Litteratur	Effekt
The use of freshwater to control infestations of the sea louse Lepeophtheirus salmonis on Atlantic salmon Salmo salar L. (8)	Under tidlige forsøk med ferskvannsavlusing ble 5200 laks med gjennomsnittsvekt på 4,4 kg lastet inn brønnbåt og fordelt på to brønner der den ene brønnen var fylt med ferskvann (0.16 ppt) og den andre med sjøvann (33.7 ppt). Fisken ble holdt i 3-4 timer før utpumping og lusetelling.  Det var en klar reduksjon i lusetall i begge grupper sammenlignet med førtelling. Laks fra sjøvannsbrønn hadde en prosentvis reduksjon på 47 % på fastsittende, 59 % for bevegelige og 31 % for kjønnsmodne hunnlus. Totalreduksjon for laks fra sjøvannsbrønn var på 51 %.  Laks fra ferskvannsbrønnen hadde en prosentvis reduksjon på 100 % for fastsittende, 97 % for bevegelige og 92 % for voksne hunnlus. Total lusereduksjon for alle stadier for ferskvannsbehandlet laks var på 96 %. Studien viser at ferskvann har potensiale for å benyttes som effektivt avlusingstiltak. Videre uttesting med holdetid mellom 120 og 190 minutter ga 98 % effekt på fastsittende, 90 % på bevegelige og 91 % på kjønnsmodne hunnlus. Deretter ble det gjennomført en studie med holdetid mellom 35 og 135 minutter, der reduksjon av lakselus ble på 100 % for fastsittende stadier, 78 % for bevegelige stadier and 86 % for kjønnsmodne hunnlus.
Early-stage sea lice recruits on Atlantic salmon are freshwater sensitive (9)	Det første stadiet av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) som fester seg på laksen, kopepoditter, hadde 96-100 % dødelighet etter 1 time i ferskvann. Døde kopepoditter kunne sitte festet til laksen opp til en dag etter behandling. Senere stadier enn kopepoditter som er festet til laks er mer ferskvann tolerante og større stadier kan overleve opptil 8 dager. Saliniteten var under eller er lik 1 ‰ under forsøket.
Ikke-medikamentell kontroll av lus: sammenlikning av avlusingsmetoder på bakgrunn av forebyggende tiltak, avlusingseffekt, fiskevelferd og smittepotensial etter avlusing (SAMLUS) (10)	Data samlet inn fra totalt 1345 merdbehandlinger med SkaMik, Hydrolicer, Optilice og ferskvann i PO5, PO6 og PO7. I prosjektet ble det funnet en prosentvis effekt på 68 % mot bevegelige og 62 % mot kjønnsmoden umiddelbart etter ferskvannsbehandling (162 behandlinger). Undersøkelser av toleranse mot ferskvann indikerte i noen tilfeller at lus som har overlevd ferskvannsbehandling hadde noe høyere toleranse mot lave saliniteter enn lus som ikke har vært behandlet. Andre deler av resultatene støtter ikke dette. Også her var toleransen mot ulike saliniteter forskjellig mellom lus fra ulikt opphav. Ut studien var det ikke mulig å konkludere om lus utvikler økt toleranse mot ferskvannsbehandlinger. Eggstrenger som ble samlet inn etter 2 timer og 4 timer eksponering for ferskvann hadde betydelig dårligere klekking enn eggstrenger fra før behandling, og etter 6 timer i ferskvann eller lengre var det ingen av eggstrengene som klekket.
Without a pinch of salt: effect of low salinity on eggs and nauplii of the salmon louse (Lepeophtheirus salmonis) (11)	Målet med studien var å undersøke hvordan ferskvann og brakkvann påvirker klekking og tidlige stadier av lakselus. Eggstrenger som ble eksponert for ferskvann (0 ppt) i 0, 3 eller 5 timer, viste ingen klekking etter 5 timer og etter 3 timer var klekking 78 % lavere sammenlignet med sjøvannskontroll. Kortere behandlinger hadde lavere effekt på klekking. Eggstrenger som ble eksponert for brakkvann (7,5 ‰) viste ikke signifikant reduksjon i klekking og utvikling sammenlignet med sjøvannskontroll. Embryoer reagerer på lav salinitet på molekylært nivå ved å endre genuttrykk i flere gener. Klekkingen blir forsinket når eggstrenger blir utsatt for brakkvann (7,5 ‰). Nauplius 1 og II er sensitive for ferskvann, der mindre enn 5 minutters ferskvannseksponering fører til at skjellene ødelegges med påfølgende lekkasje av indre kroppsvæsker.
Comparison of nonmedicinal delousing strategies for parasite (Lepeophtheirus salmonis) removal efficacy and welfare impact on Atlantic salmon (Salmo salar) hosts (12)	I et laboratorieforsøk ble effekt og påvirkning av fiskevelferd ved mekanisk, termisk og ferskvannsbehandling, alene eller i kombinasjon undersøkt. Håndteringen i forsøket førte til reduksjon i antall lus og velferd i både kontroll og behandlingsgrupper. Av metodene som ble undersøkt hadde ferskvann eller ferskvann-kombinasjon best effekt. I første eksperiment runde ble det benyttet 20 timers holdetid i ferskvann og i andre runde ble det benyttet 4 timers holdetid. Gjennomsnittlig mengde lus i etterkant ferskvannsbehandling sammenlignet med før tall var på 8 %, til sammenligning hadde kontrollen 75 %. Det var noe bedre effekt av ferskvannbehandlingen med 20 timers holdetid sammenlignet med 4 timers holdetid, men forskjellen var ikke signifikant.
Estimated effectiveness of treatments against salmon lice in marine salmonid farming (13)	I studien ble effekt av ferskvannsbehandling modellert til 74 % basert på data fra 458 behandlinger i perioden 2017-2020. Modellering fra data i perioden 2013 til 2018 viste en effekt på 68 %.
Delousing Effect and Welfare Implications of Non-Medicinal Delousing Methods (14)	Effekt mot voksne hunnlus ble undersøkte basert på data fra PO5 og PO6 i perioden 2020 til høsten 2022. Det ble estimert at ferskvannsbehandling hadde median effekt ca. 72 % og gjennomsnittseffekt ca. 63 % (104 behandlinger) på voksne hunnlus.
The decline in sea lice numbers during freshwater treatments in salmon aquaculture (15)	Feltforsøk med fullskala behandlinger (5 merdbehandlinger på 3 lokaliteter) for å undersøke skjebnen til lakse- og skottelus under behandling med ferskvann. Det ble gjennomført tellinger 5 ganger i løpet av hver ferskvannsbehandling, en under trenging, 3 under behandling mens fisken var i brønn og en etter behandling. Det var størst reduksjon fra før behandling til første telling i brønn. Den raske reduksjon fra før behandling til første telling relateres til en kombinasjon av mekanisk effekt og ferskvannsbehandling. Effekten for lakselus var, for fastsittende 89 %, bevegelige 93 %, for voksne hanner 82 %, for voksne hunnlus uten eggstrenger 88 % og voksne hunnlus med eggstrenger 89 %. For skottelus var effekten 100 %.
A pedigree-based experiment reveals variation in salinity and thermal tolerance in the salmon louse, Lepeophtheirus salmonis (16)	I et eksponeringsforsøk i laboratoriet ble toleranse testet hos lus fra ulike «familier» med opphav fra Nord-Norge, Sør-Norge og hybrider av disse. Lus fra brakkvannsområde og fra område med høy salinitet ble tatt på lab og brukt i forsøk. Ulike familier ble brukt til å smitte fisk, og når lusa ble voksne, ble de utsatt for lav salinitet i 12 dager. Resultatene viser variasjon i overlevelse hos voksne lus og i klekking av larver mellom familier av lus. Det ble ikke funnet signifikant forskjell mellom lus som stammer fra brakkvann og fra høy salinitet. Dataen fra forsøket viser at det mulig er en genetisk variasjon i toleranse mot lave saliniteter hos lakselus.
The surveillance programme for resistance in salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) in Norway 2023 (7)	Veterinærinstituttet har overvåket resistens hos lakselus for ferskvann siden 2019. Bioassay utføres ved at levende bevegelige lus eksponeres for vann med seks forskjellige saliniteter (0, 1, 3, 7 og kontroll på 20 ppt) i 24 timer. Dødelighet av lus i bioassay var ikke signifikant forskjellig (signifikant nivå, P=0,05) mellom oppdrettsanlegg avhengig av deres historikk på ferskvannsbehandlinger i 2022 og 2023.  I 2023 viste resultatene signifikante interaksjoner mellom antall behandlinger med ferskvann og bioassay salinitet, der resultatene indikerte at lus tolererer bedre moderate reduksjoner i salinitet desto flere behandlinger lokaliteten har gjennomført de to siste årene. På laveste salinitet var dødeligheten av lakselus høy. Resultatene indikerte også at på lokaliteter der salinitet var lavere på dagen bioassay testen var utført tolererte lusen moderate reduksjoner i salinitet.
Sensitivity towards low salinity determined by bioassay in the salmon louse, Lepeophtheirus salmonis (Copepoda: Caligidae) (17)	Målet med studien var å finne salinitet i ppt som gir median overlevelse (EC50) etter 24 timers eksponering i ferskvann for kopepoditter og chalimus II, samt utvikle et bioassay for salinitetstoleranse hos ulike stadier av lakselus.  Det var signifikant forskjell i toleranse mellom noen av populasjonene for kopepoditter, mens det var ikke forskjell mellom populasjoner for preadulte. Alle stadiene av lakselus som ble undersøkt i denne studien viste høyere toleranse for lav salinitet enn det som er observert i tidligere studier. Regelmessig overvåking av toleranse foreslås.
Evaluating the potential for sea lice to evolve  freshwater tolerance as a consequence of freshwater treatments in salmon aquaculture (1)	I denne reviewartikkelen blir lakselusa sitt potensiale for å utvikle toleranse for ferskvann evaluert. Flere kriterier må være til stede for at seleksjon mot toleranse for ferskvann skal utvikles;  1) Arvelig genetisk eller epigenetisk variasjon for ferskvannstoleranse: En studie tyder på at det er genetisk variasjon, men studien var ikke konkluderende. Det er behov for mer forskning.  2) At parasitten har en metapopulasjons struktur og størrelse som er ledende for evolusjon: Lakselusens korte generasjonstid, samt tilfeldige befruktning uten noen form for seleksjon (panmictic) kan føre til raske evolusjonære prosesser i et stort område. Dette er tidligere erfart med utvikling av resistens mot flere av medikamentene som tidligere ble benyttet mot lakselus. 3) Svak eller ingen «kostnad» assosiert med å bære egenskapen genetisk: Det er usikkert hvilken «fitness-kostnad» ferskvannstoleranse potensielt har. Lakselus som er eksponert for lavere salinitet har et stort behov for energi for å opprettholde osmoregulering og katabolske prosesser. 4) Sterkt seleksjonspress for egenskapen: Seleksjonspresset er avhengig av lokalisasjon av laksen lusen sitter på. Lus som sitter på villfisk, vil utsettes for høyere seleksjonspress når villfisken går i brakkvannsområder eller elver. Det vurderes at utvikling av toleranse gjennom at lakselus blir eksponert for ferskvann gjennom villfisk er mindre viktig for seleksjonspress i Atlanterhavet.  Derimot stilles spørsmålet om ferskvannsbehandlinger utgjør et stort nok seleksjonspress til å føre til økt toleranse for lav salinitet. Det er behov for mer forskning for å undersøke variasjonen hos lakselus og mekanismene for ferskvannstoleranse.
Freshwater treatment of amoebic gill disease and sea-lice in seawater salmon production: Considerations of water chemistry and fish welfare in Norway (4)	I en studie ble lakselus telt før, etter håndtering og pumping og etter ferskvannsbehandling. Håndtering og pumping av fisken førte til en reduksjon på Chalimus på 77 %, preadulte på 30 % og voksen hunnlus på 14 %. Håndteringen førte dermed til en total reduksjon av alle stadier på 39 %. Ferskvannsavlusing i brønnbåt ga en total reduksjon av lakselus fra 7 lus i snitt per fisk før avlusing til 1 lus per fisk etter behandling.
Egg string hatching success, development to copepodids and tolerance to low salinities in salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) as a consequence of freshwater delousing (18)	Prøver ble samlet fra fire ferskvannsbehandlinger, og eggstrenger ble samlet før, og etter 2, 4 og 6 timer. Andelen eggstrenger som klekket var 97 % for prøvene tatt før behandling, 82 % klekket etter to timers og 41 % etter fire timers behandling. Eggstrenger behandlet med ferskvann i seks timer eller mer klekket ikke. Klekkesuksess (antall nauplier delt på estimert antall egg; %) ble undersøkt og resultatene viste høy suksess før behandling, og minkede med økende behandlingstid. For eggstrenger med 4 timers behandling var klekkesuksessen mellom 0 og 22 %. Kopepodittoverlevelse ble også undersøkt, der eggstrenger tatt før behandling viste 238 ± 118 kopepoditter, mens eggstrenger som ble eksponert for ferskvann i to timer produserte 63 ± 58 kopepoditter.
Delousing efficacy and physiological impacts on atlantic salmon of freshwater and hyposaline bath treatments (19)	Studien undersøkte avlusingseffekten og påvirkning av fiskenes fysiologi ved behandling med ferskvann og hyposalint vann (laget gjennom nanofiltreringsteknologi).  Det var fire primære behandlingsgrupper i studien: fisk med lakselus (Lepeophtheirus salmonis) ble holdt i sjøvann (prosedyrekontroller), behandlet i ferskvann (buffret med 1 % sjøvann) eller i hyposalint vann, mens en gruppe fisk uten lus ble behandlet i ferskvann. Ferskvannsbehandlingen hadde ingen tilsynelatende avlusningseffekt sammenlignet med sjøvannsgruppen, mens bare 5 % av lusene satt igjen på fisken etter 4-timers behandling med hyposalint vann.
Ver varsam med ferskvassbehandling mot lakselus og AGD (20)	Slik bør ferskvannsbehandling brukes:  Det må gå minst seks måneder mellom kvar behandling med ferskvann. Hvis lakselus blir utsett for behandling med ferskvann i to etterfølgende generasjoner, er det stor fare for at lakselus får økt toleranse for ferskvann. Dersom det går mer enn seks måneder mellom kvar behandling, er faren mindre for at lus i området blir tilstrekkelig eksponert til å utvikle økt toleranse. Hvis lakselusa får økt toleranse for ferskvann, skal ikke metoden brukes.  Ferskvannsbehandling forutsetter at en er forsiktig og følger godt med på behandlingseffekten.
onemodifisert vann som lusebehandling: effekt, fiskevelferd og resistens/adaptasjon (NANOLUS) 901876 (21)	Pågående prosjekt som har som mål å dokumentere avlusingseffekt, fiskevelferd og risiko for resistens og adaptasjon ved badebehandling i sjøvann som er ionemodifisert ved bruk av nanofiltrering. Bakgrunnen for prosjektet er at Ionemodifisert vann har også vist seg å ha bedre avlusingseffekt enn ferskvann og omvendt osmose (RO)-filtrert vann i flere tester.Det er videre et behov for dokumentasjon av fiskevelferd og avlusingseffekt av mellomsalinitets ionemodifisert vann i kommersiell skala. Avsalting kan være en løsning for å tilgjengeliggjøre behandlingsvann, og membranfiltreringen vil redusere risikoen betydelig for introduksjon av smittsomme agens og eksponering for metaller som kan frigis i blandsoner.
Ferskvannstoleranse hos lakselus (22)	Havforskningsinstituttet (HI) og Veterinærinstituttet (VI) svarer i dette brevet opp forespørselen fra Mattilsynet (MT) om å oppdatere kunnskapsstatus når det gjelder lakselus sin toleranse for ferskvann/ferskvann i kombinasjon, om at risikovurdering fra 2017 oppdateres på bakgrunn av ny kunnskap, en vurdering av dagens mulighet for følsomhetstester, samt vurderings av dagens overvåkingsprogram for ferskvannstoleranse. Oppsummert eksisterende kunnskap viser at lakselus ikke vil utvikle seg til å kunne gjennomføre sin livssyklus i ferskvann. At det ikke er indikasjoner på økt behandlingsresistens i perioden 2013 til 2020. Det observeres forskjeller i toleranse og adferd for vann med lavere saltholdighet i lakselus som er innsamlet fra felt og mellom feltinnsamlet versus laboratoriestammer, samt at eksperimentell behandling av lakselus med vann med lavere saltholdighet fører til en økt toleranse.
Ferskvannsbad etterfulgt av behandling med temperert sjøvann som behandling mot lakselus (23)	I et feltforsøk ble ferskvann med påfølgende termisk sammenlignet med termisk behandling. Gruppen behandlet med Thermolicer hadde en prosentvis reduksjon på 67,4 % på bevegelige lus og 81,7 % på kjønnsmodne lus. Gruppen behandlet med ferskvann med påfølgende termisk hadde en prosentvis reduksjon på 92,2 % på bevegelige lus og 100 % reduksjon på kjønnsmodne lus. Fiskegruppene ble fulgt i to uker etter behandling.
Dokumentasjon av fiskevelferd under avlusing med ferskvann og Thermolicer (24,25)	I to feltforsøk (8 merder, laks ca. 1 til 5 kg) ble effekt og fiskevelferd vurdert i forbindelse med kombinasjonsbehandling med ferskvann (3-5 timer holdetid) etterfulgt av Thermolicer eller Optilicer. Effekten av kombinasjonsbehandling var 94-97 % for bevegelige lus og 96-98 % for kjønnsmodne lus, selv når behandlingstemperatur var 4-8 grader under kontrollbehandling med kun termisk enhet.
Effekt og fiskevelferd ved avlusing med «Freshwell» (26)	Metoden «Freshwell» ble gjennomført i brønnbåt og innebærer to timer behandling i nedkjølt ferskvann, etterfulgt av lossing over Wellfighter spyleenhet. Gjennomsnittlig effekt på fastsittende, bevegelige og kjønnsmodne stadier av lus var henholdsvis 99 %, 94 % og 92 %.
Effekter av behandling mot lakselus, amøbegjellesykdom (AGD), og notrengjøring på gjellehelse hos laks i oppdrett, FHF prosjektnummer 901514 (27)	Avlusing med ferskvann med påfølgende termisk ble fulgt på 3 anlegg i perioden 2021 til 2022. Ferskvannet var nedkjølt (6-8,5 °C, 4 t) og etterfulgt av termisk behandling   (temp 28-30 °C). I forkant av behandling var det gjennomsnittlig 1,6-8,6 bevegelige lakselus per fisk før behandling, og i etterkant 0,8-0,9 bevegelige lakselus etter 11- 15 dager.

Studier viser at lakseluslarver (Nauplius 1 og II) er sensitive for ferskvann, der mindre enn 5 minutters ferskvannseksponering fører til at skjellene ødelegges med påfølgende lekkasje av indre kroppsvæsker (11). Det første stadiet av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) som fester seg på laksen, kopepoditter, hadde 96-100 % dødelighet etter 1 time i ferskvann. Døde kopepoditter kunne sitte festet til laksen opp til en dag etter behandling. Senere stadier enn kopepoditter som er festet til laks er mer tolerante for lav salinitet (11). Flere studier viser likevel at ferskvann har god effekt mot fastsittende stadier, hvor de finner mellom 77 %  og 100 % effekt (4,8,15). 

Effekt av ferskvannbehandling mot lakselus varierer, og det ses forskjeller mellom studier i laboratoriet og feltstudier. Det er også vist at hyposalint vann kan gi bedre effekt mot lakselus sammenlignet med ferskvann (19). I noen studier er det vist at effekten av mekanisk håndtering som trenging, fisk mot fisk og pumping påvirker avlusingsresultatet. I en studie førte håndtering og pumping til 39 % reduksjon i lusetall (4).  Effektstudier av ferskvannsbehandling i mindre feltforsøk har vist effekt mellom 78 og 100 % (8,9,15). I senere studier som er basert på større datasett er effekt av ferskvannsbehandling estimert til 61-93 % (10,13,14). I de fleste studier er effekten på bevegelig lus bedre enn på kjønnsmoden hunnlus. Studiene er basert på lusetall rett i forkant av behandling og lusetelling rett etter, data for en eventuell tilleggseffekt mangler. 

Ferskvann (0 ‰) har effekt på klekking av eggstrenger. I en studie ble eggstrenger samlet inn etter 2 og 4 timers eksponering for ferskvann. Disse hadde betydelig dårligere klekking enn eggstrenger fra før behandling. Etter 6 timer i ferskvann eller lengre var det ingen av eggstrengene som klekket (10).I en annen studie ble eggstrenger eksponert for ferskvann (0 ‰) i 0, 3 eller 5 timer. Det var ingen klekking etter 5 timer og etter 3 timer var klekking 78 % lavere sammenlignet med sjøvannskontroll (11). 

Det er bekymring om lakselus kan utvikle toleranse mot lav salinitet. En studie har funnet at det er en mulig genetisk variasjon i toleranse mot lave saliniteter hos lakselus (16,17). Overvåkningsprogram for ferskvannstoleranse viste at dødelighet av lus i bioassay ikke var signifikant forskjellig (signifikant nivå, p= 0,05) mellom oppdrettsanlegg avhengig av deres historikk på ferskvannsbehandlinger i 2022. I 2023 viste resultatene imidlertid signifikante interaksjoner mellom antall behandlinger med ferskvann og høyere toleranse for vann med moderat redusert salinitet. Resultatene indikerte at lus tolererer bedre moderate reduksjoner i salinitet desto flere behandlinger lokaliteten har gjennomført de to siste årene. På lave saliniteter, <3 ‰ som er det som benyttes under reelle behandlinger, var imidlertid dødeligheten av lakselus høy. Det var på de litt høyere salinitetene (cirka 5-7 ‰) at det så ut som det var en korrelasjon mellom gjentatte behandlinger og økt toleranse (7). I prosjektet SAMLUS var det ikke muligå konkludere om lus utvikler økt toleranse mot ferskvannsbehandlinger (28). Det er sett at kopepoditter som kom fra lus som var behandlet med ferskvann i 4 timer hadde økt toleranse for lav salinitet kontra lus som var behandlet i 0 eller 2 timer. Resultatene fra forskning så langt indikerer at det i noen tilfeller er økt ferskvannstoleranse i etterkant av behandling, samt at denne økte toleransen også kan påvises i neste generasjon (29).