Beste praksis

Flere faktorer er viktig for å ivareta fiskevelferd og effekt under behandlinger med ferskvann/ferskvann i kombinasjon. I forkant av behandling må det gjennomføres en helsevurdering der det anbefales å ha spesielt fokus på fiskens gjellehelse- og sårstatus. For å ivareta god fiskevelferd under behandling er god kontroll på vannkvalitet essensielt. Det betyr at man må ha informasjon om vannkvaliteten i vannkilden, måleinstrumenter om bord i brønnbåten må være rengjort og kalibrerte, og grenseverdier for akseptabel vannkvalitet må foreligge og være tilpasset den enkelte behandling. Tetthet bør vurderes ut fra luftekapasiteten til brønnbåten, størrelse på fisk, antall fisk og biomasse per kubikk. I tillegg bør fiskehelsestatus og håndteringstoleranse tas inn i vurdering av hvilken tetthet som skal tillates. 

Sjekkliste ved behandling med ferskvann/ferskvann i kombinasjon

Hva	Risikomoment
Vannkilde	– Hvordan er vannkvaliteten i vannkilden?  – Dersom vannet lagres i presenning i sjø: Hvor lenge har det stått?  – Hvordan har værforholdene vært? – Er det kontrollert om det er bunnslam?  – Hva er saliniteten?
Brønnbåt og måling av vannkvalitet	– Er det gjennomført en risikovurdering av brønnbåten?  – Har evaluering av tidligere behandlinger avdekket risikomomenter ved båten? – Er det undersøkt om brønnbåten avgir sink til behandlingsvannet? – Er vannkvalitetsmåleinstrumenter rengjorte og kalibrerte? – Har brønnbåten prøvetakingsutstyr for vannprøver? – Foreligger det utstyr for måling av TAN?Hvor er kamera plassert, og hvor god overvåking får man av fisken i brønn? – Husk uttak av vannprøver før lasting.
Fiskegruppestatus	– Er helsevurderingen gjennomført og er det forsvarlig å gjennomføre behandling med ferskvann/ferskvann i kombinasjon?  – Er gjellehelsestatus vurdert? – Hvilken tetthet er forsvarlig ut fra velferd og båten luftekapasitet?
Registreringer	– Logging av trengetid, oksygennivå i kast, adferd, værforhold, strøm og hendelser under trenging.  – Registrering av velferdsparametere før, under og etter behandling. Logging av vannparameter som oksygen, karbondioksid (CO2), totalgass, pH, TAN og salinitet.  – Logging av adferd og eventuelle dødfisk i brønn. – Gir kamera i brønn tilstrekkelig oversikt, eller bør det benyttes ROV til overvåking av adferd, samt kontrollere dødfisk? – Registrere adferd og dødfisk i lossemerd i etterkant av behandling.
Evaluere avlusing	– Fiskevelferd – velferdsscoringer, adferd og dødelighet.  – Hvilken effekt ga behandlingen?  – Var det hendelser?  – Forbedringstiltak.

Usikkerhet knyttet til toleranse for ferskvann
Ferskvann er et miljøvennlig behandlingsalternativ, men samtidig er det bekymringer til risiko for at lakselusa kan utvikle økt toleranse mot lav salinitet. Sjøørreten benytter ferskvann for å kontrollere lakselus (1) og en eventuell toleranseutvikling vil kunne gi negativ påvirkning for sjøørret og villaks, samt føre til lavere effekt av en metode som anses som skånsom for avlusing av oppdrettslaks. Mattilsynet har anbefalt at ferskvann til behandling mot AGD og lus ikke skal brukes mer enn to ganger per år, og at det bør gå 6 måneder mellom hver ferskvannsbehandling. Det blir vurdert som uforsvarlig å bruke metoden på etterfølgende generasjoner av lakselus. Ved tegn til økt toleranse for ferskvann må all behandling i området stoppes (2). Inntil mer kunnskap om ferskvannsbehandling kan føre til ferskvannstoleranse hos lakselus, bør en «føre var-tankegang» benyttes. Det anbefales å rullere mellom metoder, samt å unngå påfølgende behandlinger innenfor et kort tidsrom. Samtidig er ferskvann en svært skånsom metode, som muliggjør å behandle mot lus og AGD samtidig, og det kan av fiskevelferdsmessige årsaker være nødvendig å benytte metoden hyppigere enn Mattilsynet sine anbefalinger på enkelte fiskegrupper. En forutsetning for hyppigere bruk er tett overvåkning av toleranse i det aktuelle området.  

Risikovurdering før brønnbåter tas i bruk til behandling med ferskvann/ferskvann med kombinasjon
Før brønnbåter benyttes til behandling med ferskvann/ferskvann i kombinasjon første gang bør det gjennomføres en risikovurdering. Denne bør omfatte informasjon om brønnbåten avgir sink til behandlingsvannet, vurdering av plasseringen av sensorer og kamera, muligheter for uttak av vannprøver, og om det er rør der vann kan bli stående og påvirke vannkvalitet. Det må også vurderes at vannavskillere er tilpasset fiskestørrelser som båten planlegges brukt på. Dersom det planlegges bruk av sedasjon så bør båtens system for sirkulasjon i brønnene vurderes, hvor langsgående sirkulasjon ser ut til å være mindre egnet enn tverrgående sirkulasjon. Ved gjenbruk av ferskvann så må båtens metode for lossing evalueres for å sikre at det er mulig å kompensere for fiskens biomasse uten å tilføre sjøvann.  For brønnbåter med automatisk vaskesystem så bør det kontrolleres hvilke områder systemet vasker, samt om det er soner som ikke blir tilfredsstillende vasket. Dette for å unngå at rester av vann eller organisk materiale blir liggende igjen i rør eller lignende, og dannelse av slam med fare for utvikling av H₂S. Det gjelder også biomassetanker som gjerne benyttes til lagring av ferskvann til bruk under behandlinger. 

Avlusingsenhet og mannskap
Det er viktig med erfarent personell til å styre og gjennomføre behandlingen. I tillegg er det viktig med god planlegging av operasjonen der det bør gjennomføres oppstartsmøte med alle involverte parter i forkant av operasjonen. Før det tas fisk om bord så må områder som er i kontakt med behandlingsvann flushes godt slik at man unngår at rester etter såpe eller desinfeksjonsmidler kan føre til negative konsekvenser for fisken.

Vannkilde 
God kontroll og kunnskap om vannkvaliteten i vannkilden er viktig i forkant av en ferskvannsbehandling. Det kan være store årstidsvariasjoner i en ferskvannskilde, og vannprøver bør tas ut til ulike årstider. Når ferskvann lagres i presenning i sjø er det viktig å ha informasjon om hvor lenge vannet har stått i presenningen, påse at renhold er tilstrekkelig og å innhente informasjon om værforholdene den siste tiden. Når vannet har stått lenge i presenningen eller ved urolig vær kan sjøvann komme inn i vannkilden og det kan dannes H₂S i bunnlag siden sjøvann er tyngre enn ferskvann. ROV-inspeksjon av et ferskvannsdepot kan gi informasjon om det foreligger slam på bunn eller om det er noe annet uønsket i kilden. Måling av salinitet i vannkilden før brønnbåten begynner å pumpe inn ferskvann kan gi verdifull informasjon.

Vannkvalitet
Det er lite dokumentasjon på hvordan kortidseksponering for ulike vannparameter og variasjon i vannkvalitet påvirker fisken. Det er også begrenset kunnskap om hvordan toleransen for enkeltstoffer og kombinasjon av flere stoffer er hos en stresspåkjent fisk (3). Sensorer og måleinstrumenter bør stå gunstig plassert og være kalibrerte. Sjekk brukermanual til sensorer nøye for hvordan, og hvor ofte de skal kalibreres og vedlikeholdes. Det er også viktig å være klar over sensorenes plassering, og at dette kan påvirke måleresultatene. I forkant av lasting av fisk anbefales det å rutinemessig ta ut vannprøver som lagres i tilfelle en hendelse oppstår slik man har mulighet til å etteranalysere for å undersøke om vannkvalitet var årsak til hendelsen. Det anbefales at brønnbåter som benyttes til ferskvannsbehandling har utstyr til prøvetaking, inkludert spesialglass for prøvetaking for H₂S. 

Under en lukket behandling vil metabolitter fra fisken som CO₂ og TAN akkumuleres og endre vannkvaliteten. Akkumulering av CO₂ senker vannets pH og påvirker de kjemiske forbindelsene som er pH-avhengig (4). Det er viktig med god kontroll på vannkvalitet under ferskvannsbehandlinger som innebærer gode registreringer, samt grenseverdier for hva som er optimalt, tiltaksnivå og avbruddsnivå. I tillegg kreves det kunnskap om måleinstrumentene som benyttes og faktorer som kan påvirke resultatene av målingene. Tabellen under viser anbefalte grenseverdier for relevante parametere basert på litteraturstudie og innhenting av erfaringer fra næringen:

Parameter	Optimalt	Tiltak	Avbrudd
Oksygen	90-110 %	Under 90 %, 110-120 %	Under 70 % og over 120 %
CO2	Under 10 mg/L	10 – 25 mg/L	Varsling på 25 mg/L, avbrudd på 30 mg/L
pH	6,5 – 7,8	6,5
Totalgass	<100 %
Salinitet	Under 1 ‰		3 ‰
Ammoniakk (NH3)			25 µg/l

Oksygen
Oksygen er en svært viktig parameter for god vannkvalitet. Både for lave og for høye oksygennivå i vannet kan føre til nedsatt velferd hos laksen. Lave nivå kan fører til stress, anaerob metabolisme og i verste fall dødelighet, mens for høye nivå kan føre til oksidativt stress. For at oksygenet skal bli tilgjengelig for fisken må det være løst i vannet. Faktorer som påvirker løselighet er temperatur der vannet har dårligere evne til å ta opp oksygen ved økende vanntemperatur, trykk og salinitet. Flere litteraturkilder viser til at oksygen bør holdes på over 80 % metning (4,5). Erfaringer fra næringen tilsier at optimale verdier for oksygen ligger mellom 80 % og 110 %. Avbruddsgrense for oksygen varierer mellom 70-85 % som nedre grense og 120 % som øvre grense. 

Karbondioksid (CO₂)
CO₂ akkumuleres i vannet under lukket behandling og medfører at pH syker. Tiltak for å redusere CO₂ er lufting av vannet. Generelt øker giftigheten av ammoniakk (NH₃) med økende pH, mens giftigheten til metaller reduseres. Høy CO₂ kan gi endringer i fiskens blod-kjemi og føre til svekket oksygentransportevne. Ut fra erfaringsinnhentingen fra næringen varierer avbruddsgrensen for CO₂ fra 20 til 30 mg/L, noe som samsvarer med litteraturen. Basert på erfaringer og litteratur er optimale verdier under 15 mg/L CO₂, ved verdier over 15 mg/L bør tiltak settes inn for å etterstrebe å komme på optimalt nivå. Ved nivå på 25 mg/L bør ansvarlig for behandling varsles og ved 30 mg/L skal behandling avbrytes.