Flere studier har undersøkt velferd og smerteopplevelsen til laksen ved bruk av termiske metoder til behandling mot lakselus. Når laks ble overført til vann med temperatur mellom 0–38°C i opptil 5 minutter viste fiskene som ble overført til vann med temperatur over 28°C unormal adferd med rask svømmehastighet, kollisjon i karveggen og risting på hodet (11). I en annen studie ble det funnet akutte vevsskader i flere organer hos laks utsatt for temperaturer over 34°C i 72-140 sekunder (12). 

I de senere studiene for undersøkelse av smerte ved termisk behandling har eksponeringstider vært mer i tråd med det som benyttes i felt. Moltemyr et al. velferdsscoret og tok ut prøver til histologisk undersøkelse fra sedert laks som ble overført til kar med sjøvann med 34°C (n = 40) eller til kar med 9°C (kontrollgruppe, n = 20) i 30 s. Velferdsscoring og histopatologisk undersøkelse viste ingen statistisk signifikante forskjeller i akutte skader mellom gruppene bortsett fra en økning i små finneskader hos fisk eksponert for 34°C i 30 sekunder (13). Påvirkning på velferd ble vurdert under to behandlinger der det var 23–24 dager mellom behandlingene. Under den andre behandlingen ble adferd under behandling filmet, som viste at fisken fikk en umiddelbar endret adferd når den kom i det varme vannet. De gjentagende behandlingene med varmt vann resulterte i økt prevalens og alvorlighetsgrad av risttap, snutesår, øyeskader, aktiv finneskade og signifikant redusert tilvekst, trolig er skadene relatert til endret adferd ved eksponering for varmt vann (14). Videre har forsøkt vistat laksen reagerte på å bli eksponert for 27 °C også ved utgangstemperatur på 14 °C (lav Δt) og at graden av panikkatferd (eksplosiv atferd med mye plasking, hopping og buktning) økte med økende behandlingstemperatur (15). Dette kan tyde på at fisken opplever smerte når behandlingsvannet har en temperatur på omtrent 27–28 °C uavhengig av sjøtemperatur (16). I en studie ble grupper behandlet i 30 sekunder i vann med 27, 30, eller 33 °C undersøkt og resultatene fra studien viste liten forskjell mellom laks med hensyn til vekst, generell velferdsstatus og fysiologisk respons. Derimot viste fisk eksponert for varmere vann sterkere adferdsrespons, høyere dødelighet og høyere forekomst av øyeskade. 

Resultater fra studier som har vurdert gjellehelse i forbindelse med termisk behandling viser små til ingen forandringer, der resultatene viste at hverken patogenbelastingen eller histopatologiske forandringer i gjellevev ble påvirket negativt av termisk avlusing (17). I et annet studie viste resultatene viste relativt lav forekomst av påvirket gjellevev, der det ble påvist noe økt forekomst av gjellevev med vaskulære og hyperplastiske lesjoner (<2 % av vevet) og noe økt forekomst av patogener, samt økt genuttrykk i gener involvert i cellestress, betennelse og reparasjon (18). 

Studier utført av veterinærinstituttet viser at pasteurellose statistisk kan kobles til avlusinger i produksjonsområdene 2-5. Resultatene viste at dersom det var gjennomført en termisk avlusning, økte det oddsen for påvisning av Pasteurella den påfølgende måneden med 177 prosent (19). 

I et små-skala system ble det funnet at anestesi i forkant av termisk avlusing med temperatur mellom 33.5–34°C i 30 sekunder bedret velferd under behandling mot lakselus. Fisken som ble anestesert viste lite adferdsendring til den termiske behandlingen, god appetitt innen timer etter behandling og lav dødelighet (20). 

De senere årene har bløggebåter i økende grad blitt brukt i forbindelse med ikke-medikamentelle avlusinger i Midt- og Vest-Norge. Mattilsynet er generelt positive til bløggebåter og ser fordeler ved bruk som kan være bra for fiskevelferden, samtidig uttrykker de bekymringer angående bruk underveis i avlusingsoperasjoner. Bekymringene går blant annet på at bruk av bløggebåt kan skjule dødelighet under avlusingsoperasjoner, siden dødsfall rapporteres som slakt i stedet for behandlingsdødelighet (21).

Studie	Velferdspåvirkning
Dokumentasjon av Thermolicer i 2015 (4)	Under dokumentasjon av Thermolicer ble det gjort utbedringer underveis i prosjektet som førte til bedre resultater. De største utfordringene var relatert til trenging og pumpesystem. Det er viktig å være bevisst på skånsom trenging. Nedsatt helsestatus i forkant av behandling kan medføre risiko for økt dødelighet. Stikkprøver av behandlingsvannet viste at det er viktig å ha fokus på jevnlig utskifting.
Avlusing av laksefisk med Optilice: Effekt på avlusing og fiskevelferd (5)	Det ble observert utfordringer med fysiske skader som følge av håndtering, både gjennom pumpe, avsiling inn og ut av Optilice. Under gode betingelser vil systemet kunne effektivt avluse fisken, med såpass lite påvirkning at dødeligheten kan understige 0,5 % over en 30 dagers periode, både for laks og ørret.
Sudden exposure to warm water causes instant behavioural responses indicative of nociception or pain in Atlantic salmon (11)	Laks akklimatisert til 8 °C ble overført til vann med temperatur 0–38 °C i 5 minutter eller inntil de nådde endepunktet ved at de mistet likevekten eller ved tegn til død. Ingen av fiskene nådde endepunktet innen 5 minutter når temperatur var under 28 °C.  Ved 28 °C nådde 4 av 5 fisker endepunktet. Ved økende temperatur nådde fiskene endepunktet raskere. Rett etter at fiskene ble overført til vann med temperatur over 28°C viste de unormal adferd med rask svømmehastighet, de kolliderte i karveggen og ristet på hodet. Rett før de mistet likevekten, gikk de opp mot overflaten, svømte i sirkler og la seg på siden. Adferden tyder på at laks opplever nocisepsjon eller smerte når den blir overført til temperatur over 28 °C.
Thermal injuries in Atlantic salmon in a pilot laboratory trial (12)	Laksesmolt (234 ± 52 g) akklimatisert til 8.5 ° ble utsatt for vanntemperaturer på 34 -38°C i 72 til 140 sekunder. Det ble funnet akutte vevsskader i en rekke organ som gjeller, øyne, hjerne og mulig også thymus og nesehulen.
Does the thermal component of warm water treatment inflict acute lesions on Atlantic salmon (Salmo salar)? (13)	Sedert Atlantisk laks (1137 ± 226 g) ble individuelt overført i en myk pose til kar med sjøvann med 34 ◦C (n = 40) eller til kar med 9 ◦C (kontrollgruppe, n = 20) i 30 s. Velferdsscoring og histopatologisk undersøkelse (hud, finner, øyne, snute, nesegroper/slimhinner, gane, gjeller, thymus, pseudobranch, hjerne, hjerte, lever, nyre, pankreas, milt og blindsekkene), viste ingen statistisk signifikante akutte skader bortsett fra en økning i små finneskader hos fisk eksponert for 34 °C i 30 sekunder. Økningen i finneskader er relatert til adferdsendring når fisken ble eksponert for det varme vannet.
Long-term welfare effects of repeated warm water treatments on Atlantic salmon (Salmo salar) (14)	Målet med studien var å dokumentere potensiell langvarig påvirkning av velferd ved gjentagende termisk behandling. Laks (1379 ± 313 g, n = 332) ble behandlet individuelt i et kammer med sjøvann med temperatur på 34 °C eller 9 °C (kontroll) i 30 sekunder. Laks som ble behandlet i varmt vann under første behandling, ble også behandlet med varmt vann under andre behandling, fisk som var kontroll under første var også det under andre behandling. Mellom behandlingene var det 23–24 dager. Under den andre behandlingen ble adferd under behandling filmet, som viste at fisken fikk en umiddelbar endret adferd når den kom i det varme vannet. De gjentagende behandlingene med varmt vann resulterte i økt prevalens og alvorlighetsgrad av risttap, snutesår, øyeskader, aktiv finneskade og signifikant redusert tilvekst, trolig er skadene relatert til endret adferd ved eksponering for varmt vann. Gjennomsnittlig vekstrate var signifikant lavere i gruppen behandlet med varmt vann sammenlignet med kontrollgruppen.
Effekt på dyrevelferd av gjentatte termiske behandlinger med ulik Δt, ulik utgangstemperatur og ulik behandlingstemperatur (15)	Målet var å avdekke effekt på dyrevelferd av gjentatt termisk behandling av laks gitt ulik utgangstemperatur, ulik behandlingstemperatur og ulik Δt (differanse mellom behandlingstemperatur og utgangstemperatur). Det ble gjennomført to parallelle studier, der den ene studien ble utført på Havforskningsinstituttet sin forskningsstasjon i Matre og det andre på Nord universitet sin forskningsstasjon i Mørkvedbukta. Laks (1-2 kg) ble individmerket og deretter plassert i forsøkskar på Matre (14 °C) og Mørkvedbukta (8 °C), etter 2-3 uker ble fiskene sortert ut basert på individmerkene og behandlet på enten samme temperatur som i karene, eller eksponert til vann på enten 27, 30 eller 33 °C i 30 sekunder. Etter 1 måned ble eksponeringen gjentatt. Forsøkene viste at laksen reagerte på å bli eksponert for 27 °C også ved utgangstemperatur på 14 °C (lav Δt) og at graden av panikkatferd (eksplosiv atferd med mye plasking, hopping og buktning) økte med økende behandlingstemperatur.  Laks reagerte også på varmt vann ved å legge seg over på siden, dette ble i større grad sett ved 30 °C enn ved 33 °C. Både velferdsscorene av ytre skader og histologianalysene viste økt forekomst av øyeskade hos termisk behandlet fisk sammenlignet med kontrollfisken. Det ble ikke funnet noe som tyder på at eksponering til 27-33 °C i 30 sekunder gir laks langvarige vevsskader i hjertet. Under det ene forsøket fikk forsøksgruppen dødelighet etter behandling på 6,5 %, mot ingen dødelighet hos negativ kontroll gruppen som fikk stå i fred, noe som understreker at håndtering kan ha en negativ effekt på laks.
Warm water treatment increased mortality risk in salmon (16)	Laks på omtrent 2 kg ble behandlet to ganger med fire ukers mellomrom i 30 sekunder i enten 27, 30, or 33 °C varmt vann, og ble sammenlignet med en gruppe behandlet på 14 grader og ubehandlet kontroll. Fisken hadde tydelig adferdsrespons når den ble eksponert for varmt vann, dette på tross av at forskjellen mellom temperaturen i karene og behandlingsvannet var liten (Δt = 13, 16 or 19 °C). Dette kan tyde på at fisken opplever smerte når behandlingsvannet har en temperatur på omtrent 27–28 °C uavhengig av utgangstemperatur. Resultatene fra studien viste liten forskjell mellom laks behandlet i 30 sekunder i vann med 27, 30, eller 33 °C med hensyn til vekst, generell velferdsstatus og fysiologisk respons. Derimot viste varmere vann sterkere adferdsrespons, høyere dødelighet og høyere forekomst av øyeskade. Gruppene som ble håndtert og behandlet hadde dårligere vekst sammenlignet med ubehandlet gruppe.
Ikke-medikamentell kontroll av lus: sammenlikning av avlusingsmetoder på bakgrunn av forebyggende tiltak, avlusingseffekt, fiskevelferd og smittepotensial etter avlusing (8)	Dødelighet hos laks var høyere ved bruk av Optilice sammenlignet med avlusing med mekanisk og ferskvann når dødelighet ble sammenlignet i etterkant av behandlinger. Studien fant størst økning i velferdsparameteren hudblødninger, der det var en gjennomsnittlig økning i score på 0,4 ved bruk av Optilice. For parameteren skjelltap var gjennomsnittlig økning ved bruk av Optilice på 0,25, mens for Hydrolicer var den på 0,86, Skamik på 0,57,  og for ferskvann på 0,16.
Thermal delousing in anaesthetised small Atlantic salmon (Salmo salar) post-smolts: A case study showing the viability of anaesthesia prior to delousing for improved welfare during treatment for salmon lice (20)	I et små-skala system ble det funnet at anestesi i forkant av termisk avlusing med temperatur mellom 33,5–34°C i 30 sekunder bedret velferd under behandling mot lakselus. Fisken som ble anestesert viste lite adferdsendring til den termiske behandlingen, god appetitt innen timer etter behandling og lav dødelighet.
Effects of thermal and mechanical delousing on gill health of farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) (18)	Fullskala behandling av tre merder (sjøtemp. 15,5 °C) med Thermolicer der behandlingstemperatur var på 33,9 °C. Prøvetaking 1-2 dager før, 1-2 dager etter og 8-9 dager etter behandling. Resultatene viste relativt lav forekomst av påvirket gjellevev, der det ble påvist noe økt forekomst av gjellevev med vaskulære og hyperplastiske lesjoner (< 2 % av vevet) og noe økt forekomst av patogener (bl.a. Ca. Branchiomonas cysticola) og økt genuttrykk i gener involvert i cellestress, betennelse og reparasjon.
Effekt av termisk avlusing på gjellehelse hos laks: Hos patogenfri laks og i kommersiell produksjon på Vestlandet (17)	Effektene av termisk avlusing på gjellehelsa til laks ble studert på tre lokaliteter i kommersiell produksjon og underforsøk med termisk behandling av patogenfri atlantisk laks (snittvekt rundt 235 g).  Fisken i smitteforsøket var sedert med Aqui-S før behandling med varmt vann (34 °C), laksen holdt seg rolig de ti første sekundene, men de siste 20 sekundene sprellet fisken mye.  Vurderingene av effektene av termisk avlusing på gjellehelse ble gjort ut fra synlige gjelleforandringer, dødelighet, lusetall, histologisk score og patogenbelastning i gjeller og nyrevev før, under og etter termisk avlusing. Resultatene viste at verken patogenbelastingen eller histopatologiske forandringer i gjellevev ble påvirket negativt av termisk avlusing, men trolig kan dårlig gjellehelse i forkant av behandling føre til forøket dødelighet.
Comparison of nonmedicinal delousing strategies for parasite (Lepeophtheirus salmonis) removal efficacy and welfare impact on Atlantic salmon (Salmo salar) hosts (9)	I et laboratorieforsøk ble effekt og påvirkning av fiskevelferd ved mekanisk, termisk og ferskvannsavlusing, alene eller i kombinasjon undersøkt. Håndtering av fisk førte til redusert velferd hos både kontroll- og behandlingsgrupper. Det ble brukt en forenklede versjoner av FISHWELL og LAKSVEL protokoller til å evaluere velferd for parameterne hud skade (sår, skjelltap og hudblødning), snute skade, øye skade (skade, blødning og transparenthet) og finne status. Resultatene tyder på at behandlingene var akutt stressende for fisken, men ingen av behandlingene førte til langvarige effekter på neuroendorkrine parametere eller langvarig nedsatt stressmestring. Fiskegruppen som ble behandlet med termisk med behandlingsvann på 34 °C var den eneste gruppen med lavere kondisjonsfaktor og vekst, noe som støtter at termisk behandling på 34 °C påvirker velferd i større grad sammenlignet med andre behandlinger.
Effekter av behandling mot lakselus, amøbegjellesykdom (AGD) og notrengjøring på gjellehelse hos laks i oppdrett (FHF-901514)	Eksperimentell termisk behandling av fisk uten påviste patogener og uten trenging, førte ikke til dødelighet eller redusert gjellehelse hos laks. I felt kan høy tetthet av gjellepatogener eller virusinfeksjoner som SAV, PMCV eller PRV 1 føre til forøket dødelighet i forbindelse med termisk behandling. Det anbefales å gjennomføre screening i forkant av behandling. Termisk behandling av regnbueørret ga høy dødelighet.  Resultatene fra Immunologiske responser indikerer at bruk av termisk avlusing i felt har en omfattende effekt på regulering av immunsystemet, mens tilsvarende undersøkelser i laboratorieforsøket ikke kunne reprodusere en slik effekt. Det kan derfor se ut som om temperatursjokket i seg selv ikke er driver av den observerte effekten, men at det er andre faktorer relatert til smittestatus i anleggene, trenging og pumping av fisken, som er av betydning.
Avlusning kobles til utbrudd av pasteurellose hos oppdrettslaks (19)	Tilgjengelige avlusingsdata ble benyttet til å undersøke sammenhengen mellom ulike avlusingsmetoder og påfølgende utbrudd av pasteurellose hos laks ble termisk og mekanisk avlusing statistisk koblet til en tydelig økt risiko for utbrudd av pasteurellose. Resultatene viste at dersom det var gjennomført en termisk avlusning, økte det oddsen for påvisning av Pasteurella den påfølgende måneden med 177 prosent, mens oddsen økte med 164 prosent ved behandling med mekansisk måneden før.
Declining size-at-harvest in Norwegian salmon aquaculture: Lice, disease and the role of stunboats (22)	Bløggebåter har de senere årene i økende grad blitt brukt i forbindelse med ikke-medikamentelle avlusinger i Midt- og Vest-Norge. Bløggebåter er slaktebåter med avlivings-, bløgge- og kjøleutstyr som er foretrukket under nødslakt. Mattilsynet er generelt positive til bløggebåter og ser fordeler ved bruk som kan være bra for fiskevelferden, samtidig uttrykker de bekymringer angående bruk underveis i avlusingsoperasjoner. Bekymringene går blant annet på at bruk av bløggebåt kan skjule dødelighet under avlusingsoperasjoner, siden dødsfall rapporteres som slakt i stedet for behandlingsdødelighet (21). En studie som blant annet analyserer bløggebåtenes posisjon sammenlignet med avlusingsoperasjoner, finner at bløggebåter ser ut til å være «standby» under avlusinger, og at tilstedeværelse av bløggebåt predikerer lavere slaktestørrelse samt at slakting i behandlingsmåneder predikerer noe høyere dødelighet. Disse resultatene støtter opp under Mattilsynets bekymringer angående mulig underrapportering av dødelighetstall og at bruk dermed kan gå utover fiskevelferd.