Noen mener det er viktig å tilstrebe minst mulig temperaturvariasjon mellom sjøvann og ferskvann, mens andre mener at nedkjølt ferskvann kan ha en positiv effekt på laksen. Noen har også erfaring med at sedasjon kan benyttes for å roe fisken ned og bedre velferd.
God vannkvalitet er viktig for å ivareta god velferd under ferskvannsbehandlinger. Næringen deler sine erfaringer knyttet til ulike måleparametere og avbruddsgrenser:
Salinitet: Det stilles forskjellige krav til salinitet under ferskvannsbehandling, men de fleste oppgir at de har avbruddsgrense mellom 1 og 3,5 i ‰. Flere har erfart at lav salinitet bedrer effekten, og det blir påpekt at det er stor forskjell mellom 0 og 1 ‰ salinitet på salinitet bioassay. Noen krever varsling til fiskehelsepersonell når ‰ kommer på 0,6. Noen ønsker ikke ‰ over 1 og andre avbryter hvis vannet er over 2 ‰ før fisken er om bord, mens andre har høyere grenser.
pH: De fleste har en avbruddsgrense på 6,5, noen har lavere. Enkelte har varslingsgrenser som er høyere slik at man kan forberede seg på tidligere lossing før man kommer til avbruddsgrensen.
Oksygen: Optimale verdier for oksygen vurderes av de fleste som en metning mellom 80 % og 110 %, mens noen vurderer 90-100 % som optimalt. Avbruddsgrense for oksygen varierer mellom 70-85 % som nedre grense og 120 % som øvre grense.
CO2: Det er variasjon på hvilken avbruddsgrense som benyttes for CO2. Mange har satt en varslingsgrense i tillegg til avbruddsgrensen. Avbruddsgrensen varierer fra 20 til 30.
TAN/ammoniakk: Avbruddsgrensene varierer mellom 2-5. Noen skal ha ammoniakk under 25 mikrogram per liter.
Totalgass: Noen har grense på 105, mens andre har på 101 eller 102.
Erfaringer med nedsatt fiskevelferd i forbindelse med ferskvannsbehandlinger
Årsak | Informasjon om hendelse |
---|---|
Hendelser uten kjent årsak | Flere har opplevd hendelser der ferskvannbehandling har ført til forøket dødelighet uten at de har klart å finne årsak. Det er en stor utfordring at en ikke alltid finner årsaken til slike hendelser. I mange av tilfellene er det tatt ut vannprøver uten at de har gitt gode svar. Vannkjemi kan være utfordrende og det er flere faktorer som spiller inn og påvirker hverandre. Noen har prøvetakings-kit stående ombord i brønnbåtene som kan benyttes i forbindelse med ferskvannsbehandlinger. |
H2S eller metaller | Hendelse med svært høy dødelighet (90 %) på en last der dødeligheten kom etter lossing. Behandling med ferskvann ble avbrutt, og fisken på lokaliteten ble videre behandlet med Wellfighter som gikk bra. Det ble påvist metaller og H2S fra vannprøver. Trolig var H2S årsaken, eller metaller som ble giftigere etter at fisken kom til sjø årsaken til dødeligheten |
Mistanke om H2S | Hendelse med høy dødelighet i en last under ferskvannsbehandling. Dødeligheten var akutt og var ikke relatert til helsestatus på fisken. Mistanke ble knyttet til vannet i bassenget som hadde stått lenge. Det ble tatt ut vannprøver, men det var likevel vanskelig å sette to streker under svaret. Årsaken til dødelighet ble vurdert å være H2S. |
H2S | Det ble påvist H2S i behandlingsvann. Kilden til H2S var trolig ferskvannsbassenget og skyldes dårlig renhold. Utfordringer med H2S i en brønnbåt. Etter prøvetaking og feilsøking ble kilde funnet, og det ble satt inn tiltak. |
Nedsatt gjellehelse | Vi er nøye med å kartlegge gjellehelsestatus i forkant av behandling. Dette på grunn av tidligere erfaring med dårlig prestasjon under ferskvannsbehandling, grunnet uoppdaget subepitelial gjellebetennelse. Tidligere år har vi nok ikke vært så gode på å kartlegge gjellehelse, og dermed fått noen overraskelser. |
Rensefisk | Vi har vel hatt noen hendelser relatert til rognkjeks som har ført til forøket dødelighet hos laks. Når rognkjeks legger seg på avsiler blir den som et sandpapir for laksen og kan føre til skader på hud. |
Vannkvalitet | Har erfaring med en hendelse der oksygensoner ikke var rengjorte og derfor ikke ga riktige målinger. Det ble derfor tilsatt for mye oksygen som førte til høye nivå av oksygen, og resulterte i høy dødelighet. Sensorikk må være ren. |
Ferskvannsdepot | Under en ferskvannsbehandling ble det høy dødelighet. Det er i etterkant gjort mye for å finne årsak. Det ble gjennomført en ROV-inspeksjon i ferskvannsdepotet, hvor det ble funnet mye sedimentert humus på bunn og en død oter, samt mye begroing. Det er mistanke om at årsak til dødelighet er dannelse av H2S. Det er forskjeller på hvor store brønnbåter er, og hvor mye vann de dermed tar inn. Store brønnbåter kan slurpe med seg det som er i bunn. Burde hatt bedre system for rengjøring av depoter. |
Innkjøring av båter | Vi hadde en episode med båt som ikke hadde blitt brukt til ferskvannsbehandlinger det siste året. Det gikk ikke så bra. |
Såperester | Et uhell med såperester i sirkulasjonen førte til høy dødelighet i en av brønnene. Vi observerte ved drenering av båten så ble ikke båten tømt på et område og der ble det liggende igjen såperester. |
Lang behandlingstid | Høy dødelighet i forbindelse med behandling av liten fisk ved langvarig ferskvannsbehandling (opptil 16-17 timer). Det ble vurdert at årsak til dødelighet var relatert til osmoregulering. |
Kompetanse og vedlikehold | Dårlig vedlikeholdt utstyr. Det er viktig med kompetanse og erfaring, samt at båten er godt rigget. |