Beste praksis

Effekt
Litteratur og erfaringsinnhentingen viser at effekt av skjørt er varierende mellom lokaliteter. Enkelte aktører rapporterer om svært god effekt, med eksempler på lokaliteter hvor første avlusing utsettes eller at totalt antall avlusinger reduseres. Samtidig har andre aktører erfart liten til ingen effekt ved bruk av skjørt. De positive resultatene fra flere studier viser at skjørt kan gi god beskyttelse mot påslag av lakselus, der forholdene for bruk av skjørt er optimale. Lengde på skjørt kan ha betydning for effekt, der det i noen studier er vist at 10 meter dype skjørt gir bedre effekt enn 6 meter skjørt (3). I et annet studie ble det ikke funnet forskjeller mellom ulike dybder (4). For å vurdere hvilke lokaliteter som er egnet for bruk av skjørt, bør en være godt kjent med miljøparametere som strømstyrke, eksponering, oksygenforhold og salinitet. Logging og analysering av data over flere generasjoner med fisk, har gitt næringen god erfaring om hvor skjørt fungerer og ikke. 

Miljøforhold
En av de største utfordringene med bruk av skjørt, er å opprettholde god vannkvalitet inne i skjørtene. Hvordan skjørt skal brukes må tilpasses forholdene på lokaliteten, der de viktigste parameterne som må vurderes er strømstyrke, oksygen, saltholdighet og eventuelle gradienter. Både temperatur- og saltholdighetsgradienter kan forårsake tetthetsforskjeller i vannsøylen. Når det dannes en grenseflate mellom to vannlag som har ulik tetthet kalles det en pyknoklin. Væsken som har lavest massetetthet vil plassere seg øverst i vannsøylen. Vann med høy saltholdighet eller vann med lav temperatur har høy massetetthet (densitet) og vil plassere seg under vann med lavere saltholdighet eller høyere temperatur. Tetthetsforskjeller i vannsøylen kan føre til at vertikal miksing mellom vannlagene reduseres (1). En studie med vertikal måling av løst oksygen og hydrografiske målinger utført på to lokaliteter med skjørt, viste stor forskjell på oksygennivå. På den ene lokaliteten var det pyknoklin og oksygennivåene varierte med dybden og styrken på pyknoklinen, mens på den andre lokaliteten, som ikke hadde saltholdighets-, temperatur- eller tetthetsgradient, hadde høye oksygennivåer gjennom forsøket. Dataene fra disse to hydrografisk forskjellige lokalitetene viser at interaksjonen mellom skjørt og lokale forhold kan påvirke oksygennivået (5). Vannet kan også ha forskjeller i tetthet inni og utenfor skjørtet og dette kan trolig føre til deformasjon av skjørtet, enten ved at skjørtet blir presset utover, eller innover der det gir noten tønne- eller timeglassfasong hvor begge drar opp skjørtekanten. Miljøforhold som sterk strøm kan føre til at skjørt deformeres og kan gi slitasje på not, og dette bør risikovurderes før bruk av skjørt. 

Fiskevelferd
Flere studier viser at bruk av skjørt kan påvirke oksygennivåene i merd (1,5–8). Erfaringer fra næringen samsvarer med litteraturen, og også med en tidligere erfaringsinnhenting, der oksygen ble vurdert som en risikofaktor, og spesielt med økende biomasse (8). Før og ved bruk av skjørt, bør oksygennivå gjennom hele døgnet logges. Laks svømmer ofte grunnere om natten, som igjen kan gi høyest biomasse og oksygenforbruk i skjørtevolumet om natten. På dagtid kan også biomassen være høy pga fôringsaktivitet. Logging og evaluering av data i forbindelse med bruk av skjørt, kan også bidra til at skjørt benyttes på de mest egnede lokalitetene for god velferd og effekt. 

Redusert flyt av vann grunnet bruk av skjørt kan føre til at partikler, amøber og alger akkumuleres inni skjørtet, noe som kan påvirke gjellehelse (9). Flere har også erfart at bruk av skjørt kan påvirke gjellehelse negativt. I en studie ble det vist at svingninger til moderat hypoksi førte til at akselerasjon av AGD sykdom (10). På Vestlandet har flere aktører redusert bruken av skjørt, grunnet risikoen for gjellesykdom. Det anbefales å heve skjørtene ved vedvarende eller gjentagende oksygendropper, gjellesvake fiskegruppe eller ved påvisning av AGD. Videre er det observert at skjørt kan ha negativ effekt ved sårutfordringer. Samtidig er det vist i forsøk og erfart at skjørt kan ha en positiv effekt mot perlesnormanet og påfølgende skader. Det er behov for mer kunnskap om skjørt og påvirkning av fiskehelse og -velferd, da spesielt gjellesykdom og utfordringer med sår.