Beste praksis

Effekt
Studier viser at mekanisk behandling gir best effekt på bevegelige stadier, noe som samsvarer med erfaringene fra næringen. For kjønnsmodne stadier av hunnlus, viser litteraturen noe varierende effekt, dette samsvarer delvis med erfaringene fra næringen som tilsier at effekten på kjønnsmodne er dårligere enn på bevegelige, og enkelte har erfart spesielt dårlig effekt på kjønnsmoden lus som sitter bak gattet. Dette støttes også av en studie som ser på plasseringen av de ulike lakselusstadiene i ulike soner på laksekroppen (1). Det er ulike erfaringer i næringen om hvorvidt mekanisk avlusing har effekt på fastsittende stadier, og det er lite litteratur som ser på effekten av metodene på fastsittende. 

På bakgrunn av dokumentasjon og erfaringer vil det være mest hensiktsmessig å bruke mekaniske metoder når det er bevegelige lusestadier som dominerer. Metoden er også et godt alternativ når lusa er tilpasset høy sjøtemperatur, og det derfor kan være vanskelig å oppnå god effekt med termiske metoder. 

Velferd
Erfaringer og litteraturen tilsier at mekaniske metoder kan føre til skade på gjelle, hud og skjelltap, samt gi forøket dødelighet (2–8). Mange opplever at mekanisk avlusing er mer skånsom enn termisk avlusing så lenge sjøtemperaturen ikke er lav, og at mekaniske behandlinger kan være et skånsomt alternativ på fisk med nedsatt helsestatus. Det er også påvist sammenheng mellom mekaniske behandlinger og påvisning av patogene bakterier i etterkant (9). 

Uavhengig av fiskens helsestatus skal det i forkant av en planlagt mekanisk avlusing, gjøres en helsevurdering av fisken av fiskehelsepersonell, som inkluderer vurdering av skinnhelse, temperaturforhold, tidligere behandlinger,  fiskestørrelse og generell helsestatus, samt oppgi tydelige avbruddskriterier. Erfaringer tilsier at det er økt risiko for sårutvikling ved bruk av mekaniske metoder når sjøtemperaturen er synkende fra 7-8 °C. Under behandling må spyletrykk justeres etter effekt og påvirkning på ytre velferdsparametre, spesielt skjelltap og slimlag. Det er viktig å ta hensyn til oksygenbehov under trenging og varighet av stresspåkjenningen. Risikoreduserende tiltak må vurderes, dette kan eksempelvis være bruk av sedasjon, små kast for å redusere trengetid, justeringer av innstillinger og tilsetning av oksygen. Ved sedasjon er det viktig å være oppmerksom på dosering ved bruk under metoder som krever at fisken opprettholder likevekt (FLS/Hydrolicer), da for høy dosering kan føre til at fisken kommer feil inn i avlusingsenheten, og dette kan gå utover effekt og velferd. Det er lite litteratur som omhandler gjentatte behandlinger med mekaniske metoder, men det er godt dokumentert at metodene har negativ effekt på skjell- og hudlag, og det er dermed rimelig å anta at gjentatte behandlinger vil være en ytterligere påkjenning. 

Bruk
For å få et godt avlusingsresultat er det viktig at behandlingsenheten er godt innkjørt og at personellet har erfaring, samt at lusetallene før behandling ikke er for høye.  

Mekanisk avlusing må brukes i henhold til hvilke fiskestørrelser metoden er dokumentert for og etter hvilke størrelser den enkelte behandlingsenhet er designet for. Basert på erfaringer anbefaler det ikke å bruke mekaniske metoder på fisk under 1-1,5 kg. Det er viktig å kjenne godt til det enkelte avlusingsfartøyet, og det bør være utviklet egne prosedyrer for hvert enkelt fartøy som beskriver spyletrykk og hastighet med hensyn på fiskestørrelse og helsestatus. 

Biosikkerheten må hensyntas ved grundig rengjøring av utstyr mellom behandlinger og eventuelt mellom merder ved ulik sykdomsstatus i disse. Det er erfart at fiskerester kan legge seg inni spylekamrene på mekaniske enheter, og påvirke effekt, samt medføre risiko for overføring av smitte om de ikke rengjøres grundig før neste oppdrag.