Strategier mot lakselusStrategiske tiltak mot lakselus
Utfordringer med lakselus vurderes å være en av de største velferdsutfordringene i oppdrettsnæringen. For å redusere utfordringene kan en samlet strategi for valg av tiltak mot lus på områdenivå gi et bedre samlet resultat i et område enn om hvert enkelt selskap eller lokalitet utelukkende følger sin egen strategi. Det stilles enkelte krav til en slik overordnet plan/strategi mellom flere oppdrettere i et område i Lakselusforskriften § 4. Typiske målsetninger i strategiarbeidet vil være reduksjon av samlet luseutskillelse fra området, redusert behandlingsfrekvens, ivaretagelse av følsomhet for legemidler og metoder over tid, samt mindre utveksling av utstyr mellom anlegg. Om strategien gjør at en oppnår målsetningene vil dette kunne resultere i lavere smitteutskillelse i og fra området, lavere biosikkerhetsrisiko og forbedret velferd både på kort og lang sikt.
Her er en oversikt over aktuelle strategiske tiltak som bør prioriteres ut fra områdespesifikke forhold og inngå i en samordnet strategi:
| Soner og vannslektskap | – Koordinert: utsettsstrategi, driftstid og brakklegging – Hensiktsmessige branngater basert på hydrodynamisk slektskap |
| Kortere produksjonstid i sjø | – Utsett av storsmolt – Barnehagedrift med flytting av fisk mellom områder – Deler av produksjonen i lukket/semilukket/skjermet system – Utslakting ved lavere slaktevekt |
| Lavutslipps og lukkede systemer | – Semilukket, lukket og nedsenket drift |
| Forebyggende og kontrollerende metoder | Metoder som reduserer kontakt mellom luselarver og laksefisk – Skjørt og skjermende tiltak – Lusefeller – Strøm – Ultralyd – Rensefisk – Laser |
| Behandlingsstrategier | – Lavere tiltaksgrense for å igangsette behandling – Effektive behandlinger slik at lokalitetsbehandlingstid reduseres – Godt utstyrt ve–rktøykasse med tilgang til hensiktsmessige metoder – Tilstrekkelig kapasitet – Bruk av effektive IMM-metoder eller legemidler med høy effekt på riktig tidspunkt |
| Samordning og informasjonsutveksling | – Samordning av tiltak i strategiske perioder – Samarbeid om kapasiteter – Utveksling av informasjon angående forebyggende effekt, behandlingseffekt, oppsamlingsmetodikk, resistensutvikling og tilsvarende – Planlegging og evaluering av felles strategier |