Brukserfaringer fra næringen

Det erfares at ferskvannsbehandling kan benyttes på alle fiskestørrelser. Ren ferskvannsbehandling fører til mindre håndtering av fisken sammenlignet med ferskvann i kombinasjon, men lengre holdetid kan øke risikoen for suboptimal vannkvalitet. Mange erfarer at kombinasjonsbehandling med ferskvann er mindre belastende enn ren termisk eller mekanisk, og derfor gir mindre stress som fører til en raskere normalisering av appetitt etter håndtering. Dette settes blant annet i sammenheng med vanntemperaturen i termisk enhet eller mekanisk komponent som kan justeres ned. Kombinasjonsbehandling med ferskvann og termisk trekkes spesielt frem som gunstig om høsten da man kan oppnå god effekt på lavere temperatur i varmtvannet enn ved ren termisk avlusing. Ferskvannsbehandling eller kombinasjonsbehandling med ferskvann vurderes å være en foretrukket metode når fisk skal behandles mot både lakselus og AGD. 

Det er viktig å ha god kontroll på vannkilden. Det benyttes både vann direkte fra vannkilden og/eller fra ferskvannsbasseng som vannkilde. Noen sper på med erstatningsvann underveis i behandlingen, enten fra gjenbrukt vann som holdes i såkalte biomassetanker/buffertanker eller at vann produseres fra avsaltet sjøvann, RO (revers osmose)-vann. Det er noe ulik praksis for overvåking av vannkvalitet i vannkilden. Noen tar ut jevnlige vannprøver, samt prøveuttak i risikoperioder som for eksempel ved flom. Andre tar ut prøver sporadisk. Ved bruk av ferskvann fra basseng i sjø kan ROV benyttes for å undersøke om det er sediment på bunn eller annet uønsket som for eksempel død fisk. Om vannet har stått lenge eller om det har vært urolig vær med fare for innblanding av sjøvann bør man være ekstra oppmerksom, og vurdere å bytte vannet ut med nytt ferskvann. I ferskvannsbasseng som blir hyppig brukt kan utfordring med oppsamling av materiale på bunnen være mindre utfordrende, spesielt om brønnbåtene tømmer reservoaret når de henter vann. I etterkant av fylling av vann inn i brønnbåten tilsettes det i mange tilfeller silikat, dette for å binde metaller i vannet. Det er også vanlig å tilsette buffer i forkant av lasting. Noen fyller også på med buffer i forbindelse med gjenbruk av behandlingsvann. 

Det er ulik praksis på hvilken temperaturforskjell (delta) mellom ferskvann og sjøvann som benyttes. Noen har som praksis å kjøle ned behandlingsvannet, hvor noen kjøler ned til 6 °C og andre mellom 8-10 °C. Andre forholder seg til delta mellom ferskvann og sjøvann på 2 eller 3 °C. Kjøling av behandlingsvann i brønn kan benyttes for å oppnå bedre effekt med en lavere temperatur i thermoliceren under kombinasjonsbehandling. Andre har erfart at ved å kjøle ferskvannet 3-5 °C blir fisken roligere, tåler behandlingen bedre og får høyere overlevelse. I tillegg kan vannkvaliteten også bli bedre når vannet kjøles ned. 

Det er vanlig å gjenbruke behandlingsvannet, vanligvis mellom 2 og 3 ganger avhengig av vannkvalitet. I forbindelse med gjenbruk overvåkes CO₂, TAN (Total ammonium nitrogen) og sikt. Grenseverdi for TAN i mg/L ved gjenbruk varierer mellom respondenter fra 2 til 5. Dårlig sikt kan føre til at det er vanskelig å overvåke fisken under behandling. For bedre overvåkning av fisken under ferskvannbehandling kan ROV benyttes både til å overvåke fisken, men også eventuell dødelighet underveis i behandlingen. Erfaringen er at fisken ikke reagerer negativt når ROV brukes til overvåkning i brønn. 

Anbefalingene om bruk av ferskvann oppfattes av flere som utfordrende. Det blir for eksempel vist til Mattilsynets veileder for behandling med ikke-medikamentelle metoder, hvor tre behandlinger i løpet av et år vurderes som ulovlig. Det er per i dag få tilgjengelige behandlingsalternativer, spesielt for liten fisk og fisk med nedsatt helsestatus. I tilfeller der fiskegrupper har AGD, samt at det er behov for behandling grunnet lakselus er det behov for å kunne benytte ferskvannsbehandling for å hensynta fiskehelse og- velferd. Anbefalingene til Mattilsynet bygger på bekymringen om at bruk av ferskvann til behandling mot lakselus kan føre til at lakselusen får økt toleranse for lav salinitet.